Vi betrakter verden
Danske presters syn på moralen
◆ Flere prester og teologer i den danske folkekirke avviser Bibelens gode morallov og går inn for at hvert enkelt menneske skal stille opp sin egen moralnorm. Prost Harald Sandbæk fra Holmens Kirke i København har uttalt: «Enhver må selv finne sin moral. . . . Hvis man søker i Det nye testamente etter morallover, så leter man forgjeves.» I artikkelen «Moral og/eller kristendom», som sto i Vedbæk-Gl. Holte Kirkehilsen, skriver pastor Günther Hintze at «de livsnormer og leveregler som finnes i Bibelen, ikke er det egentlige i kristendommen, men at slike må skapes på ny og på ny, avhengig av tid og sted og av hvem som skal bruke dem». Pastor Carl Blem har skrevet i Rødovre Avis: «Kirken kan bare si én ting til tidens moralforvirring: Dine synder er deg forlatt. Det er kirkens eneste mening om ungdom og moral, og seksualliv og pessarer og samliv før ekteskapet: Deres synder er dere forlatt. . . . det er ingen autoritet som kan si hva som er rett; man må selv velge sin autoritet og bøye seg for dens moral.» Professor i teologi P. G. Lindhardt, som er knyttet til Århus universitet, har skrevet: «De vil forstå at når man har den oppfatning av kristendommens moral at den består i personlig ansvar og intet annet, vil man ikke kunne argumentere imot samliv mellom ugifte ut fra kristendommen, og alt hva man har sagt og sier angående dette, er etter min mening det rene vås.» Bibelens moralnormer er imidlertid meget klare, og de synspunkter som er nevnt her, er fullstendig i strid med dem.
Utviklingslæren er ulogisk
◆ I en melding som ble gitt på et møte i en amerikansk, vitenskapelig forening, sa professor John N. Moore fra Michigan State University at Darwins evolusjonsteori er «mer ulogisk enn biologisk». Han hevdet at det ikke finnes noe vitenskapelig grunnlag for denne teorien. Han kalte den en «svermerisk religion» og ikke en vitenskap. Han mener at en bør framholde utviklingslæren som en teori og ikke framstille evolusjonen som en kjensgjerning.
Høy alder
◆ En amerikansk professor som har studert befolkningen i den autonome sovjetrepublikken Abkhasia, har oppdaget at det er mange der som lever et aktivt liv til tross for at de er over 90 eller over 100 år gamle. En annen forsker fant ut at i en gruppe abkhasere på over 90 år kunne omkring 40 prosent av mennene og 30 prosent av kvinnene lese eller tre i en nål uten å bruke briller. Over 40 prosent av dem hadde en forholdsvis god hørsel. I forbindelse med en undersøkelse som strakte seg over ni år, og som omfattet 123 personer på over 100 år, ble det ikke rapportert et eneste tilfelle av sinnssykdom eller kreft. Den gruppen av 100-åringer som var med i denne undersøkelsen, arbeidet fire timer hver dag i jordbruket. En mener at det at disse menneskene oppnår en så høy alder og fortsetter å være i virksomhet, ikke bare skyldes arvelige faktorer, men også kulturelle faktorer. Noe av det som ble nevnt, var både enkeltindividets og gruppens gode normer for oppførsel, deres friluftsliv og liv som jordbrukere, den gode disiplin, det faktum at de gamle fortsatte å være til nytte både i sitt arbeid og for de yngre, som henvendte seg til dem for å få råd og veiledning, og det at det i det abkhasiske samfunn er slik at det med høyere alder følger større anseelse.
Fjerning av tatoveringer
◆ Dr. F. W. Crittenden jr., som er hudlege i den amerikanske marine, har funnet fram til en enkel metode til å fjerne uønskede tatoveringer. Han gnir tatoveringen med salt. Han bruker fuktige, sterile kompresser som er dyppet i salt, og gnir tatoveringen til det begynner å blø. Det ytterste hudlaget blir derved fjernet, og væskene som siver ut, fører med seg fargestoffene i tatoveringen. Såret blir forbundet, og det dannes en skorpe over det. Når skorpen faller av, kan en se et avtrykk av tatoveringen på den.
Boring ved hjelp av varme
◆ Atomforskere ved Los Alamos vitenskapelige laboratorium i USA har oppfunnet et bor som kan bore huller i granitt ved hjelp av varme. Da boret ble prøvd, trengte det over tre og en halv meter inn i fast fjell. Granitten smelter når boret blir presset inn i den og baner seg vei med en hastighet på trekvart meter i timen. Den varme spissen av boret blir presset inn i granitten med et trykk på flere tonn. Den steinmassen som smelter, blir trengt inn i porer og sprekker i granitten, og noe av den flyter tilbake mellom boret og veggene i hullet. Deretter størkner den og danner et ugjennomtrengelig, glassaktig lag langs sidene. Dette laget er så sterkt at det ikke er nødvendig å fore veggene med sement. En håper at det skal bli mulig å framstille et bor som er stort nok til at en kan lage tunneler på denne måten.
På vei mot Jupiter
◆ I begynnelsen av mars sendte amerikanerne opp en romsonde, Pioneer 10, på en reise til planeten Jupiter. Den vil bruke nesten 22 måneder på den lange ferden. Etter at sonden har sendt data om Jupiter tilbake til jorden, vil den fortsette videre ut i verdensrommet og således bli den første gjenstand laget av mennesker som forlater vårt solsystem. På sin ferd mot Jupiter må sonden passere det såkalte asteroidbeltet, noe som vil ta seks måneder, og vitenskapsmennene mener at det er 90 prosent sjanse for at den skal komme uskadd igjennom dette beltet. I tilfelle sonden en gang skulle bli oppbrakt av intelligente vesener, har en utstyrt den med tegninger og vitenskapelige symboler som forteller hvor og når den ble skutt opp, og hva slags vesener som sto bak.