Tilfredshet — en juvél

EN JUVÉL er vakker og kostbar og må verdsettes høyt. Ikke alle juvéler er til å ta og føle på. Ikke alle er edelsteiner. Egenskapen tilfredshet kan for eksempel også omtales som en juvél. Den er også vakker og verdifull og blir høyt verdsatt.

Tilfredshet er imidlertid en juvél som blir stadig sjeldnere i vår tid. Det ser ut til at jo mer folk har, jo mindre tilfredse er de. President Nixon beklaget seg over sitt folk og sa følgende: «Jeg tror ikke at et land noen gang har hatt mer og satt mindre pris på det.» — New York-bladet Times Magazine, 21. november 1971.

Dette forholdet ble belyst i en dokumentarfilm som ble sendt over en kjede av ledende amerikanske fjernsynstasjoner i 1971 under tittelen: «. . . Men hva vil skje hvis drømmen går i oppfyllelse?» Filmen skildret «en amerikansk families misnøye» og fortalte en beretning fra det virkelige liv om en framgangsrik visedirektør for en bank som bodde sammen med sin hustru og deres tre barn i en rik forstad til Detroit. Det ble sagt at de hadde «et kjærlighetsforhold til de åpenbare goder — god mat, pene klær, den beste form for utdannelse». Men var de tilfredse og lykkelige? Nei, for barna var «rådville og kjedet seg». Og trass i at faren sa at huset deres var «et stort hus, et vakkert hus», og at det var vemodig å forlate det, skulle de flytte til en enda rikere forstad. Det var ikke rart at fortelleren spurte: «Er det en slik drøm om stadige nyervervelser du satser på?»

Deres drøm hadde gått i oppfyllelse, men likevel var de ikke tilfredse og lykkelige. Hvorfor ikke? Filmen antydet grunnen: «Det er vel og bra med kjærlighet og idealer, men en oppnår ikke noe ved det,» og en må derfor ikke ta slike ting alvorlig.

Hva vil kunne hjelpe deg til å motstå den utbredte misnøyen og være glad og tilfreds?

Å være rimelig kan hjelpe deg til å være tilfreds. Dette framgår tydelig av den kjensgjerning at mange mennesker er misfornøyd fordi deres forventninger er urimelig store. En fremtredende amerikansk atferdspsykolog påpekte for eksempel at misnøye etter hvert gjør seg gjeldende i mange tilsynelatende lykkelige ekteskap fordi ektefellene har urimelige forventninger. Mange ektepar er misfornøyd med sitt ekteskap fordi de tror at andre ekteskap er lykkeligere enn deres. Andre igjen er misfornøyd fordi ekteskapet ikke gjør dem like tilfredse hele tiden.

Men hvordan kan noen bedømme andres ekteskapelige lykke, når de ikke kjenner til alle problemene under overflaten? Og er det rimelig å vente at alle ekteskap skal bli nøyaktig like lykkelige? Hvordan kan dessuten ufullkomne mennesker som må avfinne seg med at livet medfører en rekke usikkerhetsmomenter, vente at et ekteskap skal føre til at de alltid er like tilfredse? Det at en er rimelig i slike spørsmål, vil bidra mye til at en oppnår tilfredshet. Noen er misfornøyd bare fordi de ikke er realistiske. De prøver å ignorere den enkle sannhet at «en kan ikke få både i pose og sekk». Vi kan illustrere dette: En ung mann så ivrig fram til de gleder ekteskapet ville gi, men han hadde ikke vært gift lenge før han merket at han begynte å bli misfornøyd. Hvorfor? Årsaken var sannsynligvis at han var urealistisk. Han trodde at han kunne nyte godt av både ekteskapets gleder og den frihet den ugifte stand gir. Både ekteskapet og den ugifte stand har sine fordeler. Det er før en gifter seg, en må bestemme seg for hva en vil foretrekke.

Noe annet som vil være til stor hjelp for en som ønsker å beholde den juvél som tilfredshet er, er å verdsette de velsignelser en har. Har du et hjem? Har du noen du er glad i — en ektefelle, foreldre eller barn eller brødre og søstre? Det er velsignelser, og hvis du verdsetter dem, vil det hjelpe deg til å være tilfreds. Har du de nødvendige materielle ting? Det gir også grunn til å være tilfreds, for som den kristne apostelen Paulus sier: «Vi har ikke hatt noe med oss til verden; det er åpenbart at vi heller ikke kan ta noe med oss derfra; men når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye.» Og hvorfor skal vi «la oss nøye» eller være tilfreds med disse tingene? Fordi de representerer det vi virkelig trenger, ikke sant? — 1 Tim. 6: 7, 8.

Noe annet som vil hjelpe deg til å være tilfreds, er å øve selvtukt eller vise selvkontroll. Du må særlig lære å kontrollere dine tanker og drive bort ønsketenkning og dagdrømmerier. Vær omhyggelig med valg av interesser. Folk som tillater seg å bli slaver av alkohol, narkotika og spill om penger eller av andre laster, er ikke tilfredse.

Tillit til Gud vil framfor alt hjelpe deg til å være tilfreds. Guds Ord gir oss dette rådet: «Eders ferd være uten pengekjærhet, så I nøyes med det I har; for [Gud] har sagt: Jeg vil ingenlunde slippe deg og ingenlunde forlate deg.» — Heb. 13: 5.

Hvis vi virkelig stoler på Gud, vil vi ta ham på ordet og følge Bibelens formaning om å ’samle oss skatter i himmelen’ ved å gjøre Guds vilje og ’søke først Guds rike og hans rettferdighet’. (Matt. 6: 20, 33) De over halvannen million kristne vitner for Jehova kan bekrefte at det bringer lykke å ha en slik tillit til Gud. Et typisk eksempel er beretningen til en kvinne som bodde i en eksklusiv del av en av de større byene i Tennessee, og som før var et aktivt kirkemedlem. Hun sa: «Jeg hadde materiell rikdom og prestisje og gjorde karriere i musikkens verden, men det var noe som manglet. Jeg gikk regelmessig til psykiater og var avhengig av beroligende midler for å klare det daglige liv.»

Så en dag traff hun et av Jehovas kristne vitner, og før det hadde gått mange måneder, ble hun selv et døpt vitne. Hun kunne da si: «For en forandring som fant sted med meg da jeg lærte mer og mer! . . . Jeg var tilfreds og i ferd med å framelske de egenskaper som gir oss liv nå og håp om liv i den kommende, nye ordning.» Ja, Jehovas vitner utgjør en slående kontrast til den før omtalte ’misfornøyde amerikanske familien’. De har oppnådd tilfredshet ved å ta Bibelens ord om «kjærlighet og idealer» alvorlig. Ønsker du også å oppnå en slik tilfredshet? Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg til å oppnå det.