Religionens rolle i moralske spørsmål
I DE senere år er de forskjellige religioners syn på utukt, ekteskapsbrudd og homoseksuelle handlinger blitt totalt forandret.
Bladet Time sier om en melding fra den forente presbyterianske kirke: «Meldingen taler om ’eksepsjonelle omstendigheter’ som kan gjøre ekteskapsbrudd berettiget: . . . Den sier også at kirken bør undersøke muligheten for gruppesex og andre former for seksuelt samvær for ugifte.»77
En dansk prest skrev i sitt menighetsblad, Vedbæk-Gl. Holte Kirkehilsen: «En oppnår ikke noe ved å begrense all sex til ekteskapet. . . . Det kan være riktig fra et etisk og et kristent synspunkt at unge mennesker har kjønnslig omgang før ekteskapet, og det kan være like riktig at gifte mennesker . . . har kjønnslig omgang utenfor ekteskapet.»78
Metodistpresten W. L. Gustin sa i en preken som han holdt for hundrevis av tilhørere: «Jeg sier høyt og tydelig at ekteskapsbrudd har visse fordeler.»79
Gjør det samme syn på kjønnsmoral seg gjeldende innen den katolske kirke? Bladet Time sier: «[Det er] stadig flere prester som ikke lenger er så nøye med å anvende den tradisjonelle moral, og de begrunner det ofte med at de som har ulovlig kjønnslig omgang, kan være så umodne at deres skyld ikke alltid er så alvorlig.»80
Blir du overrasket over dette? Du blir kanskje det hvis du ikke har fulgt med i det som foregår blant verdens religioner. Og tro ikke at de tilfellene som her er nevnt, er isolerte tilfelle. Det er de ikke. Særlig blant yngre prester er det en tydelig tendens til å være mer ettergivende i moralske spørsmål.
Hvordan stiller så kirkesamfunnene seg til homoseksuelle handlinger? En gruppe kvekere utga en brosjyre med tittelen «Om en kvekers syn på kjønnslivet». I den sto det: «En skal ikke synes at det er mer beklagelig at folk er homoseksuelle, enn at de er keivhendte. . . . Vi kan ikke se at en handling som gir uttrykk for ekte hengivenhet mellom to mennesker og gir begge glede, er syndig.»81
Presten R. W. Cromey i den episkopale kirke i San Francisco sa: «Det finnes ingen seksuell handling som i seg selv er syndig. . . . Jeg mener også at to personer av samme kjønn kan gi uttrykk for kjærlighet og øke denne kjærlighet ved kjønnslig omgang.»82
I flere land, for eksempel Nederland og De forente stater, er homoseksuelle blitt vigd av prester. I Frankrike sto en nederlandsk prest fram på fjernsynskjermen og innrømmet at han var homoseksuell. Da den franske kardinalen Daniélou ble stilt spørsmål i forbindelse med dette, sa han: «[Det er] helt klart at en homoseksuell har full rett til å tilhøre kirken.»83
Hvordan forklarer disse prestene at de tillater utukt, ekteskapsbrudd og homoseksuelle handlinger? De sier at Gud ikke fordømmer slike ting. Teologen Joseph Fletcher sier for eksempel: «Enhver påstand om at Bibelen sier at kjønnslivet utelukkende hører ekteskapet til, er bare en slutning som er trukket. Det er ikke noe som uttrykkelig forbyr førekteskapelig omgang. . . . Det er ikke alltid galt å ha kjønnslig omgang utenfor ekteskapet, ikke engang for kristne.»84
Den førnevnte brosjyren som ble utgitt av kvekerne, sier: «De som ønsker å angripe de homoseksuelle, vender seg hovedsakelig til ham [apostelen Paulus], for de synspunkter han har nedskrevet, er utvetydige (1 Kor. 6, v. 9). Hans oppfatninger kan imidlertid ha vært helt personlige, . . . slik at St. Paulus’ synspunkter i seg selv ikke er de avgjørende ord i denne saken.»85
Det er sant at ikke alle prester har et slikt syn. Men det er stadig flere som har det. Har du noen gang spurt presten i din kirke hvordan han ser på disse tingene? Vet du hva andre prester i ditt religionssamfunn sier?
Hva sier Guds Ord om utukt, ekteskapsbrudd og homoseksuelle handlinger? Følgende er bare noen få av mange uttalelser: «Fly hor!» «Horkarler og ekteskapsbrytere skal Gud dømme.» «Hverken utuktige mennesker . . . eller ekteskapsbrytere eller menn som blir brukt til unaturlige formål, eller menn som ligger med menn, . . . skal arve Guds rike.» (1 Kor. 6: 18; Heb. 13: 4; 1 Kor. 6: 9, 10, NW) Gud advarer dessuten: «De som gjør sådant, fortjener døden.» — Rom. 1: 26—32.
Er det noe som helst uklart ved dette? Hva kan være grunnen til at prester ikke kjenner sannheten? Den eneste grunnen er at de ikke bryr seg om den. Men Bibelen sier: «La dere ikke villede.» (1 Kor. 6: 9, NW) La derfor ikke hyklerske religiøse ledere som ser gjennom fingrene med, unnskylder eller oppmuntrer til umoral, tjene som dine veiledere.