Vi betrakter verden

Havet uegnet til avfallsplass

◆ Ettersom avfall som blir dumpet i sjøen, blir skylt i land, er det noen som mener at avfallet bør dumpes på store havdyp. Dette kan imidlertid også komme til å skape problemer. En har oppdaget at organiske stoffer ikke går så hurtig i oppløsning på dypt vann. Da undervannsfartøyet «Alvin» ble hevet etter at det hadde vært nedsunket på dypt vann i et år, hadde mannskapets smørbrød ikke gått i oppløsning, selv om de var blitt fuktige. Lav temperatur og høyt trykk ser ut til å hemme bakterienes virksomhet. Direktøren for et vitenskapelig institutt i USA som driver biologisk dyphavsforskning, sa: «De store havdyp er ikke et sted hvor en kan bli kvitt avfall, særlig ikke organiske stoffer. Hvis slike stoffer blir dumpet i havet, vil de bli bevart. Resultatet vil bli at hele havbunnen blir dekket med søppel som kommer til å bli liggende i årevis.»

Plast som oppløses i solskinn

◆ Et stadig voksende problem i alle industriland er hvordan en skal bli kvitt all overflødig plastemballasje. Det har derfor pågått forskningsarbeid for å utvikle syntetisk innpakningsmateriale som oppløses etter bruk. Forskere ved universitetet i Toronto i Canada har kommet fram til et slikt materiale, en plasttype som egner seg til innpakking av matvarer, og som oppløses når den blir utsatt for ultrafiolette stråler. Disse strålene, som finnes i sollyset, blir for det meste absorbert av vindusglass og gardiner. Ettersom matvarer vanligvis blir oppbevart innendørs i hjem eller butikker, vil denne nye emballasje ikke bli utsatt for ødeleggende bestråling før den blir kastet. Den plast som nå framstilles i Toronto, tar det en måned å nedbryte under ultrafiolett bestråling. Alt som blir igjen når den kastes utendørs, er en sandlignende rest. — «Nytt fra UNESCO» nr. 3/71.

Dyrking av ørkenen

◆ I ørkenområdene i Midt-Østen ble det en gang drevet mange gårdsbruk, trass i at det faller svært lite regn der. En har nå oppdaget hvordan folk i gammel tid greide å dyrke noe i disse ørkenområdene uten å gjøre bruk av kunstig vanning. I Negev-ørkenen i Israel er det blitt vist at det lar seg gjøre. Det har lykkes professor Michael Evenari å dyrke forskjellige vekster i ørkenen uten å lede vann inn i områdene gjennom rørledninger, til tross for at det faller bare 75 millimeter regn der i løpet av et helt år. Han oppdaget at det sandholdige jordsmonnet i ørkenen danner en skorpe som holder på vannet og hindrer det meste av det i å fordampe. De gamle nabateere laget et oppsamlingsområde for vann som var mange ganger større enn deres åkrer, for å holde på dette vannet. Professor Evenari har oppdaget at ganske små oppsamlingsområder som er store nok til å gi vann til to-tre frukttrær, er enda bedre, og at vannfordampningen da er enda mindre. Selv om det ikke regner på flere måneder, eller til og med på et helt år, og jorden ser svært tørr ut, finnes det fuktighet under skorpen i oppsamlingsområdene, og trærne overlever og bærer frukt. Ved hjelp av denne metoden har han dyrket aprikoser, ferskener, nøtter, solsikker, oljeholdig frø, asparges, logan-bær, løk og forskjellige slags fôrplanter, alt sammen uten å lede vann inn i områdene gjennom rørledninger.

Hjertetransplantasjoner nesten opphørt

◆ I hele verden ble det i 1968 utført 101 hjertetransplantasjoner, i 1969, ble det utført 47, i 1970 hadde tallet sunket til 17, og inntil august i år var det bare blitt utført ti. Det er hovedsakelig tre faktorer som har medvirket til at tallet på slike operasjoner har sunket. For det første har det overveldende flertall av dem som har fått overført et hjerte, avgått ved døden, vanligvis kort tid etter operasjonen. For det annet har operasjonen og etterbehandlingen vært uhyre kostbar, og for det tredje har ganske mange hatt psykiske vanskeligheter etter at de har fått det nye hjertet. Det utføres derfor nesten ikke hjertetransplantasjoner lenger. Nesten alle de kirurger som gikk inn for dette feltet, har forlatt det. De er blitt skremt av den høye dødelighetsprosenten som til dels skyldes at kroppen avviser det fremmede hjertet.

Hvert femte ekteskap i Oslo oppløses

◆ Ifølge Statistisk Sentralbyrå ble det i Oslo inngått 4752 nye ekteskap i 1970. I samme tidsrom ble 923 oppløst. For hele landet er tallene henholdsvis 29 370 og 3429. Og tallene stiger, sakte, men sikkert fra år til år. Oslo har det høyeste antall skilsmisser i forhold til inngåtte ekteskap, mens Sogn og Fjordane har det laveste. De fleste som skiller seg, er mellom 25 og 29 år. Over halvparten skiller seg før de har vært gift i ti år, mens en fjerdedel skiller seg før det har gått fem år.

Vitenskapsmenn advarer menneskeheten

◆ På en internasjonal miljøvernkongress som ble holdt i Trondheim i slutten av august, rettet vitenskapsmenn fra hele verden en strøm av advarsler til menneskeheten. Den engelske professor M. W. Thring framholdt at bly- og kullosforgiftningen har nådd slike dimensjoner at det er på tide det blir funnet en erstatning for forbrenningsmotoren. Professor Ernest Sternglass fra USA la fram resultatene av undersøkelser som peker i retning av at det finnes en sterk sammenheng mellom radioaktivitet fra atomkraftverk og hyppigheten av blodkreft og fosterskader. Den svenske mikrobiologen Bjørn Gillberg kom inn på faren for genetiske avvik på grunn av den økende flom av sammensatte syntetiske stoffer. Han tok særlig for seg sodium-nitrat, som han kalte matvare-kosmetikk, og de optiske hvitemidler i vaskepulver. Under laboratorieeksperimenter har både sodium-nitrat og optiske hvitemidler frambrakt mutasjoner i levende organismer. Vi har ikke bevis for at de kan skape mutasjoner hos mennesker, men bare risikoen burde være nok til et generelt forbud, sa Gillberg.

Problemer med hull i ørene

◆ Ifølge en artikkel i Science Digest kan en kvinne som får klipt hull i ørene, risikere å komme til å bli overfølsom overfor nikkel, som de fleste øresmykker er laget av. Hvis det skjer, sies det, vil hun ikke kunne bruke noen som helst form for smykker, deriblant armbåndsur, som inneholder nikkel. Denne overfølsomheten overfor nikkel inntreffer i den tiden ørene leges etter at det er blitt klipt hull i dem. Det ble opplyst at omkring hver tiende kvinne som får klipt hull i ørene, opplever dette.

Historien om ’hundekatten’

◆ I noen aviser kunne en for en tid siden lese om at eieren av en forretning som solgte kjæledyr, i Ramsgate i England, etter det han selv hevdet, hadde frambrakt et dyr som var en krysning mellom en katt og en hund. Han påsto at dyrene av og til gjødde som hunder og av og til mjauet som katter, at de hadde en hunds hode, men bein, føtter, pels og værhår som en katt. Senere innrømmet mannen at han hadde satt annonsen i den lokale avis for spøk. Dyrene var ikke noe annet enn hundehvalper.