Hvordan du kan tilpasse deg og beskytte deg mot dine omgivelser

HVORFOR bør en tilpasse seg sine omgivelser? Fordi skapninger som ikke greier å gjøre det, dør. En må tilpasse seg sine omgivelser hvis en skal kunne fortsette å leve. Ja, hvis en skal kunne bevare et visst mål av helse og styrke, hvis en skal kunne fortsette å gjøre framskritt og unngå å bli skuffet, må en i det minste til en viss grad tilpasse seg sine omgivelser.

Kroppen vår er et eksempel på hvordan en kan tilpasse seg sine omgivelser. Som du sikkert vet, er det slik at jo høyere opp i høyden en kommer, jo mindre oksygen inneholder luften. Menneskekroppen tilpasser seg slike omgivelser ved å øke antallet av røde blodlegemer. Folk som bor i store høyder, har vanligvis større hjerte enn folk som bor nærmere havets overflate. Folk som bor i tropene, har mer pigment i huden enn andre. Dette beskytter dem mot solstrålene, som der rammer jorden mer loddrett enn andre steder.

Du kan beskytte deg selv

I sin selviskhet forurenser menneskene i dag ikke bare sine bokstavelige omgivelser, men — hva verre er — de lar prinsippløse, umoralske mennesker forurense dem i mental og moralsk henseende. Når det gjelder den bokstavelige forurensningen vi er omgitt av, er det ikke stort vi kan gjøre for å unngå eller rette på den. Men hva med den åndelige forurensningen? Kan vi unngå den? Ja, det kan vi. Hvordan? Hovedsakelig ved å bevare vårt hjerte og utvise selvkontroll. — Ordspr. 4: 23.

Avdøde nobelprisvinner og biolog dr. Alexis Carell sier i sin bok Mennesket det ukjente angående menneskets forhold til sine omgivelser: «Enhver av oss kan forandre sin livsførsel, skape sitt eget miljø i den tankeløse mengde, man kan underkaste seg en viss disiplin . . . og bli herre over seg selv.» Ja, mennesket har en naturlig evne til å lukke ute noen av de ting som omgir det, fra sitt sinn. Men det er ikke tilstrekkelig med denne naturlige evnen. En trenger hjelp fra Guds sannhetsord og Guds ånds veiledning hvis en skal kunne overleve i et dårlig moralsk miljø. Dette er viktig for en kristen, som er i verden, men ikke er en del av den.

Så langt det er mulig, er det naturligvis i en kristens interesse å holde seg borte fra eller forlate et miljø som utgjør en fare for hans åndelige ve og vel. «Dårlig omgang forderver gode seder.» Guds Ord gir oss følgende forstandige formaning: «Hold deg ikke til venns med en som er snar til vrede, og gi deg ikke i lag med en hastig mann, for at du ikke skal lære deg til å gå på hans veier og få satt en snare for ditt liv!» — 1 Kor. 15: 33; Ordspr. 22: 24, 25.

Men en kristen må kanskje tjene til livets opphold ved å arbeide sammen med slike mennesker. Og nesten alle kristne ungdommer blir utsatt for dårlig omgang på skolen. En kristen mann eller en kristen kvinne har kanskje en vantro ektefelle som ikke bare er selvisk, men også umoralsk. Alt dette er noe som hører med til de kristnes omgivelser og kan utgjøre en virkelig prøve for dem.

Hvordan en bør forholde seg

Jehovas kristne vitner har gang på gang vist at det går an å overvinne slike problemer. Et fremtredende eksempel på dette var deres oppførsel i konsentrasjonsleirene i Nazi-Tyskland, Sovjetunionen og andre land. Forholdene, miljøet, i disse leirene, var av en slik art at de virket nedbrytende på de fleste av dem som var innesperret i dem. I sin bok The Nazi State skrev professor Ebenstein at «hvert enkelt medlem ser ut til å være en festning som kan ødelegges, men aldri inntas». De holdt ikke bare ut under slike forhold og var som ’klipper i et hav av søle og skitt’, som en annen forfatter uttrykte det, men de var også i stand til å påvirke andre til å godta en bedre, kristen levemåte.

Selv om det i dag er forholdsvis få kristne som sitter i konsentrasjonsleirer, lever de nesten alle i et miljø som innebærer en utfordring til dem. En kristen kan oppleve at andre ser ned på ham, at de håner og spotter ham på grunn av hans rase, nasjonalitet eller religion. Hvordan skal han reagere? Skal han trekke seg inn i seg selv og bli bitter og føle seg krenket? Eller skal han gi uttrykk for sin vrede? Ingen av delene er den rette måten å overvinne problemet på. Den beste måten å gjøre det på er å etterligne Jesus, som det ble skrevet følgende om: «Han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt, ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig.» — 1 Pet. 2: 23.

Det kan også hende at en kristen befinner seg i et svært umoralsk miljø. Hans arbeidskamerater eller skolekamerater bruker kanskje et skittent språk og forteller grove historier. Hvordan bør han forholde seg i en slik situasjon? Han bør absolutt ikke gjøre som de, more seg over den slags eller være interessert i det. Guds Ord gir oss følgende forstandige veiledning: «[Prøv] hva som er velbehagelig for Herren, og ha intet å gjøre med mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller!» — Ef. 5: 10, 11.

En kristen vil undertiden bli vitne til at hans arbeidskamerater stjeler varer fra sin arbeidsgiver eller sluntrer unna på jobben. Skal han følge deres eksempel for å unngå å bli beskyldt for å forsøke å avsløre dem eller for å være overdrevent rettskaffen? Nei, ikke hvis han ønsker å behage Gud.

Hva vil hjelpe en kristen til å kunne gjøre det som er rett, under slike forhold? Det vil være til stor hjelp for ham å sette sin lit til Jehova i stedet for å frykte mennesker. (Ordspr. 29: 25) For å kunne ha en slik tillit må han regelmessig studere Guds Ord og styrke sitt hjerte ved å meditere over det. Han må dessuten fortsette å komme sammen med andre som søker Guds veiledning.