Vi betrakter verden
Rask beregning
◆ Da det oppsto vanskeligheter om bord i Apollo 13 under ferden til månen og forsøket på å nå den måtte oppgis, brukte elektroniske datamaskiner i romfartssentret i Houston 83 minutter på å beregne romskipets korrekte returbane til jorden. For dem som var innblandet i prosjektet, kan denne tiden ha virket lang, men i virkeligheten var den helt mikroskopisk. En har regnet ut at hvis en mann med de nødvendige fagkunnskaper skulle ha utført de kompliserte beregninger bare ved hjelp av blyant og papir, ville det ha tatt ham 1 040 256 år. Ved hjelp av en vanlig manuell regnemaskin kunne han ha gjort det på 60 480 år. Hele staben av Apollo-ferdens planlegningsavdeling — 220 mann — kunne med papir og blyant ha foretatt beregningen innen år 6700.
Realistisk demonstrasjon
◆ I samarbeid med politiet arrangerte Arbeiderbladet for noen måneder siden en realistisk demonstrasjon for å undersøke hvor innstilt folk er på å yte hjelp ved trafikkulykker på veiene. En av avisens journalister, som var blitt sminket med et dypt kutt i pannen, la seg ned i kanten til veibanen på den gamle Mosseveien ved Hvervenbukta med brillene slengt til side og en sko og en dokumentmappe henslengt et stykke unna, lett synlig for alle som kjørte forbi. Fotografer og politi sto skjult et sted i nærheten og så hvordan bil etter bil passerte uten å stoppe. Noen reagerte ved å trå på bremsen et øyeblikk, men fortsatte. En spiste is og så himmelfallen ut, men kjørte videre. De så rett på den «skadde», men stoppet ikke opp. I løpet av en time var det fire som stoppet for å hjelpe, mens 50 passerte. «Jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd at så mange ville passere uten å yte hjelp,» sa politibetjent Einar Haugland. Politimester Johan Gjerde var imidlertid ikke overrasket over en slik reaksjon. «I politiet har vi i særlig grad merket oss folks unnfallenhet når det oppstår kritiske eller farlige situasjoner — folk skyr alt som kan skaffe dem ubehageligheter i en eller annen form,» sa Gjerde. Hvordan er det med deg? Hvordan ville du ha reagert hvis du hadde sett et menneske ligge skadd i veikanten?
Et rent naturprodukt
◆ Vitenskapsmenn som i april var samlet til en konferanse i Genève, hevder at kumelk er et av de reneste naturprodukter som finnes. Kua filtrerer nemlig bort radioaktive stoffer, medisiner, pesticider og andre giftige stoffer, slik at melken virkelig er ren, sa de. Det ble opplyst at kumelk er fri for blant annet strontium 90, som er skadelig for beinutviklingen.
Argentinsk kjøttkrise
◆ Argentina har i lang tid vært en stor produsent, forbruker og eksportør av oksekjøtt. Men nå har landet ikke lenger nok kjøtt. Eksperter har uttalt at det trengs minst 55 millioner stykker kveg, men nå finnes det bare omkring 45 millioner. Prisene på kjøtt har steget raskt. Buenos Aires-avisen Herald sier: «Takket være en blanding av mangel på sakkunnskap og kortsiktig politikk har selve landets eksistensgrunnlag brutt sammen.»
Flere kvinner syr selv
◆ Et stadig økende antall kvinner syr selv sine klær. En av grunnene til dette er de stadig stigende priser på ferdigsydde klær. Et klesplagg som en syr selv, koster gjennomsnittlig 50 til 60 prosent mindre enn et ferdigsydd plagg. En annen grunn til at mange kvinner syr selv, er at de misliker de nye motene i ferdigsydde klær.
Pavens ufeilbarlighet benektes
◆ En fremtredende katolsk teolog, Hans Küng, har benektet dogmet om at paven er ufeilbarlig når han uttaler seg i spørsmål angående tro og moral. Küng, som er født i Sveits og knyttet til Tübingen universitet i Vest-Tyskland, sier også at dogmet om at pavene er etterfølgere av apostlene, står på «leirføtter», ettersom det hverken er basert på Bibelen eller på historien.
Følgene av ettergivenhet
◆ Mor til amerikaneren Charles Manson, den mannen som for en tid siden ble dømt for massemord, sa: «Hvis Charles ønsket noe, pleide jeg å gi ham det. Han har aldri behøvd å gjøre en ting for å få det han ville ha.» Hun innrømmet at han var blitt føyd i alle sine luner, og at han før han «kom til California omkring 21 år gammel, aldri hadde gjort en dags arbeid».
Økende narkotikamisbruk
◆ Ifølge det vesttyske kriminalpoliti tiltar den «narkotikabølgen» som har rullet over Vest-Tyskland, stadig i omfang. Tallet på narkotikasaker steg med 338,2 prosent fra 1969 til 1970. I 1970 ble det dessuten beslaglagt hele 4332 kilo hasjisj — nesten dobbelt så mye som i 1969. Et annet tegn på det stadig økende narkotikamisbruk er stigningen i tallet på innbrudd i apoteker i Forbundsrepublikken. Ekspertene frykter for at myndighetene ikke vil ha noen mulighet for å stanse «rusgiftflommen», hvis det ikke blir iverksatt effektive tiltak.
Hakkespett nesten utryddet
◆ Spettekongen, den største hakkespetten i Nord-Amerika og den nest største hakkespett i verden, ser ut til å ha lidt samme skjebne som vandreduen og dronten. Denne vakre arten av hakkespetter, som har svart og hvit fjærdrakt, er sist rapportert sett i 1967. Omfattende tømmerhogst har resultert i denne utryddelsen. Sammen med tømmeret forsvant de insekter som holdt til i trærne, og som disse fuglene levde av.
Slanger som «vakthunder»
◆ En forretningsmann i Texas bestemte seg for å bruke klapperslanger som «vakthunder» etter at hans forretning flere ganger hadde vært hjemsøkt av innbruddstyver. Han gikk på slangejakt og kom tilbake med sju diamantklapperslanger. Om dagen blir de stengt inne i kurver som står i vinduet på kontoret hans. Om kvelden lukker han dem ut og lar dem krype omkring i kontoret, og om morgenen fanger han dem igjen ved hjelp av en stokk med krok på.
Vold blant voksne avler vold blant barn
◆ Nord-Irland har i lang tid vært preget av sammenstøt mellom protestanter og katolikker, og i en rapport fra det britiske barnevernsforbund heter det at alt som har kommet fram av hat og bitterhet, nå også begynner å vise seg i barnas lek. Det er naturlig for barn å gjenskape scener fra hverdagslivet når de kommer i barnehagen, og når hverdagslivet er så preget av vold som det er i Nord-Irland, bør det ikke forbause noen at det gir seg utslag i barnas lek. Alle leker brukes til å bygge barrikader med, og «bombene» suser fra leir til leir. På medisinsk hold frykter en for at barna skal gi støtet til en ny generasjons vold når de vokser opp. Barna deler seg automatisk inn i grupper av protestanter og katolikker, med god støtte av foreldrene, som ville reagere hvis de fant ut at deres barn lekte med representanter for «den motsatte leir».