Hvorfor blir ting utslitt?

DET finnes et prinsipp som blir omtalt som «entropi», og som gjør seg gjeldende i hele universet. Entropi blir definert som «den endelige tilstand som nedbrytingen av stoff og degradasjonen av energi i universet fører til». Det er det prinsipp vi av og til klager over når huset vårt forfaller og trenger å bli reparert, når klærne våre blir utslitt, og når forskjellige ting ruster og blir ødelagt. Den fysiske og kjemiske virksomhet som tingene blir utsatt for som følge av vær og vind, og den friksjon de blir utsatt for på grunn av at de er i bruk, gjør at de gradvis blir utslitt. Alle materielle ting er virkelig forgjengelige. Når de blir overlatt til seg selv, har de en tendens til å nedbrytes, til å falle fra hverandre og gå i stykker, noe som gjør reparasjonsarbeid nødvendig, samtidig som det skaper et problem med hensyn til fjerning av avfall. De ting som omgir oss, forfaller, og de trenger derfor å vedlikeholdes. De kan på en måte sammenlignes med et ur, som med jevne mellomrom må trekkes opp.

Denne vitenskapelige kjensgjerning, som en kan iaktta hver dag, er direkte i strid med utviklingslæren og motbeviser den. Utviklingslærens tilhengere hevder at orden skriver seg fra kaos eller uorden, og at dødt, livløst stoff på en eller annen måte ble mer komplisert og mer organisert, at det i virkeligheten ’løftet seg selv opp etter håret’. Alle kjensgjerninger viser imidlertid det motsatte.

En velsignelse

Entropiloven viser ikke bare at det må ha vært en opprinnelig energikilde, at det må ha vært en intelligens som sørget for orden i universet, som har en så komplisert oppbygning, men den er også til velsignelse for menneskene. Jehova Gud, Skaperen, som er «fra evighet til evighet», den uforgjengelige, som ikke blir trett, dannet det materielle, fysiske univers slik at det gjennomgår en stadig forandring som følge av nedbryting. Hva er grunnen til at han gjorde det? — Sl. 90: 2; Es. 40: 28; 1 Tim. 1: 17.

Tenk på hvordan situasjonen ville bli hvis ikke noe kunne nedbrytes. Det ville bety at ingen kjemisk virksomhet ville kunne virke på noen ting. Det ville bety at ingen friksjon ville kunne føre til at noe ble utslitt. Det ville bety at ikke noe ville kunne kuttes eller sages, at ikke noe ville kunne bli forandret. Det ville være en steril verden. Ingen ville kunne utføre noe arbeid. Det ville i virkeligheten bety at det ikke kunne eksistere liv på jorden, for ettersom ingen kjemisk virksomhet kunne finne sted, ville det ikke kunne vokse noe, og det ville bety at det heller ikke ville være noe som kunne spises og fordøyes.

Noe annet som mange av oss setter pris på, er at det at enkelte ting, for eksempel klær, blir utslitt, gjør det mulig for oss å glede oss over en forandring, for eksempel i farge eller snitt. Dette skyldes også entropiloven.

På den annen side har menneskene arbeidet hardt for å framstille materialer som er så holdbare som mulig. Entropiloven gjør seg naturligvis også gjeldende i disse stoffene, men prosessen går langsommere. Selv om disse materialene har sine fordeler, har de imidlertid også skapt et alvorlig problem. Det er for eksempel blitt framstilt visse typer plast som bakterievirksomheten har liten eller ingen innvirkning på. Det er ytterst vanskelig å kvitte seg med dem, og hvis de brennes, frambringer de en livsfarlig gass.

Skaperen vil sørge for en fornyelse

Vi kan derfor være takknemlige for at Skaperen dannet tingene slik som han gjorde. I sitt Ord, Bibelen, forteller han oss at under hans messianske rikes styre vil menneskene få lære hva som er den rette levemåte. Jehova er den store Arkitekt. Han vet hvordan han ønsker at menneskene skal bruke de tingene som han har skapt for å forskjønne jorden, og hvordan de skal underlegge seg jorden. Selv om de materielle ting under hans rikes styre fortsatt vil være underlagt entropiloven og fortsatt vil nedbrytes, vil menneskene ikke miste kontrollen over dem, slik at jorden blir en kjempestor søppelplass, noe vi ser at den er i ferd med å bli under menneskenes styre. Gud har nemlig erklært at han vil gjøre hele jorden til et paradis. — 1 Mos. 1: 26—28; Sl. 119: 105; Ordspr. 20: 24.

Men hva med menneskenes egen organisme? Selv nå, i den syndige, ufullkomne tilstand som menneskene befinner seg i, fornyer kroppen seg selv etter hvert som cellene blir utslitt. Når menneskene blir eldre, ser det imidlertid ut til at det kommer til et punkt da cellene nedbrytes hurtigere enn de fornyes. Guds Ord viser imidlertid at under Kristi rike vil dette bli rettet på. Entropiloven vil fortsatt virke i menneskekroppen (for legemer av kjøtt og blod er forgjengelige), men menneskene vil da til stadighet bli tilført energi fra Skaperen. Menneskekroppen, som er i stand til å helbrede seg selv, vil bli gjort fullkommen. Hvordan kan det bli mulig? Ved at Kristi gjenløsningsoffer blir anvendt til gagn for menneskene. Og akkurat som et ur går hele tiden fordi det til stadighet blir trukket opp av sin eier, vil jordens innbyggere fortsette å leve fordi de vil få «livsens vann» fra Gud som vil holde dem i live for evig. — Åpb. 22: 1, 2; Sl. 103: 3; 1 Kor. 15: 50.

Kristus Jesus selv talte om «gjenskapelsen», da hans rikes styre skulle ha full kontroll over jorden. (Matt. 19: 28, NW) Han sa også: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» Jesus siterte her sin Far, som viste sin evne og villighet til å gi sitt folk de nødvendige ting til livets opphold da han ga dem manna i ørkenen i 40 år. Vi kan være overbevist om at Gud, som sørget for at entropiloven trådte i kraft, også vil sørge for at den vil virke til beste for hans tjenere og ikke gjøre hans hensikt, som går ut på å velsigne menneskene med evig liv, til intet. — Matt. 4: 4; 5 Mos. 8: 3, 4; 29: 5, 6.

Når vi fra tid til annen må reparere en eller annen ting eller kjøpe oss nye klær, bør det derfor minne oss om at Gud i sin visdom dannet tingene på denne måten til beste for menneskene. — Rom. 11: 33—36.