Vi betrakter verden

En håpløs kamp

◆ Mange frykter at legevitenskapen kjemper en håpløs kamp mot bakteriene. Ved hjelp av antibiotika har en tidligere oppnådd gode resultater, men nå viser det seg at det er stadig flere bakterier som blir resistente overfor forskjellige medikamenter. Noen av disse bakteriene har vist seg å være dødbringende. En gruppe av dem dreper hvert år 50 prosent flere mennesker enn det omkommer ved bilulykker. Disse medikament-resistente bakteriene kalles gramnegative bakterier. De er blitt en av de største farene for sykehuspasienter.

Vellykket ferd til Australia

◆ En tømmerflåte med fire mann om bord har gjennomført en vellykket ferd fra Ecuador i Sør-Amerika over Stillehavet til Australia. Reisen tok 161 dager, og det ble tilbakelagt en strekning på over 11 000 kilometer. Hensikten med denne lange, farefulle ferden var å bevise at det var mulig for indianerne å foreta en slik reise for flere hundre år siden. I 1947 foretok Thor Heyerdahl som kjent en reise fra Sør-Amerika til Polynesia på Kon-Tiki-flåten, men denne siste ferden var nesten 5000 kilometer lengre.

Skadelig støy

◆ Ifølge leger i Mexico City stiger antallet av nervøse lidelser og øresykdommer i byen på grunn av støy. Det ser ut til at den verste støykilden er motortrafikken, fordi det ikke er påbudt ved lov å utstyre motorkjøretøyer med lydpotte i Mexico. De fleste drosjer og lastebiler har ikke lydpotte. Det sies at når støynivået kommer opp på mellom 70 og 100 decibel, er det skadelig for helsen. Støynivået i Mexico City ligger på mellom 100 og 130 decibel fra kl. 8 til kl. 22.

Lys for spebarn

◆ I Scottish Daily Express blir det meldt at et spebarn kan reddes fra hjerneskade som følge av gulsott, hvis det blir badet i fluorescerende lys. Denne behandlingen, som blir gitt ved Edinburgh Royal Infirmary, gjør utskiftning av blod ved blodoverføring unødvendig. Avisen sier: «Hvert år har det vært nødvendig å skifte ut blodet på 15 for tidlig fødte spebarn som har vært angrepet av gulsott, men i fjor var det ikke nødvendig å foreta noen blodoverføring av dette slag, takket være denne behandlingen.» Da professor John Forfar ble intervjuet angående denne fototerapien, sa han: «Den er bemerkelsesverdig enkel og svært effektiv. Barnet blir plassert under dette sterke lyset i tre-fire dager, og uten at vi gjør noe annet, forsvinner gulsotten.»

Land tilbake til indianerstamme

◆ Senatet i De forente stater vedtok i begynnelsen av desember en lov som gir puebloindianerne i Taos i New Mexico rett til å få tilbake sitt land og sin hellige blå innsjø, som ble tatt fra dem i 1916 og gjort til en nasjonalpark. Stammen, som teller 1800 medlemmer, samlet seg etter kunngjøringen av dette i en gammel, katolsk kirke i nærheten av Taos for å takke for at en urett var blitt gjort god igjen, og at de hadde fått tilbake sin indianske religion. Storparten av stammen tilhører den katolske kirke, men hedrer samtidig fedrenes naturreligion, hvor den blå sjø er den aller største helligdom. — Aftenposten for 4. desember 1970.

Et avislesende folk

◆ Av siste utgave av Unescos årbok, utgaven for 1969, framgår det at til tross for «avisdøden» leser folk, iallfall i Sverige, flere og flere aviser. Ifølge statistikken ligger Sverige på førsteplassen med 518 eksemplarer pr. 1000 innbyggere. Japan ligger på annenplass med 492 pr. 1000 innbyggere. Britene, som i 1954 var verdensmestere i avislesning med 573 eksemplarer pr. 1000 innbyggere, hadde i 1968 bare 463 pr. 1000. Norge er blant de land som har over 300 eksemplarer pr. 1000 innbyggere. Førtitre land er helt uten dagspresse.

Sukker og hjertesykdommer

◆ Ifølge dr. Harding LeRiche, som er knyttet til Toronto universitet, er det mye som tyder på at rørsukker er en medvirkende årsak til hjertesykdommer. Han bemerket at hver kanadier gjennomsnittilg spiser omkring 45 kilo sukker i året, det vil si ti ganger så mye som folk spiste for 160 år siden. Han mener at dette er noe som har bidratt til økningen i antall tilfelle av hjertesykdommer i Nord-Amerika. Det er hans oppfatning at rørsukker er en medvirkende årsak til sukkersyke, og det er, sier han, «blitt påvist en forbindelse mellom tidlig utviklet hjertesykdom og sukkersyke».

Forfall som fører til sammenbrudd

◆ Det moralske forfall gjør seg gjeldende over hele verden. Viser dette noe med hensyn til framtiden? I det kanadiske bladet Transcript for 17. oktober 1970 sto det følgende: «Det romerske verdensrikes forfall og undergang inntraff ikke i løpet av 24 timer. . . . Det er sannsynligvis det mest slående, om enn ikke det eneste, eksempel på hvilket sviktende grunnlag militærmakt, økonomisk makt og velstand er for varig storhet.» Det ble deretter nevnt fem ting som kjennetegnet det romerske verdensrikes forfall, ting som også er betegnende for vår tid. Disse er: 1) økning i antall skilsmisser og oppløste hjem, 2) høyere skatter og overdrevent forbruk, 3) økt brutalitet og stadig større krav til fornøyelser, 4) stor våpenproduksjon og 5) religiøst forfall. I forbindelse med det samme emne sa domprosten i Perth i Australia: «Pornografi var særlig utbredt ved det romerske verdensrikes undergang. Jeg kan ikke annet enn undre meg over om den samme tendensen i vår tid er et tegn på at vår sivilisasjon står overfor sin undergang.»

Radio i fisk

◆ Ferden til hundrevis av gyteferdige lakser i Columbia-elven i USA er blitt fulgt ved hjelp av radiomottagere. Laksene ble tatt opp av vannet, og en sju og en halv centimeter lang plastkapsel som inneholdt en batteridrevet radiosender i miniatyr, ble stukket ned gjennom svelget på dem. Etter at de var blitt satt ut i vannet igjen, ble deres videre ferd fulgt ved hjelp av radiomottagere. Radiosenderne sendte ut hvert sitt radiosignal. Ved hjelp av radiomottagerne kunne vitenskapsmennene så fastslå hvilken rute den gyteferdige fisken fulgte.

Prester slutter i embetet

◆ Ifølge en rapport som sto i San Francisco-avisen Chronicle for 12. oktober 1970, er det «gjennomsnittlig hvert år 3000 protestantiske prester som forlater sitt embete. Siden 1965 har 10 000 romersk-katolske prester offisielt sendt søknad til Vatikanet om igjen å få status som lekmenn». Avisen bemerket videre at «det blir anslått at dobbelt så mange har forlatt presteembetet uten offisielt å søke om å bli fritatt.»

Bly i gress

◆ I løpet av et år spyr en bil et kilo bly ut i luften. Svenske undersøkelser har vist at en stor del av blyet fra bilenes eksos blir opptatt i gress som vokser langs sterkt trafikkerte veier. I gress som vokser langs motorveier, finnes det således pr. kilo like mye bly som i en liter bensin, det vil si 700 milligram. Det er fra ti til 15 ganger mer enn den mengde som er tillatt i fødemidler. Dette medfører at det kveg som spiser dette gresset, også får en stor del bly i kroppen. Ifølge en svensk forsker får storbymennesket gjennomsnittlig i seg 60 milliondeler bly hver dag, noe som er tilstrekkelig til å bli blyforgiftet, og ifølge en norsk vitenskapsmann innånder befolkningen i Oslo nå ti ganger så mye bly som det som egentlig kan godkjennes.