Vi betrakter verden

FN 25 år

◆ I forbindelse med De forente nasjoners 25-årsjubileum ble det fra forskjellig hold gitt både ros og ris til organisasjonen for det den hadde oppnådd og ikke oppnådd i de forløpne 25 år. Mange var skuffet og syntes ikke at de forventninger som ble stilt til verdensorganisasjonen da den ble opprettet, var blitt innfridd. Ambassadør Nsanze Terence fra Burundi sa: «I stedet for å være et symbol på en menneskelig organisme er De forente nasjoner mer blitt et kongedømme for våre drømmer.» Høyesterettsjustitiarius Terje Wold sa blant annet: «Regjeringene har i de 25 år som er gått, vært mer opptatt av sin egen politiske og økonomiske stilling og sin såkalte suverenitet enn av den ideale målsetning verdensorganisasjonen har. . . . FN er en organisasjon av verdens regjeringer som ikke synes å komme videre med fredens sak. Skal dette fortsette, tror jeg både unge og gamle etter hvert taper troen på og tilliten til FN.»

Verste streikeår siden krigen

◆ Året 1970 vil gå over i historien som det verste streikeår siden krigen, sa Storbritannias minister for beskjeftigelse, Robert Carr. Inntil 1. oktober hadde landet tapt i alt 7,5 millioner arbeidsdager på grunn av streiker. Dette var 82 prosent mer enn i samme tidsrom i 1969. Landet lider under en stadig økende tendens til å streike først og forhandle etterpå, noe som medfører produksjonsnedskjæringer og stans også ved bedrifter som ikke er direkte berørt av konflikten. I løpet av årets ni første måneder kom antallet av streiker for første gang opp i over 3000, og en anså det ikke for usannsynlig at en ville kunne nå 4000 før årets utgang.

Tre trossamfunn ved ett alter

◆ I november forrettet biskoper fra tre forskjellige trossamfunn for første gang i Norges historie ved ett og samme alter, nærmere bestemt i Hamar domkirke. De tre biskopene representerte den lutherske kirke, den romerskkatolske kirke og metodistkirken. Gudstjenesten, en såkalt bønnegudstjeneste, fant sted som et ledd i et økumenisk møte, og alle tre biskoper redegjorde først for hvilke ting de mener skaper et skille innen Kirken i dag. Jesus deltok imidlertid ikke i religiøse enhetsbestrebelser, men inntok en sterkt avvisende holdning til andre trossamfunn på sin tid.

Våpen framfor skoler

◆ Verdens ledere setter tydeligvis opprustningen langt høyere enn skoler og undervisning. I 1967, det siste året det foreligger fullstendige opplysninger for, ble det i alle verdens land bevilget nærmere 128 milliarder dollar til undervisningsformål, mens over 180 milliarder gikk til militære formål. Bare to av sju store områder i verden bevilget større beløp til skoler enn til våpen. — Nytt fra UNESCO, nr. 5—6/70.

Saltvann for kolera

◆ Når en person har fått kolera, taper kroppen hurtig væske, over en liter i timen. Dette væsketapet kan ta livet av pasienten i løpet av kort tid. Legene har oppdaget at en enkel og effektiv behandlingsmåte er å drikke store mengder av en saltvannsoppløsning som er laget av vanlig bordsalt og tilsatt litt druesukker. Da denne behandlingsmetoden ble prøvd på 300 kolerapasienter i India, deriblant noen som var meget hardt angrepet, stanset inntørringen i løpet av seks timer.

Blod på auksjon

◆ En 34 år gammel fabrikkarbeider fra Detroit i USA går tilsynelatende omkring med en «gullgruve» i årene. I tiden framover vil han hvert år kunne tjene 12 000 dollar ved å selge noe av sitt blod. En forsker har nemlig funnet ut at denne mannens blod har en høy konsentrasjon av et sjeldent og meget godt betalt antistoff som kalles «anti-Lewis B». Etter denne oppdagelsen ble mannen ustanselig plaget av spekulanter som hadde til hensikt å bedra ham og selge blodet hans med stor fortjeneste, inntil en fant ut at en kunne holde auksjon over retten til blodet. USA’s største medisinalvarefabrikker var med på å gi bud, og det firmaet som gikk av med seieren, tilbød en og en halv dollar pr. kubikkcentimeter. Firmaet ønsker åtte liter i året.

Vaskemidler i søkelyset

◆ Vaskemidler med enzymer sies å ha stor vaskekraft, men tre leger ved Albert Einstein College of Medicine i New York mener at det er grunn til å tro at det ikke er så helt ufarlig å bruke slike vaskemidler. Under forsøk med 46 hamstere døde åtte som følge av kraftige blødninger i lungene da enzymene ble innåndet eller innsprøytet. En rekke av dem som kom seg igjen, fikk blødninger fra snuten, hoste og pustevanskeligheter. Selv om enzymene ble brukt i langt større konsentrasjoner enn det en finner i vaskemidlene, har en grunn til å tvile på at de er ufarlige, når de kan framkalle slike reaksjoner, mener disse tre vitenskapsmennene.

Undervisning via TV

◆ Cirka 80 000 mennesker i den nordøstlige del av Brasil får undervisning via fjernsyn. Det finnes nesten 1000 sentrer for mottaging av fjernsynprogrammer som gjennomgår et pensum som tilsvarer realskolens, til gagn for dem som ikke har fullført sin skolegang. Undervisningstimene varer i 40 minutter fem dager i uken. Bare én av hver 1000 som begynner på en høyere skole i dette området, fullfører sin skolegang og tar eksamen.

Slanking under svangerskapet

◆ Det at kvinner prøver å begrense vektøkningen under svangerskapet til bare fire-seks kilo, kan ha en skadelig virkning på fostrets utvikling. Dette er det en amerikansk komité som særlig beskjeftiger seg med vordende mødres ernæring, har kommet fram til. Komitéen mener at en gjennomsnittlig vektøkning på ti kilo vil være til fostrets beste. Dr. Robert E. Shank, en av legene i komitéen, sa: «Våre legers tendens til å ville redusere den normale vektøkning er ikke berettiget. Programmer som skal få en til å gå ned i vekt eller skjære hardt ned på forbruket av kalorier, bør ikke følges under svangerskapet, ikke engang av meget fyldige kvinner, på grunn av risikoen for at fostrets vekst og nervesystem kan skades.» Denne praksis er i særlig grad skadelig for undervektige kvinner og for tenåringsmødre som fremdeles vokser.

Abort godkjent

◆ For første gang i sin 123 år lange historie har den amerikanske legeforening stemt for at det kan foretas svangerskapsavbrytelser av sosiale og økonomiske grunner. Hvert år finner det sted omkring en million svangerskapsavbrytelser bare i De forente stater. Er det konsekvent av medlemmer av den amerikanske legeforening å godkjenne at en mengde ufødte spebarn blir drept, samtidig som noen av den samme forenings medlemmer søker domstolenes hjelp til å påtvinge et barn en blodoverføring imot foreldrenes ønske, for, som det hevdes, å redde barnets liv?