Villfarelser kan være farlige

DET finnes mange feilaktige forestillinger blant folk. De sirkulerer på samme måte som falske penger som brukes som betalingsmiddel i den tro at de er ekte. En enkelt falsk mynt volder sjelden stor skade. Det forholder seg litt annerledes med en falsk hundrekroneseddel. På samme måte kan noen villfarelser være forholdsvis harmløse, mens andre kan være meget farlige. Det vil imidlertid være bra å kvitte seg med alle slike feilaktige forestillinger, slik at en kan tenke klart.

Du har sikkert hørt noen si at synet av et rødt klesplagg vil gjøre en okse rasende, at det er helt i orden å løfte en kanin etter ørene, eller at en kan høre bølgenes brus ved å holde en konkylie inntil øret. Kan disse utbredte oppfatningene stå for en nærmere undersøkelse?

Hvis du ikke skal gå over et jorde hvor en okse går løs, bryr du deg kanskje ikke om hvordan oksen reagerer på farger. Undersøkelser har imidlertid vist at den er fargeblind. Hvis du ikke tror det, kan du selv forsøke å vifte med et klesplagg som har en annen farge. Resultatet kan bli nøyaktig det samme, ettersom det er selve bevegelsen som tiltrekker seg oksens oppmerksomhet og får den til å gå til angrep.

Hvis du synes det er brutalt å løfte en katt etter halen, bør du kanskje tenke deg om to ganger før du løfter en kanin etter ørene. Naturforskere sier at kaninens ører er meget følsomme, og hevder at det er brutalt å løfte den etter ørene.

Og hvordan forholder det seg med det bruset du hører i en konkylie? Lyder det ikke som når bølgene bryter mot stranden? Lyden skyldes at konkylien på grunn av sin spesielle form oppfanger og blander alle lyder i nærheten, slik at resultatet blir en dempet, sammensatt lyd som kan narre en som ikke vet hvordan det virkelig forholder seg. Det vil kanskje være forsøket verdt å ta konkylien med til et sted hvor det er helt stille, et sted hvor det ikke er noen lyder den kan oppfange.

Villfarelser i fortiden

Mange oppfatninger som var meget utbredt før i tiden, er nå blitt fullstendig forkastet. Etter hvert som kunnskapen har økt, er villfarelsene blitt avslørt og forkastet som kjerringsnakk. Hvem vil for eksempel nå si at han tror at jorden er flat, eller at solen beveger seg rundt jorden, og at jorden står stille?

I århundrer har folk forsøkt å finne oppskriften på en drikk som skulle gi den som drakk den, evig liv. I Europa og Amerika trodde en at det et eller annet sted fantes en «ungdomskilde», som skulle ha helbredende kraft og gjøre gamle mennesker unge igjen. En oppdagelsesreisende, Ponce de León, søkte til og med etter denne kilden i Florida i USA.

Andre har i fullt alvor lett etter «de vises stein», en stein som en trodde kunne forvandle alt metall til gull. Det ble også sendt ut mange ekspedisjoner for å finne landet Eldorado i den nordlige delen av Sør-Amerika, et sted hvor gull skulle være så alminnelig at det ble brukt til vegger og tak.

Før i tiden var det også en vanlig oppfatning blant folk at liv oppsto spontant av stoffer som gikk i forråtnelse. Hadde de ikke beviser for nettopp det? Viste det seg ikke mark på kjøtt og andre matvarer som lå og råtnet? Det falt dem ikke inn at fluer hadde lagt egg der. Det er også interessant å merke seg at denne oppfatningen, som en nå har forlatt, ikke skiller seg så mye fra utviklingslæren, som går ut på at livet har oppstått spontant i dynn og mudder i en fjern fortid.

Villfarelser som er utbredt i dag

Selv i dag finnes det villfarelser som er meget utbredt. Noen av dem påvirker ikke folk nevneverdig, hverken i den ene eller den andre retning. Det er for eksempel mange som tror at magesekken er det viktigste fordøyelsesorgan. Men fordøyelsen begynner i virkeligheten når maten blir blandet med spyttet i munnen. Og en vet nå at det meste av fordøyelsen foregår i tynntarmen, altså etter at maten har forlatt magesekken.

En annen utbredt oppfatning går ut på at håret kan bli grått helt plutselig på grunn av et kraftig sjokk. Det er imidlertid ikke sant. Når håret gråner, skjer det gradvis. Det kan ikke bli grått plutselig, ettersom pigmentet avsettes i håret før det vokser ut av huden. Hudspesialister sier om det å ’bli gråhåret på en natt’: «Bare mennesker som har en meget sjelden hårsykdom, kan plutselig bli delvis skallet, slik at de på en enkelt natt mister alt hår som har mørkt pigment, og bare beholder de grå hår.»

Slike feilaktige oppfatninger har naturligvis ikke brakt noen i livsfare. Hvis det hadde vært tilfelle med alle villfarelser, ville det neppe ha hatt noen hensikt å drøfte dette emnet.

Feilaktige oppfatninger som er farlige

Men noen feilaktige oppfatninger kan imidlertid være farlige, ja, til og med livsfarlige. Det er for eksempel en meget utbredt oppfatning at forfrosne kroppsdeler skal masseres med snø. Faktum er at en slik behandling kan gjøre vondt verre. Den berømte polarforskeren Vilhjálmur Stefansson har sagt at «få ting kan være mer absurd» enn å bruke snø mot forfrysninger. Han sa at det du bør gjøre, «er å ta den varme hånden ut av votten og presse den mot det stedet som er forfrosset, inntil den hvite fargen og stivheten er borte».

Tror du, slik noen gjør, at lynet aldri slår ned to ganger på samme sted? Det er en farlig villfarelse. Den kan koste deg livet. Fotografier har nemlig vist at lynet ofte slår ned på det samme stedet flere ganger, til og med under samme uvær.

Det er også en utbredt oppfatning at en som kommer ut i kvikksand, uvilkårlig vil bli trukket under. Dette er ikke riktig. Scientific American for juni 1953 sier: «Stikk i strid med det folk vanligvis tror, suger ikke kvikksand noen gjenstand ned.» En som har denne utbredte oppfatning om kvikksand, kan risikere å miste livet.

Kvikksand har i virkeligheten langt større bæreevne enn vann. Det sier seg derfor selv at hvis en flyter i vann, må en også kunne flyte i kvikksand. Det er den desperate kamp for å komme løs som bevirker at en synker dypere og dypere i kvikksand.

Hva bør en så gjøre hvis en sitter fast i kvikksand? En bør forholde seg så rolig som mulig og handle på en målbevisst måte. I vann vil en flyte og svømme. I kvikksand bør en straks legge seg på ryggen og strekke ut armene. Når en ligger i denne stillingen, vil en ikke synke. Hvis en ikke får hjelp, kan en sakte og rolig forsøke å få beina fri, først det ene og så det andre. Deretter kan en rulle seg bort til et sted med fast grunn, idet en med korte mellomrom legger seg på ryggen og hviler litt.

Religiøse villfarelser

Mange villfarelser om hva Bibelen lærer, har gått i arv fra generasjon til generasjon. Bibelen sier for eksempel klart og tydelig: «Den sjel, som synder, den skal dø.» (Esek. 18: 4, 20, eldre norsk overs.) Det kan ikke sies tydeligere at sjelen er dødelig. Men likevel fortsetter de fleste mennesker i vår tid å tro det stikk motsatte, nemlig at sjelen er udødelig, en forestilling som skriver seg fra spekulativ religion. Hvis det er slik at mennesket ikke dør, hvorfor skulle det da være nødvendig med en oppstandelse, som Bibelen så tydelig viser vil finne sted? — Joh. 5: 28, 29; Ap. gj. 24: 15.

En annen villfarelse har å gjøre med tidspunktet for Jesu fødsel. Har du ikke lært i kirken at han ble født den 25. desember? I boken The Golden Bough skriver Sir James Frazer: «Vår julefest er ikke noe annet enn en fortsettelse av den gamle solhvervsfest under et kristent navn [engelsk: Christmas]; mot slutten av det tredje eller begynnelsen av det fjerde århundre fant de kirkelige myndigheter det formålstjenlig å henlegge Kristi fødselsdag til den 25. desember, for på den måten å la den tilbedelse som hedningene fram til da hadde rettet mot solen på denne dag, bli rettet mot deres Herre.»

Noen vil kanskje si: «Datoen er uten betydning. Det viktigste er at vi feirer hans fødselsdag.» Men en slik feiring og alle de hedenske trekk som er knyttet til den, er ikke i samsvar med den befaling Jesus ga sine etterfølgere, nemlig at de skulle feire minnet om hans offerdød, ikke hans fødsel. — Luk. 22: 19, 20.

Det knytter seg også andre villfarelser til festlighetene omkring den 25. desember. Det er en utbredt oppfatning at de vismenn som kom med gaver til barnet Jesus, var tre i tallet. De blir ofte kalt de «hellige tre konger». Bibelen sier imidlertid ikke noe om hvor mange de var, og den sier heller ikke at de var konger. Disse vismenn var i virkeligheten magere eller astrologer. Mange tror også at vismennene ble ledet direkte til Jesus i Betlehem av en stjerne. Men stjernen ledet dem i virkeligheten til kong Herodes i Jerusalem, som ønsket å drepe barnet, og da de til slutt kom til Betlehem, lå Jesus ikke lenger i en krybbe, slik mange tror, men han bodde i et hus. Les selv beretningen i din egen bibel, i Matteus, kapittel 2, versene 1 til 12.

Hvilken betydning har det?

Har det noen betydning om vi tror på noe som viser seg å være feilaktig? Når det gjelder slike spørsmål som forfrysninger og kvikksand, må det innrømmes at en feilaktig oppfatning kan skade en og kanskje føre til at en mister livet.

Men hvis en holder fast ved urette religiøse forestillinger, forestillinger som er i strid med det Bibelen lærer, kan skaden bli langt større. Hvorfor det? Fordi det ikke bare berører ens nåværende liv, men også ens evige liv. Sannhet og evig liv er nøye forbundet med hverandre. — Joh. 17: 3; 4: 23, 24.

Bibelen viser tydelig at det er Guds vilje at «alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». (1 Tim. 2: 4, NW) Paulus, en av Jesu Kristi apostler, sa imidlertid om dem som lot seg føre vill, skjønt de var oppriktige: «De har nidkjærhet for Gud, men ikke i samsvar med nøyaktig kunnskap.» (Rom. 10: 2, NW) Det vil i sannhet være forstandig å befri vårt sinn for alle villfarelser!

[Bilde på side 4]

Å behandle forfrosne kroppsdeler med snø kan gjøre vondt verre

[Bilde på side 5]

Kvikksand suger en ikke under; det er den desperate kamp for å komme løs som bevirker at en synker dypere og dypere

[Bilde på side 6]

Har du kjennskap til de villfarelser som knytter seg til festlighetene omkring 25. desember?