Vi betrakter verden

Havforurensning

◆ En rekke vitenskapsmenn som i juni kom sammen på Malta for å drøfte forurensningen av havet, tok sterkt til orde for en reduksjon av utslippet av radioaktivt avfall i havet. Det ble påpekt at hvert eneste levende vesen på eller under havoverflaten blir forgiftet av radioaktive avfallsstoffer. En har funnet strålingseffekt i en rekke organismer i havet. I Irskesjøen er for eksempel det radioaktive nivå høyt nok til å forårsake deformerte ryggbein hos fiskeyngel. Problemet øker etter hvert som flere land bygger atomkraftanlegg i nærheten av sin kyst og flere og flere atomdrevne fartøyer blir satt inn i trafikken. Forskerne frykter for at det skal inntreffe en «kjernefysisk katastrofe» som følge av et uhell, og krever at det må bli opprettet et internasjonalt kontrollorgan som skal begrense kvantumet av radioaktive avfallsstoffer som slippes i havet.

Svekket etter romferd

◆ Da den første begeistringen etter den sovjetiske romferden med romskipet Sojuz 9 hadde lagt seg, viste det seg at mannskapet likevel ikke var i så god fysisk form som først antatt. De to astronautene, som hadde oppholdt seg lenger i rommet enn noen tidligere romfarere, hadde vanskeligheter med å tilpasse seg normale jordiske forhold. Det ble registrert uregelmessigheter i hjerte- og karregionen og en viss muskelsvekkelse, og astronautene klaget også over søvnløshet. Problemene ble imidlertid ikke tillagt større betydning enn at det fra sovjetisk hold ble antydet at den neste bemannede romferden vil vare enda lenger.

Pesticidkatastrofe

◆ En talsmann for naturvernet i Moskva, Vladimir Peskov, forteller at to sovjetiske bønder som følge av uforsiktig bruk av kjemiske pesticider drepte over 50 traner, 200 sjeldne stortrapper, 11 grågjess og 50 rever. Peskov sa at denne «katastrofen», som fant sted sør i landet, bare gir et lite bilde av hvor stort misbruket av kjemikalier er på sovjetiske bondegårder. «Det skjer overalt,» sa han. «Spørsmålet bekymrer oss mer og mer for hvert år som går. Hvorfor ser vi nesten ingen flokker av gjess og traner i april lenger? Nesten alle rapphønsene er borte. Det blir stillere og stillere i skogene, i hagene og på markene.» En annen ting, som Peskov ikke nevnte, er at andejakten ble innstilt i Sovjet i år på grunn av mangel på ender.

Verdens største radioteleskop

◆ I slutten av juni ble verdens største radioteleskop innvigd i Westerbork i Nederland. Det har en rekkevidde på ti milliarder lysår, som astronomene mener omtrent tilsvarer rekkevidden av vårt univers. Observatoriet i Westerbork består av 12 parabolske radioteleskoper, som hvert har en diameter på 25 meter og er oppstilt på et område på halvannen kilometer. Deres samlede effekt tilsvarer effekten av et radioteleskop med en diameter på halvannen kilometer.

Nedgangstid i USA

◆ USA er inne i en nedgangstid. Washington er meget bekymret på grunn av de økonomiske forhold. Det er store svingninger på børsen. Den ene dagen er kursene lavere enn noen gang, for neste dag å stige mer enn de noen gang før har gjort på én dag. Arbeidsledigheten antar større dimensjoner enn myndighetene hadde forutsett. Prisene stiger raskere enn ventet. Mange myndighetspersoners selvtillit er blitt rokket. Alle tvangsauksjonene og det at så mange forretninger og privatpersoner går konkurs, skaper stor bekymring. Over hele landet er det mange mennesker som har en ubehagelig følelse av at økonomien befinner seg i større vanskeligheter enn noensinne, og at Washington ikke har noen løsning på problemene.

Hvalsang

◆ Dr. Roger S. Payne, en forsker ved Rockefeller universitet, har gjort opptak av knølhvalenes sang utenfor Bermuda. Lydene var merkverdig melodiøse. De minnet om lyden av en obo i samspill med en dempet kornett — lyder som døde hen i en selsom, høy, klagende, melankolsk, sekkepipelignende låt. «Det er ingen som vet hvordan de lager lydene,» sa Payne. «De har ingen stemmebånd. Men vi tror at de lager dem ved hjelp av strupehodet og den luften de har i lungene.» Symfonikeren Alan Hovhaness ble så fascinert av det han hørte, at han begeistret gikk med på å komponere et orkesterverk som omfattet noen av opptakene av hvalenes sang. Hovhaness kalte sitt symfoniske stykke «Og Gud skapte store hvaler», et sitat fra 1 Mosebok i Bibelen ifølge King James Version.

På jakt etter mat

◆ En melding fra Brasilia forteller at tusener av sultende bønder invaderer byene og bryter seg inn i forretninger og hjem på jakt etter mat. Det er cirka 200 000 mennesker i Nordøst-Brasil som sulter som følge av en langvarig tørke. I slutten av mai ble seks godstog røvet for alle matvareforsyninger utenfor byen Fortaleza. Banker og forretninger i mange byer i det indre av landet har stengt på grunn av frykt. Det er blitt sendt 1500 tonn mat med fly til det tørkerammede området, men det er fremdeles mange som sulter.

Barn med magesår

◆ Undersøkelser i den senere tid tyder på at magesår kan bli en stadig mer alminnelig lidelse blant barn. Magesår hos barn kan, akkurat som hos voksne, skyldes følelsesmessig stress. Dr. Harry A. Sultz, en dosent i preventiv medisin ved New Yorks statsuniversitet i Buffalo, sa at økningen var størst blant 15 år gamle gutter, særlig gutter fra de høyere samfunnslag. Det er blitt påvist at ustabile ekteskapelige forhold og religiøse motsetninger blant foreldrene forekom langt oftere i magesårspasientenes hjem enn i hjemmene til barn med andre kroniske sykdommer.

Politiet protesterer

◆ Stockholm var skueplass for voldsomme herjinger og plyndringer i juni, da byens politi protesterte mot at myndighetene nektet å drøfte deres krav om høyere lønn og kortere arbeidstid. Politimennene har ikke streikerett og benyttet seg derfor av andre metoder. De lot være å melde seg til frivillig overtid og sykemeldte seg. Som følge av at byen var uten politipatruljer, ble den herjet av en gjeng på 150 «raggare» i 50 biler. De ødela og plyndret en bensinstasjon, et brennevinsutsalg og en fornøyelsespark.

Avfall

◆ De forente nasjoners generalsekretær opplyser at de avfallsprodukter som amerikanerne kvitter seg med i løpet av et år, er: 142 millioner tonn røyk og giftige gassarter, sju millioner biler, 20 millioner tonn papir, 48 milliarder hermetikkbokser, 26 milliarder flasker og glass og 190 billioner liter varmt vann. I forhold til dette snakkes det lite om hva som kan gjøres for å verne naturen og omdanne avfallsstoffene til nyttige stoffer.