Hva koster den militære beredskap?
PÅ EN steinmur som vender ut mot United Nations Plaza i New York, er det inngravert et sitat fra Bibelen. Sitatet, som er hentet fra Esaias, kapittel 2, lyder: «De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mer lære å føre krig.»
Ikke desto mindre er det i de fleste land i dag slik at de største enkelte bevilgninger blir gitt til militære formål. Samtidig som nasjonene snakker om fred, bruker de altså flere penger på krig enn på noe annet.
Omkostninger
I de siste seks årene ble det brukt over sju billioner kroner på militære beredskapstiltak. I 1969 var omkostningene høyere enn noen gang tidligere. Bare det ene året ble det brukt 1,4 billion kroner. Det vil si at det ble brukt cirka 164 millioner kroner hver time i døgnet hele året!
De forente stater brukte i 1969 enorme beløp til slike formål — cirka 80 milliarder dollar. Summen av utbetalinger til veteraner fra tidligere kriger, renter på nasjonalgjelden (som hovedsakelig skyldes tidligere militære utgifter) og utgifter i forbindelse med våpenforsendelser til andre land beløp seg til over 100 milliarder dollar. Over 55 prosent av alle utgiftene hadde med krig å gjøre! Det ble altså brukt flere penger på krig enn det i alt ble brukt på skolevesenet, helsevesenet, boligproblemet, romfartsprogrammet, jordbruksspørsmålet, bygging og vedlikehold av veier, velferdstiltak, alderstrygd og arbeidsledighetstrygd. Sovjetunionens budsjett er også tungt belastet med militærutgifter. Og de fattige landenes militærutgifter øker dobbelt så raskt som gjennomsnittet for verden. Levestandarden stagnerer, mens de beløp de bruker til opprustning, fyker i været. New York Times sa om dette:
«Overalt i de nye nasjoner som oppstår, i Asia, i Afrika og i Latin-Amerika, setter de fattige opp farten i rustningskappløpet. På grunn av prestisje og for å forsvare seg kjøper de såkalte utviklingsland alt fra pistoler til de mest avanserte og kostbare jagerbombefly, rakettvåpen, tanks, radarsystemer og til og med undervannsbåter. . . .
«Utviklingslandenes militære utgifter stiger raskere enn deres bruttonasjonalprodukter — et faktum som betyr at en stigende del av deres knappe ressurser blir brukt til våpen.
«Intervjuer med dem som driver denne handelen, og med dem som har studert den, tyder på at en i realiteten har mistet kontrollen over rustningskappløpet.»
Ifølge nylig avdøde president Gamal Abdel Nasser har Egypt i den nyere tid brukt over sju milliarder kroner i året på militære beredskapstiltak — noe landet slett ikke har råd til. Og det blir anslått at Israel bruker halvparten av sine pengemidler til lignende tiltak. Newsweek sa: «Disse og alle de andre utgiftene som skyldes de tiltagende fiendtligheter i Midt-Østen, er nesten i ferd med å ruinere det lille Israel.»
Mye sløsing
Medlemmer av De forente staters kongress har angrepet mange militære programmer og sagt at de blir dårlig ledet og er uøkonomiske. Flyvåpnet hadde for eksempel arbeidet med et bemannet laboratorium som skulle gå i bane rundt jorden. Så ble programmet avlyst. Men da var det allerede blitt brukt 1,3 milliard dollar!
Et program med tunge stridsvogner skulle koste 80 millioner dollar. Det har allerede kommet på over 300 millioner, og det befinner seg fremdeles på utviklingsstadiet. Tolv nye undervannsredningsbåter skulle koste 36,5 millioner dollar. Nå viser det seg at bare seks båter vil koste 480 millioner. F-111-jagerbombeflyprogrammet skulle koste godt og vel 2,9 milliarder dollar. Forsvarsdepartementet innrømmer nå at det vil koste over 6,2 milliarder. En ny serie torpedoer skulle koste 752 millioner dollar. Nå viser det seg at den vil koste fem ganger så mye.
Det er en stadig etterspørsel etter nyere og kraftigere våpen, og de eldre våpnene blir derfor hurtig gammeldagse og umoderne. Sovjetunionens og De forente staters nyeste kjernefysiske rakettvåpen kan utslette begge land flere ganger. Begge parter arbeider ikke desto mindre for å forbedre sine rakettvåpen, slik at de kan ha flere kjernefysiske sprenghoder i stedet for bare ett. Nobelprisvinneren professor George Wald ved Harvard universitet sa:
«Det fortelles at USA og Sovjet til sammen har beredskapslagre med kjernefysiske våpen som rundt regnet har en sprengkraft på 15 tonn TNT pr. mann, kvinne og barn på jorden. Og nå blir det antydet at vi må lage flere.»
Hva kunne gjøres?
I betraktning av at det er så mye som burde gjøres på jorden, er det tragisk at så mye av verdens rikdom blir brukt til uproduktive våpen. Hva kunne gjøres hvis nasjonene levde i fred med hverandre og brukte alle disse pengene og kreftene på ting som ville være til gagn for menneskeheten?
Hvis det hadde latt seg gjøre, kunne en ha bygd 20 millioner hus som hvert hadde en verdi av 70 000 kroner, for det beløp som verdens militærbudsjett var på det siste året. Dette ville ha vært luksusboliger i de fleste land. Disse husene ville ha gitt mer enn nok plass til årets befolkningstilvekst. Og husbyggingen ville råde bot på den arbeidsledighet som ville oppstå som følge av at våpenfabrikkene måtte stenge.
Det finnes mange arbeidsledige, ufaglærte mennesker, også i De forente stater. Der i landet koster det cirka 2900 dollar å lære opp en ufaglært til et arbeid. Disse omkostningene omfatter ofte legetilsyn, transport og underhold av mindreårige barn. For en brøkdel av det årlige beløp landet bruker til våpen, kunne alle de arbeidsledige i landet ha fått lære et yrke. En slik opplæring ville ha gjort dem til nyttige, produktive samfunnsborgere.
De penger verden brukte på militære beredskapstiltak i fjor, kunne ha blitt brukt til å bygge 200 000 skoler, til en verdi av sju millioner kroner hver, noe som ville være mer enn tilstrekkelig i de fleste land. Hvis en fikk bedre skoler, kunne klassene gjøres mindre, slik at lærerne kunne vie hvert barn større personlig oppmerksomhet.
Tusener av vitenskapsmenn arbeider med å frambringe ødeleggelsesvåpen. Hva kunne de utrette hvis de brukte sine evner til å oppfinne midler til bekjempelse av forurensningen? Og hvor mange mål jord kunne dyrkes opp og skaffe mat til verdens sultende befolkning for alle de pengene? Bøndene kunne få opplæring og utstyr som ville hjelpe dem til å forbedre avlingene. Friluftsområder og parkanlegg kunne utvides. Det kunne skaffes tilstrekkelig legehjelp til mange flere mennesker.
Men ikke noe av dette blir gjort. Og det er ikke noe som helst som tyder på at det kommer til å bli gjort i denne tingenes ordning. Bladet Atlas for april 1970 meldte:
«Skrekkmelding direkte fra FN: Ved slutten av 1960-årene var det flere syke barn, flere underernærte barn og flere barn uten skolegang i verden enn det var for ti år siden. Og hvordan vil framtiden bli? Femti prosent av dem som nå lever, kommer aldri til å sette sin fot i et klasseværelse.»
Protester fra offentligheten
Stadig flere mennesker blir ergerlige over at nasjonene stadig bruker svimlende beløp til militære formål når det er så mye annet som burde gjøres. I slutten av 1969 ble det holdt en stor antikrigsdemonstrasjon i Washington, D.C. En anslår at mellom 250 000 og 500 000 deltok. Demonstrasjonen ble kalt «Marsjen mot Washington» og var den største i sitt slag som noen gang hadde vært i USA’s hovedstad.
Mange unge menn nekter å gjøre militærtjeneste, som før ble regnet for å være en heroisk tjeneste. U.S. News & World Report sa: «Militærvesenet, særlig hæren, må nå hanskes med opprør, ulydighet, rasestridigheter, deserteringer og et stadig stigende antall fravær uten permisjon.» Det ble sagt at «en har aldri opplevd maken i amerikansk historie». Tusener av unge menn har flyktet fra landet for ikke å bli utskrevet til militærtjeneste.
Daværende forsvarssjef Earle Wheeler kom inn på offentlighetens fiendtlige innstilling til ’militærindustrikomplekset’ og sa at hvis denne holdning ikke forandrer seg, «kommer den til å føre til kaos — til at militærtjenesten går i oppløsning».
Hvor uenige mange er i myndighetenes militærpolitikk, framgår av følgende skarpe lederartikkel i Los Angeles-bladet Eagle Rock Sentinel:
«Den nakne, ubestridelige sannhet er at alle de mektige nasjoner på jorden, vår egen innbefattet, i all hemmelighet er nødt til å fremme krig og skaffe til veie de penger som trengs til å utkjempe krigene. Samtidig gir disse nasjonene skinn av å være fredselskere og kommer offentlig med en rekke banale uttalelser om moral og frihet. . . .
«Krig er et stort forretningsforetagende, kanskje det største i verden. Det kunne bli slutt på krigene hvis stormaktene ønsket å gjøre slutt på dem. Det er usannsynlig at stormaktene vil gjøre det når materiell vinning står på spill.»
Hvor stor sikkerhet?
Oppnår verdens nasjoner virkelig sikkerhet som følge av rustningskappløpet? Med tanke på de enorme militære utgiftene skrev New York Times for 31. mars 1970: «Dette er sinnssykt. Produksjonen av våpen i sikkerhetens navn reduserer i virkeligheten alles sikkerhet fordi den øker faren for en konflikt.»
Vancouver-bladet Province sa i en kommentar til det forhold at de militære utgifter utgjorde den største prosentdel av Canadas budsjett:
«Hvilket gagn hadde vi som nasjon av det? Reduserte det mulighetene for at Canada skulle bli angrepet av en fiendtligsinnet nasjon? Slett ikke. Det er ikke noe i våre nasjonale arsenaler som kunne holde stand mot et angrep i vår tid så lenge at vår leder kunne få tid til å holde en avskjedstale. . . . Det ville ha vært komisk hvis det ikke hadde vært så kostbart.»
Ifølge Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo har det vært 1656 rustningskappløp siden år 650 f. Kr. Akademiet opplyser at det var bare 16 av dem som ikke endte med krig, og tilføyer: «De resterende endte med økonomisk sammenbrudd for de landene som var implisert.» Hvor sant har ikke dette vist seg å være nå i det 20. århundre! I dette århundre har menneskene opplevd det største rustningskappløp i historien. De har også opplevd de fleste kriger, de verste kriger og den største økonomiske depresjon i historien.
Hva vil så skje i den nærmeste framtid? FN’s generalsekretær, U Thant, sa: «Jeg kan bare ut fra de opplysninger som er tilgjengelige for meg som generalsekretær, slutte meg til at De forente nasjoners medlemsland kanskje har ti år igjen til å bilegge sine konflikter, til å komme fram til en verdensomspennende avtale om våpenkontroll, til å forbedre miljøet for menneskene, til å sette en stopper for befolkningseksplosjonen og til å sette i verk de tiltak som trengs for å fremme utviklingen i verden.»
Behov for en ny ordning
Det er ingen tvil om at det er dårlig fatt med forholdene i verden. Det som trengs, er en ny ordning. Publikasjonen World Union, som kommer ut i Haag, sa: «Det er nå hevet over enhver tvil at det så snart som mulig må opprettes en verdensregjering som blir anerkjent og akseptert som en høyere politisk myndighet enn de nasjonale regjeringer.»
Men kan mennesker få i stand en ny ordning som vil være noe bedre enn de ordninger de allerede har prøvd? Hvor finnes de ledere som kan få det til å lykkes denne gangen? Alle slags mennesker og styreformer er blitt prøvd. Historien viser at ingen av dem har klart å innføre universell fred og få i stand total nedrustning.
Det finnes imidlertid en regjering som vil klare å innføre universell fred og få i stand total nedrustning! Den vil overta kontrollen av jordens anliggender og arbeide til gagn for menneskeheten. Og dette er ikke noen drøm. Denne regjering har undersåtter som allerede har ’smidd sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. De løfter ikke sverd mot andre og lærer ikke å føre krig’. — Es. 2: 4.
Denne regjering er det rike Jesus Kristus lærte de kristne å be om — Guds rike. (Matt. 6: 9, 10) De ting som finner sted som en oppfyllelse av Bibelens profetier, viser at denne regjering allerede hersker fra himmelen. Om kort tid vil den knuse hele denne fordervede tingenes ordning. (Dan. 2: 44) Da, sier en av Bibelens profetier, «skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende». — Es. 9: 7.
Jehovas vitner er lojale undersåtter av Guds himmelske regjering. De blander seg ikke opp i hvordan de landene de bor i, ivaretar sine anliggender, men adlyder Guds befaling om å «smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver . . . og . . . ikke mer lære å føre krig». Innenfor deres rekker har en universell nedrustning allerede funnet sted. De lever i fullstendig fred og fordragelighet med mennesker av alle nasjonaliteter og raser i over 200 land.
Slike forhold vil gjøre seg gjeldende over hele jorden etter at denne onde tingenes ordning er blitt fjernet. Hvordan det? Jo, for det er bare de som er fredelig innstilt, som Gud vil la leve i denne nye ordning. (Ordspr. 2: 21, 22) Da kommer det ikke til å bli noen flere rustningskappløp, for Jehova Gud har lovt at han skal ’gjøre ende på krigene over hele jorden’. Som den allmektige Gud er han i stand til å gjøre dette, som er noe mennesker ikke makter. — Sl. 46: 10.
Hvilke vidunderlige forhold vil det ikke bli i Guds nye ordning, når det ikke mer vil være krig eller krigsforberedelser! Alle jordens ressurser og menneskenes egne krefter vil bli vigd konstruktive formål, til evig gagn for menneskeheten.
[Bilde på side 11]
Nasjonene bruker flere penger på krig enn på noe annet
164 MILLIONER kroner pr. time
[Bilde på side 12]
Siste år ble det brukt flere penger i USA på krig enn det i alt ble brukt på skolevesenet, helsevesenet, boligproblemet, romfartsprogrammet, jordbruksspørsmålet, bygging og vedlikehold av veier, velferdstiltak, alderstrygd og arbeidsledighetstrygd