Vi betrakter verden
Store naturkatastrofer
◆ Slutten av mai og begynnelsen av juni ble spesielt kjennetegnet av store naturkatastrofer i form av flom og kraftige jordskjelv, som kostet tusenvis av mennesker livet og forårsaket store materielle skader. Kraftige jordskjelv rammet Dagestan, en uavhengig republikk i den sørlige delen av Sovjetunionen. Det ble ikke opplyst hvor mange menneskeliv som gikk tapt i forbindelse med disse jordskjelvene, men av meldingene framgikk det at tre fjerdedeler av Dagestan, som er litt større enn Danmark, ble rammet. På grunn av omkastninger i jordskorpen ble leiet for elven Sulak forstyrret, og det ble dannet nye bratte stup og nye underjordiske elver langs dens løp. Jordskjelvet ble betegnet som det verste som har rammet denne delen av Sovjetunionen siden 1830.
«Den største naturkatastrofe i Romanias historie,» ble den voldsomme flommen kalt som rammet Romania da Donau svulmet opp og gikk over sine bredder. Også Ungarn og Ukraina ble hjemsøkt av flommen. Verst gikk det imidlertid ut over Romania, hvor 37 av landets 39 provinser ble oversvømt. Mellom 150 og 200 mennesker mistet livet, titusener av hus ble ødelagt, jernbanelinjer og veier ble revet opp, fruktbar jord ble oversvømt og store vinmarker totalt ødelagt.
I Peru inntraff det et voldsomt jordskjelv som varte i 40 sekunder og senere ble etterfulgt av flere mindre rystelser. Myndighetene anslo på et tidspunkt at omkring 50 000 mennesker mistet livet, og at cirka 200 000 ble hjemløse. Hele byer og landsbyer ble fullstendig utslettet. En innsjø i fjellene fikk fritt avløp da jordskjelvet forårsaket et stort jordskred, og vannmassene styrtet ned over fjellbyen Yungay, som ble fullstendig utslettet. Bare omkring 2500 av byens 20 000 innbyggere overlevde katastrofen. Stein og jordmasser som raste ned fra fjellsiden, begravde flere landsbyer i nærheten. Hele den nordlige delen av Peru fikk et nytt geografisk utseende.
Slike store naturkatastrofer som har inntruffet de siste årene, får en til å tenke på Jesu ord om at «jordskjelv både her og der» var en av de ting som skulle kjennetegne de «siste dager». — Matt. 24: 7.
Farlig lek i trafikken
◆ I en melding fra Trygg Trafikk heter det at Norge er et trafikkfarlig land for barn. Ifølge en internasjonal statistikk har Norge den høyeste barnedødeligheten i trafikken i Europa. Hver fjerde fotgjenger som blir drept i trafikken her i landet, er barn under seks år. I denne aldersgruppen er det i første rekke «plutselig løping ut i kjørebanen» under lek som er den direkte ulykkesårsak, mens det for gruppen 7—14 år ofte er leking på sykkel som er årsaken. Passer du på at dine barn ikke leker på trafikkerte steder?
Japanerne er blitt høyere
◆ Verdens helseorganisasjon, WHO, har i et nummer av sitt tidsskrift World Health tatt for seg de medisinske og sosiale framskritt som er blitt gjort i Japan i de siste årene. Det blir blant annet opplyst at i løpet av 15 år har gjennomsnittshøyden for de japanske 15-åringer økt med cirka 12 centimeter og gjennomsnittsvekten med cirka ni kilo. Det blir også opplyst at når det gjelder dødsfall på grunn av hjertesykdommer, hører Japan til de landene som har det laveste tallet, noe en mener antagelig skyldes at japanerne bruker mye ris, fisk og grønnsaker. Den vanligste sykdommen er magekreft, som forårsaker de fleste dødsfall i aldersgruppen 35—54 år. Dette forklares med at japanerne bruker svært mye salt i maten. Byene vokser meget fort, og levestandarden stiger. Men dette har samtidig ført til trengsel, stress og en voldsom stigning i antall dødsfall og ulykker i trafikken.
Nei til kirkeskatt og kirke
◆ Vesttyskerne forlater nå kirken i større antall enn noensinne. I Vest-Tyskland betyr dette noe mer enn bare å slutte å gå i kirken for å høre på gudstjenesten. Dette har de fleste sluttet med for lenge siden. Det de nå gjør, er å melde seg ut av kirken, slik at de ikke lenger behøver å betale kirkeskatt. På nåværende tidspunkt må en som er medlem av kirken, betale en kirkeskatt på mellom åtte og ti prosent av sin inntektsskatt.
Hvorfor prestene forlater kirken
◆ I løpet av de siste fem årene har omkring 28 000 av 550 000 prester forlatt den romersk-katolske kirke. Vatikanet venter nå at antallet vil stige betraktelig. Som rimelig er, spør folk: Hvor for forlater prestene kirken? Noen mener at det særlig for de unge prestenes vedkommende er på grunn av bestemmelsen om sølibat. Men jesuitten og sosiologen Eugene J. Schallert mener at prestene hovedsakelig forlater kirken fordi de blir drevet ut av ubarmhjertige autoriteter, og ikke fordi de blir lokket ut av det motsatte kjønn.
Folketelling i Sovjet
◆ I Sovjet er det i år for første gang siden 1959 blitt foretatt folketelling. Den viser at det i alt finnes 241,7 millioner innbyggere i Sovjetunionen, det vil si en økning på 16 prosent i løpet av 11 år. Av folketellingen framgikk det også at hele 56 prosent av befolkningen bor i byer, mens de resterende 44 prosent bor i landdistriktene.
Jehovas vitne i Spania løslatt
◆ Den 23. april ble Alberto Contijoch Berenguer ved en spesiell benådning fra Spanias statssjef løslatt etter at han hadde sittet i fengsel i Spania i over 11 år fordi han som et Jehovas vitne av samvittighetsgrunner hadde nektet å utføre militærtjeneste. Alberto Contijoch, som nå er 33 år gammel, ble første gang innkalt til militærtjeneste den 12. mars 1959, og fordi han av samvittighetsgrunner fortsatte å nekte å utføre militærtjeneste, ble han idømt fengselsstraffer på til sammen 19 år og to dager. Omkring 160 Jehovas vitner sitter fortsatt fengslet i Spania av samme grunn som Alberto Contijoch satt fengslet, og 73 av dem har sittet i fengsel så lenge som fra tre til ti år.
Blodoverføring farlig
◆ Alle som i dag tar imot en blodoverføring, løper en alvorlig risiko med hensyn til å pådra seg hepatitt. I California er det hvert år over 5000 som pådrar seg smittsom hepatitt som følge av blodoverføringer. Det at en gruppe leger i Florida har oppdaget at røyking nedsetter blodets evne til å transportere oksygen med opptil 33 prosent, har fått kardiologen Robert W. Eliot til å spørre om en bør overføre blod fra røykere til alvorlig syke pasienter. «Vi har ennå ikke begynt å fraråde det,» sa han. Men «hva meg selv angår, så vet jeg at hvis jeg trengte en blodoverføring, ville jeg ikke ha blod fra en blodgiver som røykte».