«Ditt Ord er sannhet»

Gud har ikke behag i billeddyrkelse

BILLEDDYRKELSE var meget alminnelig i det gamle Babylonia, hvor den trofaste patriarken Abraham vokste opp. Også i det gamle Egypt, hvor hans etterkommere oppholdt seg i over 200 år, ble bilder brukt i tilbedelsen i stor utstrekning. Men da Jehova Gud ga Israels barn sine lover, gjorde han det helt klart at han ikke hadde behag i billeddyrkelse. Dette framgår av det annet av De ti bud eller Dekalogen.

Vi leser: «Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde eller noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud [en Gud som fordrer udelt hengivenhet, NW], som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater meg, og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker meg og holder mine bud.» — 2 Mos. 20: 4—6.

Israels folk brøt gang på gang det annet bud, til skade for seg selv, for Gud straffet dem, slik han hadde sagt. Igjen og igjen advarte Jehovas profeter folket mot billeddyrkelse. (Es. 42: 17) Den kobberslangen som Moses gjorde på Guds befaling, ble senere gjenstand for tilbedelse, og av den grunn sørget kong Esekias for at den ble ødelagt. — 4 Mos. 21: 7—9; 2 Kong. 18: 4.

Selv om de kristne ikke er under Moseloven, gjelder det prinsipp som ligger til grunn for det annet bud, også for dem. Hva er det apostelen Johannes sier? «Mine barn! vokt eder for avgudene!» Dette gjelder ikke bare bilder som skal forestille Gud, men også alle andre bilder som blir gjenstand for tilbedelse. Visste du at apostelen Paulus nevnte avgudsdyrkelse sammen med slike «kjødets gjerninger» som utukt og spiritisme? Og han sa at de som driver med slike ting, «skal ikke arve Guds rike». — 1 Joh. 5: 21; Gal. 5: 19—21, NW.

På bakgrunn av dette kunne apostelen Paulus skrive følgende til de første kristne i Tessalonika: «I vendte eder til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud.» Han oppfordret de kristne i Korint til å «fly fra avgudsdyrkelsen». Å fly fra noe vil si å komme seg vekk fra det så fort som mulig, og å komme seg så langt vekk som mulig. — 1 Tess. 1: 9; 1 Kor. 10: 14.

Det blir ofte hevdet at de bilder som blir brukt i tilbedelsen i kristenheten, ikke blir tilbedt. Den ære som blir gitt bildene, er bare relativ og skal være en hjelp i tilbedelsen, heter det. Dette er kanskje hensikten, men hvordan er det i praksis? Har ikke utallige religiøse mennesker tatt med seg bildet av en «helgen» i bilene sine og håpet at dette skulle gi dem en form for beskyttelse og redusere sannsynligheten for at de skulle komme ut for en ulykke? Fromme italienske katolikker har håpet at deres statuer av «helgener» skulle stanse en lavastrøm, ja, i et tilfelle bar de en statue helt fram til den strømmende lavaen i håp om at dette skulle stanse den. Og den dag i dag setter katolikker i latinamerikanske land matoffer og drikkoffer foran bildene av sine «helgener».

Er ikke det å betrakte bilder og statuer som hellige i virkeligheten det samme som å gi dem «hellig tjeneste»? Jesus Kristus, Guds Sønn, sa imidlertid: «Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene [gi hellig tjeneste, NW].» — Matt. 4: 10.

De som bruker bilder i tilbedelsen, bør spørre seg selv: Kan disse bildene sette seg i forbindelse med meg? Kan de hjelpe meg når jeg kommer opp i vanskeligheter? Legg merke til hvordan salmisten besvarer disse spørsmålene under inspirasjon: «Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender. De har munn, men taler ikke; de har øyne, men ser ikke; de har ører, men hører ikke . . . deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe. Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.» — Sl. 115: 4—8.

Det er ikke bare det å tilbe slike bilder som er galt, for det er også i strid med Guds Ord å gjøre bruk av bilder som en hjelp i tilbedelsen. Hva er grunnlaget for en slik uttalelse? Det er det at den kristne tilbedelse er basert på tro, ikke på synlige bilder. Apostelen Paulus sier på vegne av de kristne: «Vi vandrer i tro, ikke i beskuelse.» «Vi [har ikke] det synlige» — for eksempel bilder — «for øye, men det usynlige.» Det var derfor Jesus understreket den kjensgjerning at «Gud er ånd, og de som tilber ham, bør tilbe i ånd og sannhet». En ånd er usynlig. Hvis den usynlige Gud skal kunne anta vår tilbedelse, kan vi ikke sette vår lit til bilder. — 2 Kor. 5: 7; 4: 18; Joh. 4: 24.

De første kristne brukte ikke noen synlige hjelpemidler i tilbedelsen, hverken hellige bilder eller statuer eller lignende. Vi finner riktignok enkelte symboler i katakombene, for eksempel duer og hyrder, men ingen av dem er av «hellig» natur, slik som korset, før vi nærmer oss slutten av det fjerde århundre. Og samtidig med disse symbolene dukker det opp bilder med mytologiske motiver, noe som viser at frafallet hadde begynt å gjøre seg gjeldende blant dem som kalte seg kristne.

Religiøse autoriteter innrømmer at ’det ble skrevet svært lite eller ingenting om ærbødighet for bilder i kristendommens første tid’. Og når det ble laget bilder, gikk det mange år uten at dette ble forsvart ut fra læren. Faktum er at fordi de første kristne ikke hadde noen bilder på de steder hvor de tilba, anklaget de hedenske, avgudsdyrkende romerne dem for å være ateister. De kunne ikke forestille seg en gud uten å ha et bilde av ham. Gradvis innførte de som blandet sammen kristne læresetninger og hedensk filosofi, bruken av bilder i tilbedelsen til dem som kalte seg kristne.

Som et resultat av den romersk-katolske kirkes annet Vatikankonsil har noen prester bestemt at alle bilder og statuer skal fjernes fra deres kirker. Det var for eksempel en prest på Dominica som ga ordre om dette, og de arbeiderne som fikk oppgaven, slengte ganske enkelt et tau rundt statuene i kirken og veltet dem over ende, slik at de smalt i gulvet så støvføyken sto. Men i det store og hele står statuene fremdeles i kirkene. Selv om en går i en kirke hvor slike bilder er blitt fjernet, bør en imidlertid, hvis en kaller seg en kristen og ønsker å behage Gud, spørre seg selv: Har jeg gjenstander i hjemmet mitt som jeg viser ærbødighet?

Når det gjelder tilbedelse av bilder, er det interessant å legge merke til at The New Catholic Encyclopedia sier at «[slike] bilder kan innbefatte ikke bare malerier, ikoner, statuer og symboler, . . . men også . . . slike symbolske tilbedelseshandlinger som det å gjøre korsets tegn». Knytter du slike ting til din tilbedelse? Hvis du gjør det, utfører du ikke da, i betraktning av det som har stått i denne artikkelen, religiøse handlinger som mishager Gud? Ettersom alle slike ting i virkeligheten er av hedensk opprinnelse, kan vi anvende følgende ord av apostelen Paulus i denne forbindelse: «Rør ikke ved urent.» — 2 Kor. 6: 17.

Det er derfor tydelig at alle som ønsker å behage Jehova Gud, må innrette sitt liv i samsvar med det prinsipp som ligger til grunn for det annet bud.