Hva kan kravet om lov og orden føre til?

«VI BEVEGER oss kraftig mot høyre, muligens inn i vår egen form for fascisme.»

«Det er de små friheter som forsvinner først, og som alltid er det hensynet til den ’nasjonale sikkerhet’ som er påskuddet for å fjerne dem.»

«For mindre enn et slektledd siden vakte telefonavlytting, skjulte mikrofoner og hemmelige angivere forakt . . . Dette var kjennetegnene på politistaten . . . Nå er det vi som opplever det.»

Fascisme? Friheter som forsvinner? Kjennetegn på politistaten? Fra hvilket lands presse er disse sitatene hentet? Er de hentet fra tyske aviser utgitt etter at Hitler kom til makten? Eller kanskje de kommer fra et land hvor det har vært en kommunistisk revolusjon?

Det er mulig at mange vil bli overrasket over å høre det, men disse sitatene er hentet fra kjente amerikanske aviser.a De vitner om de tilstander som nå holder på å utvikle seg i De forente stater.

Hva kan dette være for noe? Hvordan kan ansvarsbevisste mennesker si slike ting om en nasjon som har vært en forkjemper for friheten i nesten 200 år?

For å forstå hva som har fått dem til å skrive dette, trenger vi en del bakgrunnsopplysninger. Vi må vite litt om forholdene i De forente stater når det gjelder lov og orden.

Sammenbrudd hva lov og orden angår

Autoritetene er enige om at det i de senere år har funnet sted et sammenbrudd når det gjelder lov og orden, i De forente stater.

Sjansen for at en amerikaner skal bli offer for en kriminell handling, er mye større nå enn for ti år siden — over dobbelt så stor. Ja, i løpet av 1960-årene økte forbrytelsene 11 ganger så hurtig som befolkningen.

Politistyrkene har hatt store vanskeligheter med å bremse dette skredet av forbrytelser, noe som framgår av følgende: I 1960 ble 31 av 100 forbrytelser oppklart, men i 1968 ble bare 21 av 100 oppklart. Folk flest føler seg absolutt mindre trygge enn før. En gallupundersøkelse viste at 71 prosent av befolkningen anså kriminaliteten for å være det største samfunnsproblemet.

Det er også andre forhold som har skapt alvorlig bekymring. Narkotikatrafikken øker for hvert år som går. Det samme gjelder antallet av bombeeksplosjoner som radikale terrorister står bak. I løpet av bare tre måneder i 1970 var det slike bombeeksplosjoner i bortimot 15 byer. Studentopptøyer og andre uroligheter begynner å bli alminnelige overalt i landet. Det er nokså vanlig at demonstrasjoner ledsages av voldshandlinger.

Flere og flere mennesker forlanger at det blir gjort noe for å stanse denne utviklingen i retning av mer lovløshet og uro. Enkelte representanter for myndighetene mener at det nå er påkrevd å gjøre noe drastisk, men hva skal en gjøre?

Hva som er blitt foreslått

Det er få som ikke er enig i at det bør treffes tiltak som kan demme opp for den stadig økende kriminaliteten og uroen. Hvilke tiltak er blitt foreslått i denne forbindelse?

I hvert fall ett av Kongressens kammer har vedtatt et lovforslag som går ut på at politiet skal ha rett til å trenge inn i et privat hjem uten varsel. En mener at dette vil ha stor betydning når en person er mistenkt for å ha narkotika i huset, ettersom han kan få tid til å fjerne bevismaterialet hvis han vet at politiet kommer.

Senatets juridiske komité har godtatt et lovforslag som, hvis det blir lov, vil gjøre det til en forbrytelse å holde en «provoserende tale». På det nåværende tidspunkt mener en at dette vil lukke munnen på radikale elementer som oppfordrer til bruk av vold eller setter i gang opptøyer.

Det er også blitt foreslått at det skal vedtas en lov som tillater at personer som er tiltalt for å ha begått forbrytelser, midlertidig blir fratatt visse konstitusjonelle rettigheter. Det er her tale om såkalt «preventiv forvaring», det vil si at en person som er mistenkt for en forbrytelse, kan fengsles for en viss tid uten at han har vært i retten eller har anledning til å bli løslatt mot kausjon. En underkomité i Representantenes hus har allerede gitt sin godkjennelse til et forslag som går ut på at dommere i Washington, D.C., skal kunne fengsle personer som de mistenker for å være farlige forbrytere, i opptil 60 dager uten rettergang.

New York-bladet Post nevnte også andre tiltak som nylig er blitt truffet: «Postvesenet åpner igjen post som ikke burde ha vært åpnet. En kaptein i hæren har skrevet til Washington og bedt om at det må bli satt en stopper for hærens uberettigede ’generaliserte husundersøkelser’. Elektroniske lytteapparater . . .. skjulte mikrofoner i private hjem — det er blitt skremmende alminnelig.»

I U.S. News & World Report sto det: «Den stadige utvidelse av offentlige instansers materiale med detaljerte opplysninger om borgeres private anliggender kan føre til at vi får et system for offentlig overvåkning av hver eneste amerikaners liv fra voggen til graven. Foruten den økende mengde av opplysninger om privatfolk som de føderale, statlige og lokale myndigheter er i besittelse av, har vi ’databanker’ som utleverer praktisk talt enhvers private hemmeligheter bare en trykker på en knapp.»

Noen er meget begeistret for slike forslag. En gallupundersøkelse som nylig ble foretatt, viste faktisk at flertallet av amerikanerne er villig til å sette i hvert fall sju av de ti fundamentale garantier i Bill of Rights (grunnlovsmessige bestemmelser som sikrer borgernes rettigheter overfor statsmakten) ut av kraft for å få innført lov og orden. New Yorks borgermester, John Lindsay, sa at mange mennesker nå har godtatt det syn «at det vil bli slutt på kriminaliteten hvis vi slår en strek over Bill of Rights, at vi blir forent hvis vi ikke tillater avvikende meninger, at raseproblemene forsvinner hvis vi ikke bryr oss om å være rettferdige i rasespørsmål, og at det blir slutt på protestene hvis vi skremmer dem som kommer med dem».

Men hvilken virkning vil slike tiltak ha? Vil de kunne stanse bølgen av den slags forbrytelser som folk er mest engstelige for?

Hva kan følgen bli?

Hva kan følgen bli hvis det blir vedtatt en lov som gir politiet rett til å trenge inn i et privat hjem uten varsel? I dagens situasjon vil denne retten kunne bli brukt overfor narkomane og folk som selger narkotika.

I en lederartikkel i New York Times for 1. februar 1970 stiller imidlertid Tom Wicker spørsmålet: «Hvor lang tid vil det siden gå før politifolk med hjemmel i denne loven stormer inn i husene til folk med avvikende politiske meninger og hevder at en annen framgangsmåte ville ha ført til at brosjyrer, dokumenter og lignende som myndighetene trenger for å få dem domfelt, ville ha blitt ødelagt?»

Og hva med det lovforslaget som gikk ut på at det ikke skulle være lovlig å holde en «provoserende tale»? I New York-bladet Post for 27. april 1970 påpekte spaltisten Harriet Van Horne at en slik lov ville ha gjort den talen Patrick Henry holdt til forsvar for friheten tidlig i De forente staters historie, ulovlig. Hun tilføyde: «En slik lov . . . ville også frambringe en generasjon av ulydige småfascister som hilste flagget på massemøter og sladret på dem som var eldre enn seg.»

Så var det lovforslaget om «preventiv forvaring». En slik lov kunne nå bli brukt mot personer som blir betraktet som farlige forbrytere. Men hvem kan garantere at det vil stoppe med det? Med tiden ville en person som var uenig med en embetsmann eller med det politiske partiet som hadde makten, kunne bli betraktet som en «farlig forbryter» som ønsket å styrte regjeringen. Han kunne bli fengslet uten å ha anledning til å bli løslatt mot kausjon og uten at saken hans ble tatt opp til doms i løpet av rimelig tid. Også mennesker med en bestemt religiøs oppfatning kunne bli fengslet, slik de i dag blir i diktatoriske land. Det er ikke tvil om at mange uskyldige mennesker ville kunne sitte fengslet i måneder hvis en slik lov ble vedtatt.

Det er ikke rart at mange fredselskende mennesker er bekymret. Borgermester Lindsay sa at disse nye lovforslagene fra De forente staters regjering «utgjør den alvorligste trusel mot friheten som vår regjering har kommet med på en generasjon».

Representanten Richard Ottinger fra New York sa om medlemmene av regjeringen at de «ved å utnytte folks frykt og spille på fordommer har begynt å tvinge igjennom tiltak som ville utslette grunnleggende konstitusjonelle friheter uten å forhindre at kriminaliteten brer seg i samfunnet».

New York Times uttalte: «Tenk på noen av de metoder som nå sies å være nødvendige for håndhevelsen av loven — telefonavlytting, det å trenge inn i hjem uten å banke på, innskrenkning av den rett tiltalte i en rettssak har til å få vite hvor påtalemyndigheten har sine opplysninger fra. Hvilken betydning vil og kan disse tingene ha når det gjelder å redusere antallet av forbrytelser på gatene, som rimelig nok bekymrer amerikanerne mest av alt? Hvordan kan telefonavlytting stanse en voldtektsforbryter eller en ransmann?»

Når slike tiltak ikke kan sette en stopper for kriminaliteten, hva kan da komme til å skje? I lederartikkelen het det videre: «Det kunne bli påkrevd med enda strammere tiltak fra politiets side . . . [følgen kunne bli at] tusenvis av mistenkte ble holdt i forvaring uten å bli stilt for retten, og at Høyesterett ble feid til side hvis den fant at preventiv forvaring var grunnlovsstridig.»

New York Times for 26. april kom med denne nøkterne vurdering av situasjonen:

«Hver eneste morgen sverger millioner av skolebarn rundt omkring i landet troskap mot en nasjon som er uatskillelig knyttet til frihet og rettferdighet for alle. Dette daglige ritual begynner å bli fullstendig meningsløst, ettersom De forente staters grunnleggende frihetsprinsipper nå blir undergravd. . . .

«Appeller fra grupper, politikk som fremmer bestemte befolkningsgruppers interesser, bitre og splittende uttalelser og, framfor alt, administrative tvangstiltak og reaksjonære lovforslag og lover blir planlagt i de aller øverste regjeringsorganer, og hensikten er å ramme dissentere og annerledes tenkende. . . .

«Mens vi snakker om å opprettholde lov og orden, skaper utallige elektroniske lytteapparater forhold som går i retning av lovløshet blant myndighetene og moralsk forvirring.

«Hvis en, slik det er blitt foreslått, skulle sette Bill of Rights midlertidig ut av kraft i tider med strid og opphisselse, ville en gjøre konstitusjonen til et kraftløst, blodløst dokument.

«I rolige tider trenger vi ikke å verne om friheten. Det er i tider med tvil at en må beskytte rettighetene til dem som er upopulære og få, hvis de manges friheter skal kunne bli bevart.»

Kan det skje?

Mange har vanskelig for å tro at denne utviklingen i De forente stater kan gå så langt at grunnleggende friheter går tapt. Dette har imidlertid skjedd i mange andre land rundt omkring på jorden.

Mellom 1918 og 1933 var det for eksempel vanskelige tider i Tyskland. Det var mye lovløshet og uro. I tillegg til dette kom den verdensomfattende økonomiske depresjon som begynte i 1929. Det tyske folk kom til et punkt hvor de var villige til å godta en diktator for å få gjenopprettet lov og orden i landet.

Men det at de støttet Adolf Hitler, førte bare til enda verre forhold. I sin bok Det tredje rikes vekst og fall skriver William L. Shirer om Hitlers regime: «[Det ga] støtet til en eksplosjon her på jorden, voldsommere og mer ødeleggende enn noen man før hadde opplevd. . . . De [det tyske folk] hadde innført et terror-regime over de folkene de underla seg, som med sin planmessige nedslakting av mennesker og sine sjelemord overgikk alt hva man kjenner til av brutal undertrykkelse fra tidligere tider.»

I Los Angeles-avisen Times for 13. mars 1970 sto en uttalelse som Shirer hadde kommet med angående den nåværende situasjon i De forente stater. Han sa: «Hitler fikk aldri over 39 prosent av stemmene i et fritt valg, men jeg tror at det amerikanske folk nå ville stemme for hva som helst som kunne stanse de såkalte peace-nikene, studentene og de svarte. . . . Jeg tror at hvis velstandssamfunnet brøt sammen og vi fikk vanskelige tider, ville vi med folkets samtykke få et meget høyreorientert samfunn og styre ledsaget av en kraftig redusert frihet.»

Ja, det kan skje. Mange mennesker i ansvarlige stillinger i De forente stater sier at denne utviklingen kanskje allerede har begynt.

[Fotnote]

[Bilde på side 9]

I USA er det snakk om at det skal vedtas en lov som gir politiet rett til å trenge inn i et hjem uten varsel

[Bilde på side 9]

Senatets juridiske komité har vedtatt et lovforslag som vil gjøre det til en forbrytelse å holde en «provoserende tale»

[Bilde på side 10]

Noen vil gi politiet rett til å ta mistenkte personer i «preventiv forvaring»