«Sannheten om Det nye testamentes skrifter»
I EN kronikk med denne overskriften som sto i den danske avisen Kristeligt Dagblad for 6. og 7. desember 1969, skrev dr. phil. Sven Stolpe:
«Almendannelsen og også skoleundervisningen ligger ofte flere hestelengder etter forskningen. Det som forskningen forlengst har avferdiget og motbevist, lever på en forbløffende treg måte videre i håndbøker, skolebøker og i den såkalte alminnelige oppfatning.
«Dette er især påfallende når det dreier seg om Bibelen og kanskje ganske spesielt om Det nye testamente.
«I hvert fall i Sverige er det antagelig et stort flertall av de unge . . . som lever i den forestilling at Det nye testamentes skrifter er særlig mistenkelige, et sent sammensurium av samvittighetsløse presters løgner og uten noen egentlig forbindelse med de faktiske historiske hendelser omkring Jesu liv.
«På denne bakgrunn byr en med glede velkommen en liten, lærd, klar og lettlest bok av professor F. F. Bruce i Manchester som en filolog og ekseget. Boken er oversatt til svensk med tittelen ’De nytestamentlige skrifter. Er de pålitelige?’ . . .
«Hvordan forholder det seg nå med håndskriftene til Det nye testamentes bøker? Er de av nyere eller eldre dato? Kan en stole på dem slik som en stoler på andre historiske kildeskrifter?
«La oss først se på noen av de alminnelige litterære oldtidsskrifter og deres tekster. Cæsars bok om ’Den galliske krig’ foreligger i flere håndskrifter, men bare 9—10 av dem er gode, og det eldste er cirka ni hundre år yngre enn Cæsar. Allikevel er det ingen som har snakket om at det skulle være upålitelig — La oss så se et øyeblikk på historieskriveren Livius! Av hans ’Romas historie’ finnes det 20 håndskrifter av betydning, men det er bare ett av disse (som inneholder bøkene III— VI) som er så gammelt som det fjerde århundre etter Kristus! Og så er det Tacitus. Av de 14 bøker av hans ’Romerske historie’ er det bare 4 1/2, bok som eksisterer i dag. Av de 16 bøker av hans ’Annaler’ er ti helt bevart, mens vi av de øvrige bare har bruddstykker av to. Disse verkene hviler helt på to håndskrifter, det ene fra det niende og det andre fra det 11. århundre etter Kristus. — Den greske historieskriver Thukydides’ ’Historie’ (han levde cirka år 460—400 før Kristus) kjenner vi fra åtte håndskrifter, hvorav det eldste stammer fra omkring år 900 etter Kristus! Hvorfor godkjennes disse håndskriftene som viktige kilder av de samme kritikere som med forakt avviser tekstene til Det nye testamente som absolutt upålitelige?
«Til Det nye testamente har vi en mengde håndskrifter, i alt cirka 500. De beste går tilbake til omkring år 350. To av de viktigste er Codex Vaticanus og Codex Sinaiticus. . . .
«Men foruten disse håndskrifter finnes det en mengde bruddstykker på papyrus med deler av tekstene fra de forskjellige nytestamentlige bøker. Disse bruddstykkene er et par århundrer eldre enn de før nevnte håndskrifter. . . .
«Som en ser, er situasjonen en helt annen enn når det dreier seg om de ’sikre’ romerske historiske håndskrifter, som de fleste uten videre godkjenner som autentiske. Det finnes overhodet ikke noe litterært verk i vår del av verden som nå eksisterer i så mange, så ekte og så gamle håndskrifter som Det nye testamentes bøker.»