Kast ikke avfallet
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Venezuela
I BETRAKTNING av at prisene på matvarene stadig stiger, har du kanskje ønsket at du kunne dyrke den frukt og de grønnsaker som din familie trenger, i din egen hage. Eller du har kanskje gledet deg over synet av hager med fargerike blomster, vakre plener og nydelige prydbusker og ønsket at du kunne ha en slik vakker hage selv.
Du har kanskje forsøkt å få til noe av dette i din egen hage og med store forventninger begynt å hakke, plante, luke og vanne. Men så har skuffelsen kommet. De få plantene som kom opp, var spinkle og pjuskete.
En slik opplevelse har tatt motet fra mang en hageeier. Han har så slått seg til ro med den tanke at han ikke har noe tak på hagearbeid. Men selv om du er blant dem som har hatt et visst hell med seg i hagen, er du kanskje ikke helt fornøyd. Du synes kanskje at du ikke gjør noen framskritt. Resultatene av de anstrengelser du år etter år har gjort deg, har ikke svart til forventningene.
Disse problemene kan løses på en enkel og billig måte. Løsningen ligger i å utnytte mange av de ting som du nå kaster — avfall fra kjøkkenet, gress fra plenen, avklipp fra hekken, ugress og løv. Alt dette er ting som det vil lønne seg å benytte, for en kan derved spare penger og få en vakker hage. Ved å lage kompost av disse tingene kan en tilføre jorden alle de stoffer som plantene trenger for å kunne vokse og bli produktive og vakre.
Hvis en skal kaste avfall og har et lite jordstykke til rådighet, bør en derfor stoppe opp og spørre seg selv: Kan noe av dette brukes som gjødning? Mye av det avfall som blir kastet, kan bli til gjødning hvis det blir laget kompost av det.
Hvordan en lager kompost
Å lage kompost vil si å la planterester og annet avfall bli omdannet til mørk, god humus. Det er innlysende at det å bruke kompost er en riktig framgangsmåte. En fører rett og slett tilbake til jorden de samme stoffer som en har tatt fra den. Når en lager kompost, etterligner en naturen, hvor bakterier og sopp nedbryter eller omdanner alle døde organiske stoffer til mold. Det er dette uavbrutte kretsløpet som gjør det mulig for jorden å gi grøde år etter år uten å miste sin fruktbarhet.
Men vil det ikke være langt lettere å gå inn i en forretning og kjøpe en sekk med kunstgjødning? Jo, det vil være det, men det å bruke kunstgjødning er en framgangsmåte som avgjort har sine mangler. Skulle du ikke like å spare penger ved å slippe å kjøpe gjødning? Når du benytter kompost, trenger du aldri å være redd for at du skal benytte for mye gjødning og «svi» plantene dine. Hvis du bruker kunstgjødning, må du gjødsle hvert år. Kompost forbedrer dessuten jorden. Og mange er overbevist om at smaken på grønnsaker og frukt blir bedre og næringsverdien høyere når en benytter kompost.
Det er ikke vanskelig å lage kompost. Det finnes så mange måter å gjøre det på at det er høyst sannsynlig at du også vil kunne gjøre det. En kan for eksempel lage kompost i plastposer. Av sterk plast kan en rett og slett skjære til og sy fire poser, som hver er litt større enn et putevar. En kan så først fylle den ene av dem med fuktig avfall (større ting bør skjæres opp i små biter), gress, visnede blomster, noe porøs jord og litt møkk, hvis en kan få tak i det. Ta så en hyssing og knytt posen godt igjen og legg den så bort for at innholdet skal brytes ned, fortrinnsvis i solen. Posen bør vendes omtrent hver dag. Gjør så det samme med den neste posen. Når alle fire posene er fulle, skulle innholdet av den første være klar til bruk.
Når en skal lage kompost i større målestokk, lager en vanligvis en beholder, og i den legger en så de forskjellige stoffene lagvis. Først kan en legge et lag av gress, avklipte planter, blad, strå og så videre, så et tynt lag med avfall, deretter et lag med møkk, hvis en kan få tak i det, og så et tynt lag med porøs jord oppå det hele. Når kompostmaterialet har kjølnet av litt, kan en slippe en del meitemarker ned i det, noe som vil framskynde nedbrytingen. Et tett lokk vil hindre fluer og ubehagelig lukt i å komme opp.
Hvis rotter utgjør et problem, kan en kle beholderen med hønsenetting. Kompostmaterialet bør holdes fuktig, og ettersom den væsken som siver ut av beholderen, tilfører jorden under den mange verdifulle næringsstoffer, vil det være bra å flytte på den fra tid til annen. Hvis en har to beholdere, kan en fylle i den ene mens innholdet i den andre nedbrytes eller brukes.
En annen metode, som er enda bedre, består i å benytte store oljefat. Disse blir først smurt inn med tjære eller malt for at de ikke skal ruste. Så borer en avløpshull i bunnen på dem. De kan plasseres litt over bakken på flate steiner eller mursteiner. En kan så flytte dem omkring, slik at de forskjellige deler av hagen kan få nytte av den væske som siver ut fra dem. Hvis en ikke ønsker at disse fatene skal virke skjemmende, kan en kamuflere dem ved å male dem grønne eller brune eller dekorere dem i flere farger.
Hvis en har et større jordstykke, kan en naturligvis legge kompostmaterialet i en stor dynge et godt stykke fra huset. En bør bare sørge for å væte den godt og dekke den til med plast, som kan holdes på plass ved at en legger jord eller noen tunge steiner langs kantene av dekket. Dekket framskynder nedbrytningen, ettersom det holder på fuktigheten og varmen, og en trenger ikke å stikke om komposthaugen. Når komposten er ferdig, bør en stikke om haugen, slik at de forskjellige lagene blir blandet godt sammen. I mildt vær vil haugen kunne være ferdig i løpet av en måned. Kaldere vær sinker nedbrytningsprosessen, i noen tilfelle med flere uker.
Andre alternativer
I noen tilfelle vil det kanskje ikke passe å benytte noen av de nevnte metoder. Vi vil her komme med et annet forslag, som særlig vil passe godt for dem som bor i en by, og som vil forvisse seg om at det ikke vil bli noen problemer med hensyn til lukt, fluer og rotter. En kan rett og slett grave ned avfallet fra kjøkkenet der hvor en har tenkt å plante året etter. Laget med avfall som en graver ned, bør ikke være for tykt, og det bør dekkes med et jordlag på 20—25 centimeter. Det bør gå et helt år før en planter der, slik at en kan være sikker på at nedbrytingen har vært fullstendig.
En kan benytte den samme framgangsmåten når en ønsker å gjøre dypere jord mer fruktbar, for eksempel i nærheten av trærs eller store buskers røtter. I dette tilfelle kan en rett og slett grave et dypt hull, hvor en kan tømme avfall. En må selv bedømme hvor stort og hvor dypt det skal være. En hageeier gravde et hull som var om lag en meter langt, en halv meter bredt og halvannen meter dypt. Hele vinteren igjennom tømte han avfallet fra kjøkkenet her — potetskrell, eggeskall, matrester og lignende.
En bør ha et lokk over et slikt hull. Fra tid til annen kan en tilsette litt jordbrukskalk og pulverisert granitt for å gjøre nedbrytingen mer fullstendig. Hvis det oppstår ubehagelig lukt, kan en motvirke dette ved å dekke hvert lag med avfall med et lag på noen få centimeter av den jorden en gravde opp da en laget hullet. Når hullet er nesten fullt, kan en ta bort dekket og fylle opp med jord i høyde med bakken. Det vil ikke gå lang tid før du vil kunne iaktta en bemerkelsesverdig forandring med buskene og trærne i nærheten.
En hageeier beskrev resultatene av å fylle et slikt hull med avfall: «Granitten og kalken og gjødningsstoffene hadde sivet ut i jorden omkring hullet og gitt næring til røttene til en spesiell fransk syrin. Bladene fikk en dypere grønnfarge, og da knoppene kom til syne, dekket de hele busken. Da blomstringstiden kom, var den oversådd av blå, duftende blomster.»
Det er således tydelig at det er mange måter å lage god gjødning på. Enten du bor i en by eller på en gård, enten du er uerfaren eller erfaren når det gjelder hagestell, kan du sørge for at dine planter får de næringsstoff er de trenger for å kunne bli vakre og produktive.
Skulle du ikke like å kunne sette på bordet frukt og grønnsaker til sterkt redusert pris? Skulle du ikke like å omdanne en pjusket hage til en nydelig plen omgitt av vakre busker, fargerike blomster og skyggefulle trær? Hvis du vil gjøre det, bør du kanskje tenke på å lage kompost. Du bør ikke kaste avfallet. Bruk det til å gjøre jorden mer fruktbar.