2. Korinter

7 Derfor, mine kjære, siden vi har fått disse løftene,+ så la oss rense oss for alt som forurenser kropp og sinn,*+ slik at vi i ærefrykt for Gud kan bli mer og mer hellige.

2 Gjør plass for oss i hjertet deres.+ Vi har ikke gjort urett mot noen, vi har ikke ødelagt noen, vi har ikke utnyttet noen.+ 3 Jeg sier ikke dette for å fordømme dere. Jeg har jo før sagt at dere er i hjertet vårt, slik at vi er sammen enten vi lever eller dør. 4 Jeg taler til dere med stor frimodighet. Jeg er svært stolt av dere. Jeg har fått stor trøst, og min glede strømmer over midt i alle våre prøvelser.+

5 Heller ikke da vi kom til Makedọnia,+ fikk vi noen ro. Vi møtte fortsatt prøvelser på alle måter – det var motstand utenfra, og det var indre bekymringer. 6 Men Gud, som trøster dem som er motløse,+ trøstet oss ved at Titus kom og var sammen med oss,* 7 og ikke bare ved at han var sammen med oss, men også ved den trøsten han hadde fått på grunn av dere. Han fortalte at dere lengter etter meg, at dere føler dyp sorg, og at dere har oppriktig omtanke* for meg. Derfor gledet jeg meg enda mer.

8 Selv om jeg gjorde dere triste med brevet mitt,+ beklager jeg det ikke. Til å begynne med beklaget jeg det (brevet gjorde dere jo triste, selv om det bare var for en kort tid), 9 men nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble triste, men fordi deres sorg førte til anger. For dere følte sorg på en måte som Gud vil – altså har vi ikke påført dere noen skade. 10 For sorg på en måte som Gud vil, fører til anger som igjen fører til frelse, og det er det ingen grunn til å beklage.+ Men sorg på verdens måte fører til død. 11 Det at dere følte sorg på en måte som Gud vil, førte virkelig til stor iver hos dere. Ja, dere renset dere, ble opprørt, kjente frykt, følte et oppriktig ønske, anstrengte dere og rettet på det som var galt!+ Dere har på alle måter vist at dere er rene* i denne saken. 12 Da jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke på grunn av den som handlet urett,+ og heller ikke på grunn av den som det ble gjort urett mot. Nei, jeg skrev for at deres oppriktige iver etter å lytte til oss skulle komme tydelig til uttrykk blant dere for Guds øyne. 13 Dette har trøstet oss.

Dessuten ble vi enda mer oppmuntret av at Titus var så glad, for dere har alle sammen gitt ham* ny styrke. 14 Jeg har snakket rosende om dere til ham, og jeg er ikke blitt til skamme. Nei, alt det vi sa til dere, var sant, og de rosende ordene vi sa til Titus, har også vist seg å være sanne. 15 Og hans inderlige kjærlighet til dere blir enda større når han tenker på hvor lydige dere alle var,+ og hvordan dere tok imot ham med dyp respekt. 16 Jeg gleder meg over at jeg kan stole på dere i ett og alt.*