Ndimụm Nsọn̄ọnda Christian N̄kama ke Liberia Oro Ekọn̄ Abaharede
Nte Andikụt Obụkde
“KE INI enịn ẹn̄wanade, mbiet n̄ko ẹyebọ ufen.” N̄ke mbon Edem Usoputịn Africa emi owụt mfọn mfọn se ikotịbede didie ntem ke ekọn̄ ndondo emi ke Liberia! N̄kpọ nte owo 20,000 ẹma ẹduọk uwem mmọ, ndien ẹma ẹsuan mbahade iba ke otu owo miliọn 2.6 mme andidụn̄ idụt oro. N̄wakn̄kan ibat ke otu mbon oro ẹkebọde ufen ikedịghe mbonekọn̄; mmọ ẹkedi “mbiet”—irenowo, iban, ye nditọn̄wọn̄ oro mînamke owo idiọk.
Ke ini ekọn̄ oro akasiahade ke December 1989, Mme Ntiense Jehovah ke Liberia oro ẹkperede ndisịm 2,000 ke ẹkedara ekese n̄kọri ke ibat ndien ke ẹkesak iso ẹse ini iso ye mbuọtidem. Ke mfụhọ, mmọ ẹkedi ubak ‘mbiet oro ẹkebọde ufen.’
Editara Oro Ekọn̄ Atarade
Ekọn̄ oro ọkọtọn̄ọ ke mben adan̄a Liberia ye Côte d’Ivoire, ndien ikebịghike mme andiyom ubọhọ ẹma ẹfehe ẹka ibuot obio oro, kpa Monrovia, akwa obio oro mme andidụn̄ ẹwakde ẹbe ubak miliọn kiet. Ọtọn̄ọde ke March osịm May 1990, nte en̄wan oro akasan̄ade ekpere edem usụk, mme isụn̄utom Mme Ntiense Jehovah akpa kan̄a ẹma ẹwọn̄ọ ke Ganta ndien ekem ke Gbarnga. Mmọ ẹkedu ke otu akpatre ibatowo oro ẹkewọn̄ọde ke obio ẹmi. Ekọn̄ oro ama osịm ndiọkn̄kan idaha ke ini mbonekọn̄ ẹkedụkde Monrovia ke July 2, 1990.
Owo ndomokiet ikeben̄eke idem inọ ọkpọsọn̄ ndịk oro eketienede. Nsio nsio udịmekọn̄ ita ẹma ẹtọn̄ọ ndin̄wana ke otu idemmọ ke efak ye mme anditop ikpọ ọtọmbe, enyịmikan̄, ye bọm oro ẹkamade ke ubọk ẹtop. Mbon oro owo mîkowotke ke ntak ẹtode ekpụk usua ẹma ẹsisobo nduari ye ndụn̄ọde idem ofụri ini. Ke okoneyo kiet ke August owo oro uwọtowo ke ekọn̄ okodụkde enye ibuot ama owot se iwakde ibe irenowo, iban, ye nditọn̄wọn̄ 600 oro ẹkedịbede ke St Peter’s Lutheran Church.
Ediwak owo ke mme itie ikie ẹma ẹfehe ẹbọhọ ekọn̄ oro ye ọfọn̄ oro mmọ ẹkesịnede ke idem kpọt. Mme ubon ẹma ẹsuana ndien ke ediwak ọfiọn̄ ke oro ebede mmọ ikekemeke ndifiak ndiana. Eketie nte ofụri mme andidụn̄ Monrovia ẹma ẹfehe, ye mbonekọn̄ ye mme andibọhọ ẹmi ẹkefehede ẹto mme ikpehe akwa obio efen ẹdụn̄de ke ufọk oro ẹbonode ukpọk. Se iwakde ibe mbahade iba ke otu mme andidụn̄ Monrovia ẹma ẹsuana. Ata ediwak owo ẹma ẹtaba kpukpru n̄kpọ oro mmọ ẹkenyenede ọkọrọ ye ke nsụhọde n̄kaha iman kiet ke n̄kpa. Ndusụk owo ẹma ẹtaba ekese n̄kpọ efen efen.
Idaha ama osịm udomo oro idụt ition efen ke Edem Usoputịn Africa ẹkenọde mbonekọn̄ ẹka man ẹkedomo ndifiak n̄wụk emem. Etisịm utịt October 1990, ekese en̄wan oro sụn̄sụn̄ ama etek ubọk. Eketie nte n̄kpọ eke obio oro ekekperede n̄kpa ke ntak unana udia ke ntem ẹsịnede enye ọfọn̄okpo. Mme n̄ka unọ un̄wam ẹma ẹtọt ẹte ke idaha kiet ama ekpere ndidi mbahade kiet ke itie ita ke otu nditọn̄wọn̄ oro ẹdụn̄de ke Monrovia ẹmi ẹdude ke idak isua ition ikadiaha udia oro ọnọde nsọn̄idem ndien se iwakde ikan owo ikie ẹkekpan̄a kpukpru usen. Mme oyom ikpọ udori ikanamke n̄kpọ emem ke baba usụn̄ kiet; ediwak owo ẹma ẹyịp edesi oro ẹkenọde ke n̄kpọ un̄wam ndien ekem ẹnyam cup kiet ke dollar 20 m̀mê awakde akan oro. Udọn̄ọ ama odu kpukpru ini, akpan akpan utọrọ, sia ẹkebiatde ndutịm unọ mmọn̄, unịm obio asana, ye unọ ikan̄ ilektrik ke obio oro ofụri ofụri.
N̄kpọ nte Mme Ntiense Jehovah tọsịn kiet oro ẹkedụn̄de ke Monrovia n̄ko ẹma ẹbọ ufen idiọk idiọk. Ata ekese mmọ ẹma ẹfehe ẹkpọn̄ akwa obio oro ẹka obio-in̄wan̄, ke adan̄aemi ediwak mmọ ẹkedụkde nsụn̄ikan̄ ẹka Ghana ye Nigeria m̀mê ẹsan̄ade ke usụn̄ ẹka Côte d’Ivoire m̀mê Sierra Leone. Ọtọn̄ọde ke July osịm December 1990, se iwakde ibe Mme Ntiense 30 ẹma ẹduọk uwem mmọ. N̄kpasi ikan̄ okowot ndusụk mmọ, ke adan̄aemi ndusụk ẹkekpade ke ntak udọn̄ọ ye biọn̄. Allan Battey ye Arthur Lawson, mme isụn̄utom ẹtode America oro ẹkekụrede ukpep ke Ufọkn̄wed Unọ Mme Asan̄autom Ukpep, nte an̄wan̄ade ẹma ẹsịne ke otu mbon oro ẹkewotde. Oh, idotenyịn ediset ke n̄kpa oro ọkọn̄ọde ke Bible edi n̄kpọ ndọn̄esịt didie ntem ọnọ ndusụk nnyịn oro ikọduọkde mme iman m̀mê mme ufan ke enyene-ndịk ini oro!—Utom 24:15.
Itie Nditọete Christian ke Edinam
Nte ekọn̄ oro akakade iso, ediwak Ntiense oro ẹkesuanade ẹma ẹfehe ẹkedịbe ke ọfis n̄kọk itieutom Mme Ntiense Jehovah ye ufọkidụn̄ mme isụn̄utom ke n̄kan̄ eken ke obio oro. Ndusụk ẹkeyom ukpeme koro mmọ ẹketode ekpụk oro mbonekọn̄ ke ikpehe oro ẹkewotde. Ẹma ẹnọ ediwak mmọ utom ke n̄kọk itieutom ndien ẹma ẹnyene akamba ufọn ke ndin̄wam ke utem udia ye edinịm mme itie ẹsana, ke adan̄aemi ẹkenọde mbon eken utom edisan̄a nyom awawa ikọn̄ oro ẹkemede ndidia ke mme edịk oro ẹdude ẹkpere ke ini mme idaha ẹyakde.
Mme owo ẹkesina ke kpukpru itie, ke mme ubet isụn̄utom, ke mme usụn̄otop, Itie Unọ N̄wed Ọwọrọ, ye mme ọfis. Nnyịn ima isitịbi inyụn̄ inịm mme itie ukaikọt ẹsana. Ẹma ẹnọ iban utom ndinam nte mme nurse, ndien mmọ ẹma ẹkụt unen ke ndise ediwak mbon utọenyịn ye ufiopidem enyịn. Utọrọ ekesidi mfịna ofụri ini.
Nnyịn ima idiomi san̄asan̄a ndutịm ufọk, esịnede nte ẹkemede ndifep bọm. Ntem, ke ini udịmekọn̄ mme asua ẹkesitopde ikpọ ọtọmbe, ẹma ẹkpep nnyịn nte ikemede ndisịm ikpehe itie udịbe usọp usọp ke n̄kọk itieutom. Okposụkedi ọkọ nnyịn oro okon̄de ke ikpat duop ekedide n̄kpọ ukpeme ke ndusụk idaha, enye ikekemke nditre n̄kpasi ikan̄ oro ẹkeduọn̄ọde. Ikebịghike enyọn̄ ọkọm nnyịn eketie nte uken̄ ke ntak ndudu oro ẹkeyọhọde ke enye!
Ediwak owo ẹma ẹsịn uwem mmọ ke itiendịk ke ndidịp ekemmọ Mme Ntiense mbak mbon oro ẹkeyomde ndiwot mmọ ke ntak oro mmọ ẹtode ekpụk usua. Usen kiet Christian eyenete an̄wan kiet ama asan̄a ye mmọn̄eyet edibehe ke ọfis n̄kọk itieutom ye nditọ esie ẹmi ẹkebọhọde, kiet edide nsekeyen urua iba. Ndondo oro ke ẹkesụk ẹtop ebe esie ye eyeneren esie kiet edide akparawa ke ikan̄ ẹwot ke iso esie. Ntiense efen ama odịp enye ye nditọ esie eken mfọn mfọn ke ini mme owot owo oro ẹkefiakde ẹdiyom mmọ.
Ubon efen ẹma ẹdibehe ke n̄kọk itieutom ye asuanetop oro mînaha baptism emi akan̄wamde ndidịp mmọ mbak mbon ekpụk esie ẹdiwot mmọ. Ekem, ke ini idaha okokpụhọrede ndien asuanetop oro mînaha baptism do ekedide edidu ke itiendịk, ubon oro ẹma ẹnyan̄a enye ẹsio mbon ekpụk mmọ ke ubọk.
Ediwak ini, mme isụn̄utom ẹma ẹsitịn̄ ikọ ye mbonekọn̄ ke inuaotop n̄kọk itieutom man ẹdomo nditre mmọ ndidụn̄ọde m̀mê ndibụme okụre oro. Inikiet otu mbon iyatesịt ẹma ẹbụn̄ọ ẹdụk, ẹnyande nnyịn ikan̄ ke iso ẹnyụn̄ ẹsọn̄ọde ẹyịre ẹte ke nnyịn ikodịp mme owo oro ẹtode akpan ekpụk kiet. Ama akpa mmọ idem ndikụt nte Mme Ntiense n̄kann̄kụk oro ẹkenamde n̄kpọ ifụre ifụre, ẹtiede sụn̄-n̄ ẹnyụn̄ ẹkpan̄de utọn̄ ẹnọ mbonoesop Christian oro ikonịmde. Mmọ ẹma ẹdụn̄ọde ufọk edi ikekwe se ẹkeyomde. Nnyịn kpukpru ini ima isikeme ndinam mme andinọhọ ẹfiọk ẹte ke nnyịn ikodịpke mbonekọn̄ m̀mê asua mmọ ekededi. Nte mme Christian nnyịn ikada san̄asan̄a.
Inikiet ke ini ọkpọsọn̄ en̄wan, otu Ntiense ẹma ẹdibehe ke n̄kọk itieutom ẹmende eyenete kiet oro ekperede ndikpa ke udọn̄ọ cancer ẹdi. Ke mfụhọ, ibịghike ke oro ebede enye ama akpa. Ẹma ẹtịbi udi ke okụre oro, ndien nso edinam ubụkowo oro otụkde owo ke ẹkenịm ntem! Eyenete oro ekedi kiet ke otu nti mbiowo n̄kann̄kụk nnyịn, ye ediwak isua utom ke edinam akpanikọ. N̄kpọ nte owo ikie oro ẹkesuanade ẹma ẹsop idem ke akwa ufọk kaban̄a utịn̄ikọ ubụkowo oro, emi ẹkekemede ndikop uyo ikan̄ ke ini ẹkenọde.
Ndinyene Udia ye Mmọn̄
Udia ama osụhọde ata etieti. Idem mbemiso ekọn̄ oro ọkọtọn̄ọde, mbonurua ẹma ẹtre nditobo n̄kpọ nto esenidụt. Ntre, ata esisịt udia okosụhọ ke obio. Udia nnyịn oro okodude ke n̄kọk itieutom akpakakama mbonufọk nnyịn oro ẹdide owo 12 ke ediwak ọfiọn̄. edi nnyịn ndusụk ini ima isinyene owo ẹwakde ẹsịm 200 ẹdụn̄de ye nnyịn, esịnede mme mbọhọidụn̄ oro mîdịghe Mme Ntiense ẹmi ẹkeyomde un̄wam ke mbrenyịn. Kpukpru owo ẹkesidia esisịt udia ini kiet kpọt ke usen; nnyịn ikodu uwem ke ndidia udia ntre ke ediwak ọfiọn̄. Kpukpru owo ẹma ẹkop biọn̄. Nseknditọ ẹkesụhọ sụk ikpa ye ọkpọ, ẹkọn̄ọde udọn̄ọ udọn̄ọ ke itọn̄ ete ye eka.
Ikebịghike udia nnyịn ama okụre. M̀mọ̀n̄ ke nnyịn idida efen? Owo ikeberekede ufọkurua ndomokiet ke Monrovia. Ke kpukpru ebiet oro owo ekesede, mbon ọbiọn̄ ke ẹkeyọrọde ke mme efak ẹyom udia. Mme owo ẹma ẹta kpukpru n̄kpọ—esịnede ebua, an̄wa, ye eku. Isụn̄utom iba ke n̄kọk itieutom ẹma ẹbiere ndin̄wana n̄ka Kakata, kpa obio oro oyomde usụn̄ ke n̄kpọ nte itiat 40, oro en̄wan ama eketre do.
Mmọ ẹma ẹdian mme magazine Enyọn̄-Ukpeme ye mme idiọn̄ọ ke window moto ndiwụt idemmọ nte Mme Ntiense Jehovah. Ke ẹma ẹkebe nsio nsio itie udụn̄ọde owo idem, okopidem, ọkpọsọn̄ erenowo kiet oro ọkọn̄ọde bọm oro ẹkamade ke ubọk ẹtop ọyọhọ ikpanesịt esie ye ikan̄ ke n̄kan̄ esie ama anam mmọ ẹtuak ẹda onyụn̄ obụp mmọ mbụme. Mmọ ẹma ẹwụt idemmọ nte Mme Ntiense Jehovah ẹnyụn̄ ẹdọhọ enye ẹte ke mmimọ ikoyom ndika Kakata n̄kada udia.
Enye ama ọdọhọ ete, “Ẹtiene mi. Ami ndi adaiso ekọn̄ mi.” Enye ama ada mmọ aka ibuot itieutom esie. Ke ọfiọkde ete ke mmọ ẹma ẹnọ mme owo oro ẹkesuanade ufọk ẹdụn̄, enye ama owụk mbonekọn̄ esie ete ẹda ekpat edesi 20 ẹka n̄kọk itieutom nnyịn, kiet kiet odobide pound 100! N̄ko, ẹma ẹnọ mmọ n̄wedisan̄ ndika Kakata, ndien ẹma ẹnọ mmọ owoekọn̄ kiet ndikpeme nnyụn̄ nda mmọ ifụre ifụre mbe mme itie udụn̄ọde owo idem oro ẹsụhọde.
Ke Kakata mmọ ẹma ẹsobo Abraham, eyenete Christian nnyịn oro enyenede ufọkurua. Enye ama obon mme katọn udia ọnọ nnyịn, esịnede nsat mmọn̄eba, sugar, ikọn̄ atian, ye mme n̄kpọ eken oro ẹdide se ẹyomde. Ke akpanikọ ekedi utịben̄kpọ ndikụt usụn̄ oro ẹkekamade nditọete nnyịn ke usụn̄ isan̄ mmọ. Anaedi Jehovah ama enem esịt nte nnyịn ikabuanade udia nnyịn ye mme ufan ye mbọhọidụn̄ nnyịn, koro kemi ẹma ẹfiak ẹdọn̄ udia nnyịn ẹyọhọ.—Mme N̄ke 11:25.
Ke n̄kan̄ eken ke Monrovia, mme isụn̄utom ke ufọkidụn̄ isụn̄utom n̄ko ke ẹkese ẹban̄a mme owo oro ẹkesuanade, ndien mmọ n̄ko ẹma ẹbọ un̄wam ẹto mme itie oro owo mîkodorike enyịn. Ke uwụtn̄kpọ, isụn̄utom kiet ama ọbọ ekpat edesi ita oto owoekọn̄ kiet oro eketide enye toto ke ini oro enye akanamde utom ke edem owoekọn̄ oro ke n̄kpọ nte isua 16 ke mbemiso. Isụn̄utom efen ama ọbọ ekpat edesi inan̄ ke adaiso kiet ke otu mme n̄ka oro ẹn̄wanade ekọn̄ do ama okokụre ọkpọkpọ ndụn̄ọde ye enye.
Ke idaha kiet eketie nte n̄kpọ eke nnyịn ikenyenede ndiwọrọ n̄kpọn̄ n̄kọk itieutom oro ke ntak unana mmọn̄. Obube mmọn̄ nnyịn ke idaha kiet ekedi n̄kukụre itie oro ediwak owo ke n̄kann̄kụk oro ẹkenyenede edin̄wọn̄ mmọn̄ ẹto. Nte ededi, aran uwat ndisịn ke ukwak ilektrik oro ọnọde ukwak udụri mmọn̄ nnyịn odudu ama ekpere ndikụre. Ke ini eren kiet oro okodịbede ke n̄kọk itieutom ke mme ntọn̄ọ ntọn̄ọ usen ekọn̄ oro okokopde mfịna nnyịn, enye ama oyom aran uwat ọnọ nnyịn ke ndiwụt esịtekọm mban̄a se nnyịn ikanamde inọ enye, ntre mmọn̄ nnyịn ikedehede ikụre.
Ndikaiso Nnyene Odudu ke N̄kan̄ eke Spirit
Ke ini ẹkekpakde nnyịn mme akpatre isụn̄utom ndikpọn̄ Liberia ke October 1990, akpan ekikere nnyịn ekedi, Didie ke nditọete nnyịn iren ye iban ẹdiyọ? Otode ke mme ntọt oro nnyịn ibọde toto ke ini oro ana in̄wan̄în̄wan̄ nte ke mmọ ẹmekaiso ẹsịn idem ke utom ukwọrọikọ.
Mbemiso ekọn̄ oro ibat hour oro Ntiense kiet kiet ke ẹbaharede ukem ukem ekesisịnde ke utom ukwọrọikọ ekedi n̄kpọ nte 17 ke ọfiọn̄ kiet kiet. Edi, ke ini ekọn̄ oro, kpa ye okoyomde ẹsidụk ikọt kpukpru ini ẹyom udia, Mme Ntiense ke ndusụk esop ẹma ẹsinyene se ibede hour 20 ke ẹbaharede ukem ukem ẹnọ asuanetop kiet kiet! Ke akande oro, ke ntak unana magazine Enyọn̄-Ukpeme, ediwak nditọete nnyịn iban ẹma ẹsiwet mme ibuotikọ ukpepn̄kpọ ke ubọk man mme idem efen efen ẹkpedu ẹnọ kpukpru owo ndikama ke ukpepn̄kpọ ke Sunday.
Esop inan̄ ẹmi ẹkperede Monrovia ẹkan ẹma ẹyọhọ kpak ye Mme Ntiense oro ẹkefehede ẹbọhọ en̄wan ke akwa obio oro. Mmọemi ẹma ẹtaba kpukpru se mmọ ẹkenyenede, sia mmọ mîkekemeke ndifiak n̄ka ufọk mmọ n̄kemen n̄kpọ ekededi. Ke akpanikọ, ke ediwak ọfiọn̄ ediwak owo ẹkekam ẹdu ke nsio nsio edem iso ekọn̄ oro ẹkpọn̄ nditọ mmọ ye mme ete ye eka mmọ! Kaban̄a Editi n̄kpa Jesus ke March 30, esop inan̄ ẹmi ẹma ẹnyene mme andidụk 1,473 ke ẹtan̄de ẹdian.
Mme Ntiense 300 oro ẹkesụhọde ke Monrovia ẹma ẹsịn san̄asan̄a ukeme ndinam usiakusụn̄ unọ un̄wam ke ọfiọn̄ Editi, idem okposụkedi ke n̄kpasịp urua ifan̄ ke mbemiso, mmọ ẹkekopde mmemidem ikpọkidem etieti ke ntak ọbiọn̄ tutu eyedi se mmọ mîkekemeke ndisan̄a isan̄. Mmọ ẹma ẹnam utom ọkpọsọn̄ ndinọ mme owo ikot ndidụk Editi oro, ndien owo 1,116 ẹma ẹdụk.
Ebiowo Christian kiet ke Monrovia ama anam an̄wan̄a ete: “Nnyịn ima ibiere ndifiak ntọn̄ọ mme mbonoesop ke Ufọkmbono Obio Ubọn̄ nnyịn ọtọn̄ọde ke December 1990. Akpa ibat mme andidụk nnyịn ekedi 17. Nte ini akade enye ama ọdọk osịm 40, ndien nnyịn ima isọn̄ọ ida ke 40 ke esisịt ini. Ekem ke February 24, ibat nnyịn ama ọkọri osịm 65 ndien urua kiet ke ukperedem 85. N̄ko, ekpere ndidi kpukpru owo ke esop ẹma ẹyere ikot ndidụk utom usiakusụn̄ unọ un̄wam ke March.”
Ndise Mban̄a Mmọ En̄wen
Iman Ntiense kiet oro mîdịghe Ntiense ọkọdọhọ ete, “Nditọete ufọkederi nnyịn ke ẹkesịn idem ẹwot kiet eken [oro ẹtode ekpụk efen] ke ini ekọn̄ oro, idehede inyene ini inọ ekemmọ mme andinịm ke akpanikọ.” Edi idaha ekedi isio didie ntem ye ikọt Jehovah!
Etieibuot n̄ka unọ un̄wam ke mbọhọ oro, ke uwụtn̄kpọ, ama ewet nditọete n̄kann̄kụk nnyịn oro ẹkesede n̄kọk itieutom enyịn ke February 1991 ete: “Leta emi anam n̄kpọ nte idiọn̄ọ ekọm ye esịtekọm oro iwụtde inọ mbufo ye itieutom mbufo kaban̄a itie ubon udia oro mbufo ẹkekade iso ndinọ nnyịn ke ini ikedemede udia inọ ikọt nnyịn. Edinam edikere mban̄a oro mbufo ẹkerede ẹban̄a mme owo owụt unyịme mbufo nte N̄ka ndida emem ye eti uduak nsọk idụt emi. Mbọk ẹka iso ke nti utom mbufo.”
Mme Ntiense Jehovah ke mme idụt efen ẹma ẹnam n̄kpọ usọp usọp ẹban̄a udọn̄ nditọete mmọ ke Liberia. Ẹma ẹnọ n̄kpọ un̄wam ẹto mme utọ idụt nte Sierra Leone ye Côte d’Ivoire ke Edem Usoputịn Africa, Netherlands ye Italy ke Europe, ye United States.
Ekpri eyenan̄wan kiet, emi ẹkewotde eka esie ke ntak okotode ekpụk usua, ama owụt esịtekọm aban̄a n̄kpọ un̄wam oro enye ọkọbọde. Enye ewet ete: “Ẹsọsọn̄ọ ata etieti ke kpukpru n̄kpọ oro mbufo ẹkenọde ẹsọk mi. Mbufo ẹmenam etie mi ke idem nte n̄kpọ eke eka mi odude ekpere mi. Ami mma ntaba enye ye ekpri eyeneka mi eren ke ekọn̄ oro. Ami mben̄e nte yak Jehovah ọdiọn̄ kpukpru mbufo. Ami ndi isua 11 ke emana.”
Ke owụtde esịtekọm n̄ko aban̄a n̄kpọ un̄wam oro enye ọkọbọde, eyenete eren kiet oro enyenede ubon oro edide owo itiokiet emi n̄wan esie okonyụn̄ odịbede ke ediwak ọfiọn̄ ke ntak ekpụk emi enye otode ekewet ete: “Nnyịn ikobụn̄ke mme ufọk owo idụk man ikobụme inyụn̄ inyam mme inyene mmọ ndien kpa ye oro, ke mîbietke mme mbọhọidụn̄ nnyịn, nnyịn ima inyene n̄kpọ ndidia kpukpru usen koro nnyịn ima ifiọk ndikama ekpri se nnyịn ikenyenede ke ọniọn̄. Nnyịn ikekpep emi ito Jehovah.”
Se enen̄erede otụk owo n̄ko edi edu eyenete eren kiet oro ekefehede aka Côte d’Ivoire ye n̄wan ye nditọ esie iba. Enye ama ọkpọn̄ ediye ufọk ke edem oro ke akpatre ẹkefọpde ofụri ofụri. Edi se enye ọkọdọhọde nte akabiakde imọ akan ikedịghe editaba ufọk oro, edi editaba itieubon n̄wed ukara Abasi imọ!
Mme Enyene Ufọn Ukpepn̄kpọ Oro Ẹkpepde
Ke mfiakde nse edem, mmowụt esịtekọm nte ke Jehovah ama ọnọ nnyịn ediwak ukpepn̄kpọ oro ẹnyenede ufọn. Ke mfiọkde ke idemmi mban̄a ediwak owo oro ẹkemụmde nsọn̄ọnda mmọ ẹkama ẹnyụn̄ ẹbọhọde, ọkọrọ ye ndusụk owo oro ẹkemụmde nsọn̄ọnda mmọ ẹkama ẹnyụn̄ ẹkpan̄ade, mma n̄kpep ndifiọk nte edide akpan n̄kpọ ndinyene ukem ekikere apostle Paul, emi ekewetde ete: “Edieke nnyịn idude uwem, ke idu inọ Ọbọn̄ [”Jehovah,” NW]; onyụn̄ edieke ikpade, ke ikpa inọ ọbọn̄ [”Jehovah,” NW]; ye idude-du ndien, inyụn̄ ikpade-kpa, nnyịn inyene Ọbọn̄ [”Jehovah,” NW].”—Rome 14:8.
Isụn̄utom efen oro odude ke anyanini ọkọdọhọ ete: “Ke ofụri emi, nnyịn ima ikpep nte ke Jehovah edi Andin̄wam oro mînyeneke mbiet. Ukem nte Paul ọkọdọhọde ete: ‘Esịt nnyịn eketetịn̄ ọnọ nnyịn ete, iyekpa; man ikûbuọt idem ye idem nnyịn, edi ye Abasi emi anamde mme akpan̄kpa ẹset.’” (2 Corinth 1:9; Psalm 30:10) Enye ama adian do ete: “Ekọn̄ oro ama anam enen̄ede an̄wan̄a nnyịn nte ke ikọt Jehovah ke akpanikọ ẹdi otu nditọete, ẹsịnede ima n̄waidem oro Jesus okosiode owụt.”—John 13:35.
Leta otode eyenete an̄wan kiet oro otode Liberia osịm ndusụk nnyịn mme isụn̄utom oro ikenyenede ndikpọn̄ idụt oro ke ini ẹn̄wan oro ke October 1990 owụt odudu itie nditọete Christian nnyịn mfọn mfọn. Enye ekewet ete, “Akam mi edi mbufo kpukpru ẹkpekam ẹfiak ẹnyọn̄ ẹdi Liberia ke mîbịghike man nnyịn ikpekeme ndinịm mbono. Oh! N̄kemeke nditie mbet usen oro. Ndikam n̄kere mban̄a enye kpọt anam mi n̄kop inemesịt.”
Ih, edidi ata utịben̄kpọ ndikụt nte ẹfiakde ẹwụk utom Christian ofụri ini ọyọhọ ọyọhọ ke Liberia. Eyenete nnyịn an̄wan enen; akpa mbono oro ẹdinịmde ke Monrovia ke mme isụn̄utom ye mbon eken oro ẹkefehede ẹyom ubọhọ ẹnyọn̄de ẹdi edidi eke idatesịt. Eyịghe ndomokiet idụhe iban̄a oro!
[Ndise obio ke page 27]
(Ama oyom ndikụt nte enye enen̄erede etie, se n̄wed)
LIBERIA
Monrovia
Kakata
Gbarnga
Ganta
SIERRA LEONE
GUINEA
CÔTE D’IVOIRE
Atlantic Ocean
[Ndise ke page 28]
Nditọ Mme Ntiense oro ẹkesuanade oro ẹkedude ke ọfis n̄kọk itieutom ke ini ekọn̄ oro
[Ndise ke page 31]
Mbon itọkekọn̄ ẹtode Liberia ẹsatde ọfọn̄ oro Mme Ntiense ke Côte d’Ivoire ẹkenọde