Du kan klare å forkynne uformelt!
1. (a) Hva er uformell forkynnelse? (b) Hvor mange av dere som er til stede her i dag, kom første gang i kontakt med sannheten gjennom uformell forkynnelse?
1 Hvor mange i din menighet kom første gang i kontakt med sannheten gjennom uformell forkynnelse? Du vil kanskje bli overrasket over svaret. Uformell forkynnelse dreier seg om å formidle det gode budskap til folk vi treffer i hverdagen – når vi reiser, besøker slektninger eller naboer, handler, er på skolen eller arbeidet og så videre. I en gruppe på over 200 døpte Jehovas vitner ble 40 prosent kontaktet første gang gjennom uformell forkynnelse. Det viser at denne forkynnelsesmetoden gir svært gode resultater.
2. Hvilke eksempler på uformell forkynnelse finner vi i Bibelen?
2 Evangelistene i det første århundre forkynte ofte uformelt. Da Jesus reiste gjennom Samaria, forkynte han for en kvinne som drog opp vann ved Jakobs kilde. (Joh 4:6–26) Filip innledet en samtale med en etiopisk hoffmann som leste høyt fra Jesajas bok, ved å spørre: «Forstår du egentlig det du leser?» (Apg 8:26–38) Da apostelen Paulus var i fengsel i Filippi, forkynte han for en fangevokter. (Apg 16:23–34) Senere, da han satt i husarrest, «tok [han] vennlig imot alle som kom inn til ham, og forkynte Guds rike for dem og underviste om de ting som gjelder Herren Jesus Kristus». (Apg 28:30, 31) Også du kan forkynne uformelt, selv om du er sjenert. Hvordan?
3. Hva kan hjelpe oss til å overvinne sjenerthet?
3 Å komme i gang: Mange av oss synes det er vanskelig å innlede samtaler med fremmede. Selv når vi er sammen med bekjente, kan vi kvie oss for å begynne å snakke om sannheten. Men vi kan bli motivert til å gjøre det hvis vi mediterer over Jehovas godhet, de åndelige skatter han har gitt sine tjenere, og den sørgelige tilstand mennesker i verden befinner seg i. (Jona 4:11; Sal 40:5; Matt 13:52) Dessuten kan vi be Jehova om hjelp til å ’oppby frimodighet’. (1. Tess 2:2) En Gilead-elev sa: «Jeg har ofte erfart at det hjelper å be når jeg synes det er vanskelig å snakke med folk.» Hvis du nøler med å si noe om sannheten, så be en kort, stille bønn. – Neh 2:4.
4. Hva kan vi prøve å gjøre først, og hvorfor er det til hjelp?
4 Som benevnelsen viser, krever ikke uformell forkynnelse at vi begynner samtalen med en formell innledning eller et skriftsted. Det kan være til hjelp for oss at vi ganske enkelt prøver å innlede en samtale uten å føle at vi må si noe om sannheten med én gang. Mange forkynnere forteller at når de først har klart å ta dette skrittet, får de det nødvendige mot til å komme inn på det gode budskap etter hvert. Hvis den andre ikke ønsker å snakke med deg, behøver du ikke å presse på. Avslutt samtalen på en høflig måte.
5. Hvordan klarer en sjenert søster å forkynne uformelt?
5 En søster som er ganske sjenert av seg, går inn for å forkynne uformelt når hun handler på torget. Først prøver hun å få øyekontakt med en annen og smile vennlig. Hvis den andre smiler tilbake, kommer søsteren med en kort bemerkning. Hvis reaksjonen er positiv, får hun det nødvendige mot til å prate videre. Hun lytter oppmerksomt og prøver å danne seg et bilde av hvilket trekk ved det gode budskap som kan appellere til den andre. Ved å bruke denne framgangsmåten har hun levert mye litteratur og til og med startet et bibelstudium.
6. Hvordan kan vi innlede en samtale i en uformell sammenheng?
6 Å innlede samtaler: Hva kan vi si for å få i gang en samtale? Da Jesus innledet samtalen med kvinnen ved brønnen, bad han ganske enkelt om å få noe å drikke. (Joh 4:7) Så kanskje du kan innlede en samtale med en vennlig hilsen eller et spørsmål. I samtalens løp kan det være at du får anledning til å komme med en bibelsk tanke og kanskje så et sannhetens såkorn. (Fork 11:6) Noen har oppnådd gode resultater ved å si noe som vekker nysgjerrighet og får andre til å stille spørsmål. Hvis du sitter på et venteværelse på et legekontor, kan det for eksempel være at du får innledet en samtale ved å si: «Jeg skal være glad når jeg aldri blir syk mer.»
7. Hvordan kan det at vi er observante, hjelpe oss til å forkynne uformelt?
7 Det at vi er observante, kan også hjelpe oss til å få i gang samtaler. Hvis vi ser en forelder med veloppdragne barn, kan vi kanskje rose ham eller henne og spørre: «Hvordan har du fått så flinke barn?» En søster merker seg hva andre prater om på arbeidsplassen hennes, og så tilbyr hun dem publikasjoner som kommer inn på det de er opptatt av. Da hun fikk vite at en kvinne på arbeidsplassen hennes planla å gifte seg, gav hun henne et nummer av Våkn opp! som drøftet hvordan man kan planlegge et bryllup. Det førte til flere bibelske drøftelser.
8. Hvordan kan vi bruke vår litteratur for å innlede samtaler?
8 En annen måte å innlede samtaler på er å lese i vår litteratur der andre kan se oss. En bror blar opp på en artikkel i Vakttårnet eller Våkn opp! som har en fengslende tittel, og begynner rolig å lese den. Hvis han legger merke til at noen i nærheten ser på bladet, stiller han et spørsmål eller kommer med en kort bemerkning om artikkelen. Det fører ofte til en samtale og en anledning til å forkynne. Hvis du ganske enkelt legger en av våre publikasjoner på et sted der andre kan se den, kan arbeidskamerater eller skolekamerater bli nysgjerrige og spørre hva den handler om.
9, 10. (a) Hvordan kan vi skape anledninger til å forkynne uformelt? (b) Hvordan har du klart å få til dette?
9 Å skape anledninger: I betraktning av hvor viktig forkynnelsesarbeidet er, bør ikke uformell forkynnelse være noe vi overlater til tilfeldighetene. Vi bør i stedet gå inn for å skape anledninger til å forkynne mens vi er opptatt med våre daglige gjøremål. Tenk på forhånd på de personene du antagelig kommer til å møte, og vurder hvordan du kan innlede en vennlig samtale. Sørg for at du har en bibel lett tilgjengelig, og pass på at du har med deg litteratur som du kan gi til dem som viser interesse. – 1. Pet 3:15.
10 Ved å være oppfinnsomme har mange forkynnere klart å skape anledninger til å forkynne uformelt. En søster som bor i en boligblokk med strenge sikkerhetstiltak, slår seg ned på bygningens rekreasjonsområde for å legge puslespill med vakre naturmotiver. Når folk stopper opp for å se på og kommenterer de fine motivene, benytter hun anledningen til å innlede en samtale og fortelle dem om Bibelens løfte om «en ny himmel og en ny jord». (Åp 21:1–4) Kan du tenke deg noen framgangsmåter som du kan bruke for å skape anledninger til å forkynne uformelt?
11. Hvordan kan vi følge opp den interessen vi finner når vi forkynner uformelt?
11 Å følge opp interessen: Hvis du finner et hørende øre, bør du prøve å følge opp interessen. Hvis det passer slik, kan du kanskje si: «Det var veldig hyggelig å snakke med deg. Hvor kan jeg treffe deg, så vi kan snakke mer sammen senere?» Noen forkynnere gir den andre en lapp med adressen sin og telefonnummeret sitt og sier: «Dette var en hyggelig prat. Hvis du har lyst til å vite mer om det vi har snakket om, ser du her hvordan du kan kontakte meg.» Hvis du ikke selv kan følge opp interessen, bør du sørge for at den rette menigheten gjør det, ved å fylle ut blanketten «Vennligst besøk denne personen» (S-43) og straks gi den til sekretæren i din egen menighet.
12. (a) Hvorfor bør vi holde regning med og rapportere den tiden vi bruker på å forkynne uformelt? (b) Hvilke resultater er blitt oppnådd gjennom uformell forkynnelse? (Se rammen «Uformell forkynnelse gir resultater!»)
12 Vi bør rapportere den tiden vi bruker på å forkynne uformelt. Hold derfor regning med den tiden du bruker på slik forkynnelse, selv om det bare skulle være noen minutter om dagen. Tenk over dette: Hvis hver forkynner bruker fem minutter hver dag på å forkynne uformelt, vil det totalt utgjøre over 17 millioner timer hver måned!
13. Hva bør motivere oss til å forkynne uformelt?
13 Vi har de edleste motiver for å forkynne uformelt – vår kjærlighet til Gud og vår neste. (Matt 22:37–39) Ettersom vårt hjerte er fylt av verdsettelse av Jehovas egenskaper og hensikter, blir vi ansporet til å snakke om «hans kongedømmes herlige prakt». (Sal 145:7, 10–12) Vår oppriktige omtanke for våre medmennesker får oss til å benytte enhver anledning til å forkynne det gode budskap mens det ennå er tid. (Rom 10:13, 14) Med litt forutseenhet og forberedelse kan vi alle forkynne uformelt og kanskje erfare gleden ved å gjøre sannheten kjent for en som har et oppriktig hjerte.
[Uthevet tekst på side 4]
Det kan være til hjelp for deg at du ganske enkelt går inn for å treffe folk og innlede samtaler
[Uthevet tekst på side 5]
Ved å være oppfinnsomme har mange forkynnere klart å skape anledninger til å forkynne uformelt
[Ramme på side 5]
Forslag til hvordan du kan innlede samtaler
◼ Be til Jehova om hjelp til å komme i gang
◼ Velg ut dem som virker vennlige og ikke har det travelt
◼ Prøv å få øyekontakt, smil og kom med en bemerkning om noe av felles interesse
◼ Vær en god tilhører
[Ramme på side 6]
Uformell forkynnelse gir resultater!
• Da en bror var på et bilverksted og ventet på at bilen hans skulle bli reparert, forkynte han for dem som var der, og gav dem løpesedler som innbød til det offentlige foredraget på områdestevnet. På et internasjonalt stevne et år senere var det en bror som han ikke kjente igjen, som hilste hjertelig på ham. Det var en av de mennene som hadde fått en løpeseddel av ham på bilverkstedet året før! Mannen hadde gått for å høre på det offentlige foredraget og hadde bedt om å få et bibelstudium. Både han og hans kone var blitt døpt.
• En søster som lærte sannheten å kjenne gjennom uformell forkynnelse, betrakter dem hun kommer i kontakt med gjennom de tre barna sine, som sitt spesielle distrikt. Det omfatter naboer og foreldre som hun treffer på skolen og på foreldremøter. Hver gang hun presenterer seg for noen, sier hun på en enkel, men oppriktig måte at Bibelen er en verdifull hjelp for henne i oppdragelsen av barna, og så går hun over til å snakke om noe annet. Men når hun først har brutt isen, synes hun at det er mye lettere å bringe Bibelen på bane under senere samtaler. Ved å bruke denne framgangsmåten har hun hjulpet tolv personer fram til dåpen.
• Da en søster fikk besøk av en forsikringsagent, benyttet hun anledningen til å forkynne. Hun spurte om han kunne tenke seg å bli garantert god helse, lykke og evig liv. Han sa ja og spurte henne om hvilken forsikringspolise hun snakket om. Hun viste ham Bibelens løfter og tilbød ham en av våre publikasjoner, som han leste i løpet av én kveld. Det ble ordnet med et bibelstudium. Han begynte å gå på møter og ble senere døpt.
• Da en søster reiste med fly, begynte hun å snakke med en kvinne som satt ved siden av henne, og fikk forkynt for henne. Da flyet landet, oppgav søsteren adressen sin og telefonnummeret sitt og oppfordret kvinnen til å be om et bibelstudium neste gang hun fikk besøk av Jehovas vitner. Allerede dagen etter kom det to forkynnere på døren hennes. Kvinnen begynte å studere Bibelen, gjorde raske framskritt, ble døpt og ledet snart tre bibelstudier selv.
• En 100 år gammel blind bror som bor på et sykehjem, sier ofte: «Vi trenger Guds rike.» Det har ført til at han har fått spørsmål fra pleiere og andre beboere, og han har fått anledning til å forklare hva Guds rike er. En av de kvinnene som arbeider der, spurte om hva han vil gjøre i paradiset. Han svarte: «Jeg kommer til å se og gå igjen og har tenkt å brenne rullestolen min.» Ettersom han er blind, ber han henne om å lese bladene for ham. Da brorens datter kom på besøk, spurte den ansatte henne om hun kunne få ta med seg bladene hjem. En pleier sa til datteren: «Vårt nye motto her på sykehjemmet er: ’Vi trenger Guds rike.’»
• En søster som ventet i kø på en restaurant, hørte at en gruppe eldre menn som satt i nærheten, drøftet politiske saker. En av mennene sa at regjeringen ikke kan løse problemene våre. Søsteren sa til seg selv: «Her har jeg min sjanse.» Hun bad en kort bønn og gikk bort til dem. Etter at hun hadde presentert seg, fortalte hun dem om den regjeringen som skal løse menneskenes problemer, nemlig Guds rike, og hun tilbød dem en brosjyre som hun hadde med seg. Akkurat da kom restaurantsjefen bort til henne. Søsteren trodde at han kom til å be henne om å forlate restauranten. I stedet sa han at han hadde hørt på samtalen, og at han også gjerne ville ha en brosjyre. En ansatt som også hadde hørt på, kom bort til søsteren med tårer rennende nedover kinnene. Hun hadde studert Bibelen sammen med Jehovas vitner før, og nå ville hun gjenoppta studiet.