Fotnote

b The Theological Dictionary of the New Testament sier angående hovedsanhedrinet i Jerusalem: «Øverst i rådet, som trådte sammen i boule [rådskammeret], . . . sto ypperstepresten. Han var det jødiske folks leder; han alene kunne presidere i Sanhedrinet. Han var omgitt av archiereis [overprestene], det prestelige aristokratiet, som støttet sadduseerne. I kraft av sitt embete hadde overprestene et mandat og en stemme i Sanhedrinet, og de dannet et sterkt parti. De eldste utgjorde en annen gruppe. Det er riktig at alle medlemmene av gerousia [forsamlingen av eldste] opprinnelig ble kalt eldste. Men denne betegnelsen fikk gradvis en mer begrenset betydning, slik at bare ledere av de innflytelsesrike familiene blant lekfolket i Jerusalem ble kalt presbyteroi [eldste]. Uten unntak var disse patrisierne også sadduseere av overbevisning. Fariseerne klarte å komme inn i Det høye råd i dronning Alexandras dager [76—67 f. Kr.]. Fra da av vokste den makt og innflytelse grammateis [de skriftlærde] hadde, jevnt og sikkert i Sanhedrinet. Archiereis [overprestene] var fortsatt øverst i rang i romertiden, men avgjørelser kunne i virkeligheten ikke bli tatt eller satt ut i livet uten samtykke fra fariseernes skriftlærde.»