4:17

som det står skrevet: Det vil si i 1Mo 17:5, der Jehova sa til Abram: «Jeg vil gjøre deg til far til mange nasjoner.» Dette løftet var grunnlaget for at Jehova forandret Abrams navn til Abraham, som betyr «far til en stor mengde; far til mange». Løftet ble oppfylt på følgende måte: Abrahams sønn Ismael ble far til «tolv høvdinger for hver sin klan». (1Mo 25:13–16; 17:20; 21:13, 18) De seks sønnene som Abraham fikk med Ketura, førte til at han ble stamfar til enda flere nasjoner. (1Mo 25:1–4; 1Kr 1:28–33; Ro 4:16–18) Og fra Abrahams sønn Isak nedstammet israelittene og edomittene. (1Mo 25:21–26) Abraham ble også far til mennesker av mange nasjoner i åndelig forstand – deriblant til dem som tilhørte den kristne menigheten i Roma, som hadde «samme tro» som Abraham. – Ro 4:16.

den som ... omtaler det som ikke er, som om det var: Gud kan gjøre dette fordi hans hensikter alltid blir gjennomført. (Jes 55:10, 11) Paulus hentyder her til Guds løfte til Abram om at han skulle bli «far til mange nasjoner», til tross for at Abram og Sarai på det tidspunktet fortsatt var barnløse. (1Mo 17:4–6) Det var som om Abrahams sønner og etterkommerne deres eksisterte lenge før de ble født. Det greske uttrykket her i slutten av vers 17 kan også oversettes med «den som ... kaller på det som ikke er til, så det blir til». Denne gjengivelsen framhever Guds skapermakt, som han uten tvil brukte for å sørge for at Abraham ble «far til mange nasjoner».