Nye tiltak for offentlig forkynnelse
1. Hvordan forkynte de kristne i det første århundre?
1 De kristne i det første århundre gjorde mer enn å forkynne fra hus til hus. De forkynte også offentlig. (Apg 20:20) De gikk for eksempel til templet, der de visste at det var mange å treffe. (Apg 5:42) Da Paulus var i Aten, forkynte han hver dag for dem som befant seg på torget. (Apg 17:17) I dag er vår viktigste måte å utbre det gode budskap på fortsatt hus-til-hus-arbeidet. Men vi går også til parkeringsplasser, forretninger, parker, travle hovedgater og andre steder for å forkynne for folk overalt der de er å treffe. Alle forkynnere oppfordres til å delta i offentlig forkynnelse der det er mulig, men mange vil også ha mulighet til å være med på to spennende nye tiltak for offentlig forkynnelse.
2. Hvilket prøveprosjekt ble satt i gang i november 2011?
2 Spesiell offentlig forkynnelse i storbyer: Som det fortelles på sidene 16 og 17 i årboken for 2013, ble det satt i gang et prøveprosjekt for offentlig forkynnelse i New York i november 2011. Bord og traller med fint utstilt litteratur på flere språk ble strategisk plassert på steder i byen med stor ferdsel av fotgjengere. Hver dag gikk tusenvis av mennesker forbi, deriblant mange som bor i bygninger med strenge sikkerhetstiltak, og personer som sjelden er hjemme. Responsen var overveldende. På bare én måned for ikke lenge siden ble det levert 3797 blad og 7986 bøker. Mange forbipasserende bad om et bibelstudium. Ettersom hovedhensikten var å starte bibelstudier, ble alle adresser som ble oppgitt av interesserte, straks sendt til de aktuelle menighetene, slik at interessen kunne bli fulgt opp.
3. Hvordan blir dette tiltaket nå utvidet?
3 Fordi dette tiltaket har gitt så gode resultater, blir det nå utvidet til andre tett befolkede storbyområder verden over. Hvert avdelingskontor vil avgjøre hvilke byer som kan egne seg for et slikt prosjekt. Det vil vanligvis være snakk om byer som har store trafikknutepunkter, eller som har områder med konsentrert kontor- eller leilighetsbebyggelse som fører med seg stor ferdsel av fotgjengere. Deretter vil avdelingskontoret skrive til de menighetene som blir berørt av et slikt prosjekt, og gi ytterligere retningslinjer. Det er vanligvis alminnelige pionerer og spesialpionerer som blir brukt, men på noen steder er også hjelpepionerer med på arbeidet.
4. Hvordan foregår spesiell offentlig forkynnelse i storbyer?
4 Hvordan forkynnelsen foregår: De som deltar i spesiell offentlig forkynnelse i storbyer, venter vanligvis på at noen skal komme bort til bordet eller den mobile utstillingen. Når noen kommer bort, blir de oppfordret til å ta den litteraturen som interesserer dem. Pionerene besvarer med glede ethvert spørsmål de måtte ha, ut fra Bibelen. Hvis de tar litteratur, sier ikke pionerene noe om bidragsordningen. Men hvis de spør om hvordan arbeidet vårt blir finansiert, kan pionerene forklare hvordan man kan gi bidrag. Når det er mulig, spør pionerene: «Vil du at noen skal besøke deg der du bor?», eller: «Er du klar over at det følger et gratis bibelkurs med den publikasjonen?»
5. Hva skrev et ektepar om det å være med på denne formen for forkynnelse?
5 Det har vært veldig givende å være med på denne formen for forkynnelse. Et ektepar skrev: «Når vi står ved bordet og ser tusenvis av mennesker gå forbi hver dag, gjør det stort inntrykk på oss å tenke på det enorme arbeidet som blir gjort for å nå folk over hele verden. Det at vi ser disse folkemassene og tenker på hvordan Jehova virkelig bryr seg om hvert enkelt menneske, har styrket vår beslutning om å fortsette å sette forkynnelsesarbeidet på førsteplassen i livet. Vi forestiller oss at Jehova analyserer hjertet til alle som går forbi bordet, og leter etter dem som er verdige. Vi har sjelden følt at vi har samarbeidet så nært med englene.»
6. (a) Hvilket annet tiltak for offentlig forkynnelse blir organisert i mange menigheter, og hvordan skiller det seg fra spesiell offentlig forkynnelse i storbyer? (b) Hvordan kan menigheter samarbeide når de utfører offentlig forkynnelse?
6 Offentlig forkynnelse som organiseres lokalt: I tillegg til spesiell offentlig forkynnelse i storbyer blir et annet tiltak organisert av mange eldsteråd i deres lokale distrikt. Dette tiltaket går ut på at forkynnere bruker et bord eller en mobil utstilling på et travelt sted i menighetens distrikt. Dette skiller seg fra spesiell offentlig forkynnelse i storbyer, der deltakere fra mange menigheter forkynner på de samme folksomme stedene i byer som er utvalgt av avdelingskontoret. – Se rammen «Nødvendig med godt samarbeid».
7. Hvis det er praktisk å utføre organisert offentlig forkynnelse lokalt, hvordan vil da de eldste gå fram?
7 De eldste vil vurdere om det finnes steder med stor fotgjengertrafikk i menighetens distrikt, og avgjøre om det vil være praktisk å organisere offentlig forkynnelse. Mulige steder der man kan bruke et bord eller en mobil utstilling, er tog- eller bussstasjoner, torg, parker, travle gater, større kjøpesentre, universitets- eller høyskoleområder og steder der det holdes årlige arrangementer. Det er en fordel å sette opp bordet på det samme stedet hver gang og på de samme dagene og tidspunktene. Erfaringen viser at det er mer effektivt å sette opp et bord på et kjøpesenter enn å sette det opp utenfor en enkelt stor butikk der folk vanligvis har tankene rettet mot det de skal kjøpe eller se på i den bestemte butikken. Noen steder, for eksempel sterkt beferdede fortauer, kan egne seg bedre for en tralle med litteratur enn for et bord. De eldste kan laste ned spesielle filer fra nettstedet vårt som man kan bruke for å framstille plakater som reklamerer for Vakttårnet og Våkn opp! og Hva Bibelen lærer-boken, og som er utformet spesielt med tanke på denne formen for offentlig forkynnelse. De som deltar i dette arbeidet, vil utføre det på omtrent samme måte som de som deltar i spesiell offentlig forkynnelse i storbyer. De bør nøye følge den veiledningen de får av tjenestetilsynsmannen. Hvis de får en adresse fra en interessert som ikke bor i deres distrikt, bør de straks fylle ut skjemaet Vennligst besøk denne personen (S-43) og gi det til sekretæren.
8. Hvilke muligheter til å forkynne offentlig kan være aktuelle selv om menigheten ikke har noen organiserte tiltak for offentlig forkynnelse?
8 Offentlig forkynnelse som en del av din personlige tjeneste: Noen menigheter har kanskje ikke noe sted i sitt distrikt med så stor fotgjengertrafikk at det har noe for seg å sette opp et bord eller bruke en mobil litteraturutstilling. Men også i disse menighetene oppfordres forkynnerne til å tenke over om de kan utføre offentlig forkynnelse som en del av sin personlige felttjeneste. Finnes det et butikkstrøk, et lite kjøpesenter eller et travelt supermarked i ditt distrikt? Finnes det en park eller et sted der folk samles? Er det noen offentlige arrangementer som holdes med jevne mellomrom i distriktet? I så fall kan du kanskje utføre offentlig forkynnelse.
9. Hvorfor bør vi anstrenge oss for å forkynne for folk overalt der de er å treffe?
9 Det er Jehovas vilje at «alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». (1. Tim 2:4) Derfor prøver vi å nå så mange som mulig med budskapet om Riket før enden kommer. (Matt 24:14) På mange steder er det en utfordring å finne folk hjemme. Men vi får kanskje anledning til å snakke med dem når de er ute på et offentlig sted. For noen kan den eneste muligheten til å få høre det gode budskap være gjennom offentlig forkynnelse. La oss derfor fullføre vår tjeneste ved å forkynne for folk overalt der de er å treffe. – 2. Tim 4:5.
[Ramme på side 5]
Nødvendig med godt samarbeid
Det har kommet meldinger om at forkynnere fra nabomenigheter noen ganger utfører offentlig forkynnelse i den samme gaten, på den samme parkeringsplassen og foran de samme butikkene eller trafikknutepunktene. Forkynnere fra forskjellige menigheter har lagt igjen blad i de samme lobbyene, venterommene eller myntvaskeriene og har forkynt i de samme butikkene. Det har noen ganger ført til at folk i forretningsstanden og folk i nabolagene er blitt irritert, selv om forkynnerne ikke har utført sin tjeneste samtidig. Det er derfor vanligvis best å holde seg i menighetens distrikt når man forkynner offentlig.
Hvis forkynnere ønsker å forkynne offentlig i en nabomenighets distrikt, bør de snakke med tjenestetilsynsmannen i sin egen menighet. Han kan så kontakte tjenestetilsynsmannen i den andre menigheten og få tillatelse før forkynnerne går i gang. På steder der menigheter med forskjellige språk forkynner i det samme området, bør tjenestetilsynsmennene kommunisere med hverandre, slik at man unngår å irritere folk i nabolagene unødig. Ved hjelp av godt samarbeid kan alt skje «sømmelig og med orden». – 1. Kor 14:40.
[Bilde på side 6]
[Bilde på side 6]