Frammøter til felttjeneste

1. Hvorfor er vi opptatt av å gå ut i felttjenesten på en organisert måte?

¹ Jesus sørget for at forkynnelsesarbeidet ble utført på en organisert og effektiv måte, og han er vårt eksempel. De som i vår tid har ansvaret for den verdensomfattende forkynnelsen av Riket, har et sterkt ønske om at dette arbeidet skal utføres slik i dag også. Menighetene verden over bruker derfor blant annet frammøter til felttjeneste for å organisere grupper av forkynnere som skal ut i tjenesten. – Matt 24:45–47; 25:21; Luk 10:1–7.

2. Hvordan forventes det at frammøtene skal være?

² En fin ordning: Meningen med frammøtene er at forkynnerne skal få oppmuntring og praktiske forslag, og at de som skal ut på feltet, får hjelp med organiseringen. Man kan ha en kort drøftelse av dagsteksten når det er tydelig at den kan anvendes på felttjenesten. Noen ganger kan man drøfte punkter i Vår tjeneste for Riket, «Resonnerboken» eller kanskje skoleboken for at alle som er til stede, skal bli forberedt til tjenesten den dagen. Man kan også ha en kort demonstrasjon som viser hvordan man kan tilby en publikasjon. Før den avsluttende bønnen blir bedt, bør alle vite hvem de skal gå sammen med i tjenesten, og hvor det distriktet de skal arbeide i, ligger. Kort tid etter frammøtet, som varer i høyst 15 minutter, bør alle være på vei til distriktet.

3. Hvem har ansvaret for organiseringen av frammøtene?

³ Hvordan foregår organiseringen? Tjenestetilsynsmannen, som tar ledelsen, er ansvarlig for koordineringen av frammøtene til felttjeneste. Gruppetilsynsmennene, eller deres assistenter, er ansvarlige for å bli med sine respektive felttjenestegrupper i helgene. Noen tilsynsmenn eller menighetstjenere er kanskje i stand til å bli med tjenestegruppene ellers i uken. Gruppetilsynsmennene samarbeider nært med tjenestetilsynsmannen for at gruppene deres skal ha nok distrikt til hus-til-hus-arbeidet i helgene. Tjenestetilsynsmannen vil føre tilsyn med de tiltakene som blir truffet for dem som skal lede gruppene ut i felttjenesten utenom helgene.

4–6. (a) Hva er hensikten med frammøtene når det gjelder menighetens distrikt? (b) Hva kan bli vurdert når det skal avgjøres når og hvor frammøtene skal holdes?

⁴ Hvor og når bør frammøtene holdes? I stedet for at hele menigheten møtes på ett sted, er det som regel best at frammøtene blir holdt på forskjellige steder rundt omkring i hele distriktet som det er lett for gruppene å komme til, vanligvis i private hjem, i den hensikt å få menighetens distrikt godt gjennomarbeidet. Rikets saler kan også bli brukt til dette. Noen menigheter som har formiddagsmøte om søndagen, bruker Rikets sal til å ha et frammøte kort tid etter det offentlige foredraget og Vakttårn-studiet. Man bør prøve å gjøre det slik at man ikke må reise så langt for å komme til distriktet. Det kan derfor med jevne mellomrom bli tatt opp til vurdering om frammøtene fortsetter å bli holdt på steder der det passer å ha dem for at distriktet skal bli gjennomarbeidet på en effektiv og grundig måte.

⁵ Hva som er det beste tidspunktet for frammøtene, og hvor mange ganger de bør bli ledet i løpet av uken, kommer an på hvordan distriktet er. De følgende spørsmålene kan være til hjelp når det skal avgjøres hvor og når det er best at frammøtene blir holdt.

⁶ Hvilke deler av menighetens distrikt trenger man å bruke mer tid på? Når er det beste tidspunktet å gå fra hus til hus? Bør man fastsette et klokkeslett om kvelden til hus-til-hus-arbeid eller gjenbesøk? Opplysninger om alle frammøtene bør bli hengt opp på menighetens oppslagstavle. Alle Rikets forkynnere ønsker å gjennomarbeide sitt tildelte distrikt så grundig at vi kan si det samme som apostelen Paulus sa: «Jeg [har] ikke lenger . . . noe uberørt distrikt.» – Rom 15:23.

7. Hvilket ansvar har den som har fått i oppdrag å ta med felttjenestegruppen ut?

⁷ Hvordan frammøtene bør ledes: Den som får i oppdrag å lede et frammøte, viser dyp respekt for denne teokratiske ordningen ved å forberede seg godt. Frammøtene bør starte presis og være lærerike og korte, det vil si vare i mellom 10 og 15 minutter. Den som leder frammøtet, bør ha distrikt som gruppen kan gå i, før frammøtet begynner. Det er ikke nødvendig å vente på noen som kommer for sent, etter at frammøtet er over, men det kan være bra å gi dem beskjed om hvor gruppen er. Alle bør dra til det tildelte distriktet kort tid etter at frammøtet er avsluttet. Et velorganisert og lærerikt frammøte vil sørge for at alle som er til stede, får den veiledning de trenger for å utføre sin tjeneste den dagen. – Ordsp 11:14.

8. På hvilke måter kan de som er på frammøtene, samarbeide med dem som tar ledelsen?

⁸ De som er til stede: Samarbeid er helt nødvendig. (Hebr 13:17) Når det er mulig, vil den som organiserer gruppen, hjelpe den eller dem som trenger noen å samarbeide med. Det er bra at erfarne forkynnere er til stede for å kunne hjelpe nye og mindre erfarne forkynnere. De som er villige til å bli bedt om av og til å gå med en som de ikke pleier å samarbeide med, vil kunne utrette mye godt. (Ordsp 27:17; Rom 15:1, 2) Alle bør gå inn for å komme i tide. Vår respekt for denne teokratiske ordningen og omtanke for våre brødre og søstre vil få oss til å gjøre de nødvendige justeringer i denne forbindelse. – 2. Kor 6:3, 4; Fil 2:4.

9. På hvilke måter kan pionerene støtte denne ordningen?

⁹ Støtte fra pionerene: Det er verdifullt og oppmuntrende for alle at pionerene støtter opp om frammøtene. Pionerene har forståelig nok mange ansvarsoppgaver og forpliktelser. I tillegg til at de leder bibelstudier og foretar gjenbesøk, kan deres daglige timeplan innbefatte familieforpliktelser og lønnet arbeid. Pionerene bør derfor ikke føle at de er nødt til å være med på alle de frammøtene som menigheten arrangerer, særlig ikke hvis det er frammøter hver dag. Men det vil sannsynligvis være mulig for pionerene å støtte opp om minst noen frammøter hver uke. På frammøtene får man en viss opplæring, og pionerenes åndelige bakgrunn og erfaring kan være til stor hjelp for andre. Fordi de går så mye på feltet, får de mye erfaring. Den kan de dele med andre. Det at de trofast kommer på frammøtene og iherdig deltar i tjenesten, gjør at de er gode eksempler for andre forkynnere. Det blir satt stor pris på at de støtter opp om frammøtene.

10. Hvorfor bør alle Rikets forkynnere helhjertet støtter opp om denne ordningen?

¹⁰ Som i Jesu og disiplenes tilfelle blir en stor del av vårt forkynnelsesarbeid utført fra hus til hus. Hensikten med frammøtene til felttjeneste er at de skal gi oss mulighet til å oppmuntre hverandre og delta i dette arbeidet på en effektiv måte. Alle forkynnerne av det gode budskap bør støtte opp om slike teokratiske arrangementer i den grad det er mulig. (Apg 5:42; 20:20) Måtte vi alle helhjertet gå inn for å gjøre det. Da kan vi være sikker på at Jehova vil velsigne oss rikt, og vi kan glede vår Leder, Jesus Kristus, når vi forkynner det gode budskap om Guds rike. – Matt 25:34–40; 28:19, 20.