Vi presenterer det gode budskap — for fremmede
Mange av oss synes det er vanskelig å gå til fremmede menneskers hjem og snakke om Bibelen og Guds rike. Det er ikke på langt nær så vanskelig å snakke med en som vi kjenner. Følgende spørsmål og svar vil kanskje hjelpe oss til å forberede oss med tanke på å forkynne for fremmede.
1. Hva er det første vi må gjøre? Vi må be Jehova om å hjelpe og velsigne oss når vi bestreber oss på å gjøre hans vilje.
2. Hvordan nærmer du deg døren? Vi må ha den rette sinnsstemning. Det betyr at vi ikke må dømme beboeren på forhånd. Vi kan komme til å gjøre det hvis vi tenker på hvilket strøk han bor i, hvilken religion de fleste der har, og hva som er den vanlige oppfatning blant folk. Da er vi på forhånd innstilt på at den fremmede ikke vil være interessert. Vi må heller betrakte hver enkelt som en mulig venn, som en som er interessert i det gode budskap, og så overlate utfallet til Jehova.
3. Hva skal vi først si til beboeren? Noe som kan være oppmuntrende, for eksempel en vennlig hilsen, noen ord om været eller om vedkommendes hjem hvis det er pent og velstelt, noe som viser at vi er interessert i vedkommende. På en vennlig måte kan vi så komme inn på hvorfor vi kommer. Emnet for denne måneden er basert på Salme 119: 105. Vi kan spørre: «Har De noen gang tenkt på at den allmektige Gud har gitt oss veiledning som hjelper oss til å møte livets problemer?»
4. Hva gjør vi så? På dette punkt bør vi prøve å trekke beboeren inn i samtalen. Spør om hva han mener. La ham få uttale seg. Vær ikke redd for at du skal bli nødt til å besørge all snakkingen. Vær en god tilhører. Selv om han skulle ha et annet syn enn du, behøver ikke det å være noe problem. Du har ikke kommet for å diskutere, men for å tilby deg å vise ham hva Guds Ord sier.
5. Hva kan en gjøre hvis beboeren stiller et spørsmål som en ikke kan svare på? Du behøver ikke å være redd for at det skal skje. Si rett ut at du ikke vet svaret, men at du skal finne ut av det og komme tilbake og fortelle det. På den måten kan du legge grunnlaget for et fint gjenbesøk. Når det er noe vi ikke vet, bør vi absolutt innrømme det. Vår oppriktighet gjør ofte inntrykk på beboeren og kan føre til at han lytter mer oppmerksomt når vi kommer tilbake.
6. Hva gjør vi hvis beboeren er avvisende og absolutt ikke interessert? Det beste vi kan gjøre, er å følge den veiledning Guds Ord gir. «Mildt svar stiller harme.» (Ordspr. 15: 1) «La deres rimelighet bli kjent for alle mennesker.» (Fil. 4: 5, NW) Når vi er rimelige, vil vi ikke oppfatte folks innvendinger som et personlig angrep, men innse at de ikke forstår verdien av det vi har å si. Vi kan si noen vennlige ord og så gå videre. Det kan ha en gagnlig virkning på vedkommende. — Kol. 4: 6.
7. Hva er vårt mål? Vårt mål er å forkynne det gode budskap om Riket, å gjøre mennesker av alle folkeslag til disipler og å undervise dem. (Matt. 24: 14; 28: 19, 20) De resultater vi oppnår, er ikke avhengige av hva vi leverer av litteratur, selv om vi naturligvis er klar over at litteraturen vil være en stor velsignelse for dem som mottar den. Det som bringer størst pris til Jehova, er at vi oppfører oss i samsvar med sannheten når vi utbrer sannhetens Ord blant mennesker som er fremmede for oss.