Bibelen forandrer folks liv
Hvordan har det seg at en kvinne som hadde mistet troen på religion, nå bruker mye av tiden sin til å hjelpe andre til å lære om Gud? Hva motiverte en mann som elsket kampsport, til å bli et fredelig menneske? Hvordan klarte en mann som brukte narkotika, drakk og deltok i gatekamper, å forandre livet sitt? Se hva de selv sier.
PROFIL
NAVN: PENELOPE TOPLICESCU
ALDER: 40
HJEMLAND: AUSTRALIA
BAKGRUNN: SKUFFET OVER RELIGIONEN
MIN FORTID: Jeg ble født i Sydney i Australia, men da jeg var to år, flyttet familien min til det som i dag heter Papua Ny-Guinea. Vi bodde nesten to år i Rabaul og deretter åtte år på Bougainville. På den tiden fantes det ikke TV i Papua Ny-Guinea, så i oppveksten var broren min og jeg mye ute – vi svømte, snorklet og overnattet under åpen himmel.
Da jeg var omkring ti år, begynte jeg å interessere meg for religion. Mor var katolikk, så hun foreslo at jeg skulle ta bibeltimer hos en av nonnene der vi bodde. Jeg likte det jeg lærte, og ble døpt som katolikk som tiåring.
Men da vi flyttet tilbake til Australia og jeg kom opp i tenårene, begynte jeg å tvile på det jeg hadde lært. På videregående studerte jeg eldre historie, og far og jeg hadde lange samtaler om religionens opprinnelse og det vi anså som myter og legender i Bibelen. Med tiden tok jeg avstand fra katolisismen.
Foreldrene mine ble separert da jeg var 16. Det var tøft for mor. Etter en tid flyttet jeg til far og hans forlovede. Broren min ble boende hos mor, og de flyttet til en annen delstat. Jeg følte meg helt alene. Det gikk to år før jeg fikk et godt forhold til mor igjen. Jeg begynte å drikke, feste og bruke narkotika. Jeg sluttet på skolen, begynte i jobb og kastet bort de første årene etter at jeg hadde fylt 20, ved å leve et umoralsk liv.
Da jeg var blitt 25, begynte jeg å tenke på Bibelen igjen. Jeg begynte i en ny jobb, hvor jeg ble kjent med Liene, en hyggelig jente som alltid var høflig mot sjefen, selv om han var veldig frekk mot henne. Da jeg spurte henne hvorfor hun ikke tok igjen, sa hun at hun studerte Bibelen sammen med Jehovas vitner, og at hun prøvde å anvende bibelske prinsipper i livet sitt. Liene tilbød seg å studere Bibelen med meg. På grunn av en misforståelse trodde jeg hun mente at jeg kunne lære alt hun visste om Bibelen, på bare én time. Den kvelden brukte Liene tre timer på å besvare spørsmålene mine om Bibelen. Jeg ble imponert over at alle svarene hun gav, var basert på Bibelen.
Jeg husker at da jeg kjørte hjem den kvelden, var jeg sint på Gud fordi han ikke hadde sørget for at jeg hadde lært sannheten om ham tidligere. Jeg visste at Jehovas vitner lever et moralsk rent liv, og jeg trodde at det var altfor sent for meg å forandre vanene mine. Jeg tenkte også at jeg aldri kom til å forkynne fra dør til dør, slik vitnene gjør. Jeg fortsatte å studere Bibelen sammen med dem, men motivet mitt var å finne feil ved det de lærte, slik at jeg med god samvittighet kunne bryte kontakten med dem. En dag innså jeg at jeg ikke kom til å finne et slikt smutthull.
HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: Jo mer jeg lærte om Bibelens moralnormer, desto mer plaget samvittigheten meg. For å lette samvittigheten sluttet jeg å bruke narkotika. Men så flyttet jeg fra Australia for en tid, og jeg begynte å feste og drikke igjen. Det virket som om jeg falt tilbake til mine gamle vaner hver gang jeg prøvde å leve i samsvar med Bibelens prinsipper. Skamfull bad jeg til Jehova, men jeg hadde fortsatt dårlig samvittighet.
Noe som hjalp meg, var å lære om kong David og Batseba og om hvordan Jehova viste dem barmhjertighet. David var modig nok til å innrømme sine feil da han ble irettesatt; han prøvde ikke å unnskylde det han hadde gjort. Og han tok ydmykt imot den tukten han fikk. (2. Samuelsbok 12:1–13) Hver gang jeg snublet, tenkte jeg på den beretningen, og da ble det lettere for meg å fortelle Jehova at jeg var lei meg. Så bestemte jeg meg for å be når jeg ble utsatt for en fristelse, i stedet for å vente med å be til jeg hadde gjort noe galt, og da merket jeg stor forskjell.
HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Jeg hadde alltid vært hissig. Men det som står i Efeserne 4:29–31, hjalp meg til å forstå at jeg måtte sky «bitterhet og harme og vrede». Etter hvert som jeg lærte å styre temperamentet mitt, lærte jeg å styre tungen. Jesu råd om å ’la sitt ord ja bety ja’ var i tillegg noe som hjalp meg til å bli mer besluttsom. – Matteus 5:37.
Mor, som i begynnelsen var imot at jeg hadde kontakt med Jehovas vitner, sa senere at hun var stolt av meg. Hun sa til og med: «Jeg vet at det ikke er den oppdragelsen du har fått, men det du har lært om Jehova, som har gjort deg til den kvinnen du er i dag.» Jeg ble veldig glad for å høre henne si det.
Nå føler jeg at livet mitt har en hensikt og en mening. Mannen min og jeg har nå i ni år undervist andre i Bibelen på heltid. Ja, jeg forkynner fra dør til dør, og nå føler jeg at det er det mest givende jeg noen gang har vært med på.
PROFIL
NAVN: DENIS BUSIGIN
ALDER: 30
HJEMLAND: RUSSLAND
BAKGRUNN: KARATEENTUSIAST
MIN FORTID: Jeg ble født i byen Perm og vokste opp i Furmanov, en by med 40 000 innbyggere, i fylket Ivanovo i Russland. Furmanov er en pittoresk by med mange vakre trær, som blir gule og røde om høsten. På 80- og 90-tallet økte kriminaliteten i byen. Familien min hadde lite å rutte med, og vi, det vil si foreldrene mine, den yngre broren min og jeg, levde under enkle kår. Vi bodde i en leilighet med bare ett soverom, så det var ganske trangt.
Da jeg var sju år, begynte jeg med karate. Jeg elsket sporten; hele livet mitt dreide seg om den. Jeg brukte all fritiden min i et treningslokale, så alle vennene mine drev også med idrett. Da jeg var 15, fikk jeg rødt belte i karate, og et år senere fikk jeg brunt belte. Jeg var med i et lag som konkurrerte i russiske og eurasiske mesterskap. Framtiden så lys ut, men da jeg var 17, forandret livet seg totalt.
Sammen med noen venner begikk jeg en forbrytelse, og jeg ble tatt og ble dømt til to års fengsel. Jeg syntes at fengselslivet var vanskelig. Det var imidlertid i fengselet jeg så en bibel for første gang. Jeg leste 1. Mosebok, Salmene og Det nye testamente. Jeg lærte til og med Fadervår utenat, og jeg bad denne bønnen hver kveld før jeg la meg, for jeg tenkte at det på en eller annen måte kunne hjelpe meg.
Jeg ble løslatt i 2000, men livet mitt manglet fortsatt mål og mening. Jeg begynte å bruke narkotika. Det var omtrent på den tiden mor døde. Hun var den jeg var mest glad i, så det var et tungt tap. Jeg klarte imidlertid å slutte med narkotika, og jeg begynte å vanke i treningslokalet igjen. Jeg flyttet så til en annen by, Ivanovo. Der begynte jeg å jobbe i en matbutikk. Butikksjefen var et av Jehovas vitner. Hun forklarte noen enkle bibelske sannheter for meg og sørget for at et annet vitne begynte å studere Bibelen med meg regelmessig.
HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: Da jeg studerte Bibelen, lærte jeg at Jehova Gud skal gjøre jorden til et paradis. Det var noe som rørte ved hjertet mitt, og jeg ønsket å gjøre det som var nødvendig for å få oppleve dette. Jeg oppdaget snart at Gud har høye normer som han vil at vi skal leve etter. Jeg hadde brukt store deler av livet mitt til bare å tenke på meg selv. Men jeg lærte at Gud ville at jeg skulle tenke på andre og framelske egenskaper som jeg ikke hadde på den tiden – egenskaper som vennlighet og fredsommelighet.
Etter hvert begynte jeg å tenke grundig over alt Jehova har gjort for meg – som det at han gav sin Sønn for at jeg skulle få tilgivelse for mine synder. Takknemlighet for denne kjærligheten motiverte meg til å forandre meg. I Salme 11:5 lærte jeg for eksempel at Jehova hater vold. Jeg sluttet derfor å se TV-programmer som forherliger hat og vold. Og jeg sluttet med kampsport, selv om det var veldig vanskelig for meg. Prinsippet i 1. Korinter 15:33 hjalp meg til å forstå at de jeg velger å være sammen med, har stor innflytelse på meg. Det at jeg hadde havnet i fengsel, bekreftet det prinsippet. Jeg sluttet derfor å være sammen med slike som bare var opptatt av voldelig sport.
HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Det å være sammen med Jehovas vitner og studere Bibelen har hjulpet meg til å bli et ærlig menneske. I Hebreerne 13:5 lærte jeg for eksempel at jeg må være tilfreds med det jeg har, og motstå kjærlighet til penger. Det at jeg har anvendt dette rådet, har hjulpet meg til å ta avstand fra det å lyve og stjele.
Jeg har alltid satt pris på vennskap. Tidligere har jeg sett vennskap bli ødelagt av grådighet og frykt. Jehovas vitner er ikke fullkomne, men jeg har sett at de respekterer Guds normer og anstrenger seg for å følge hans veiledning når de har med andre å gjøre. Nå har jeg fått slike sanne venner.
Jeg lurer på hvordan livet mitt hadde vært hvis jeg ikke hadde lært å leve etter Bibelens normer. Jeg ville sannsynligvis ha sittet i fengsel eller påført andre smerte og lidelser. Nå har jeg en nydelig kone og to sønner, og som familie erfarer vi den glede det gir å hjelpe andre til å lære sannheten om Gud.
PROFIL
NAVN: JOSÉ CARLOS PEREIRA DA SILVA
ALDER: 31
HJEMLAND: BRASIL
BAKGRUNN: DELTOK I GATEKAMPER
MIN FORTID: Jeg vokste opp i slummen i Americana i delstaten São Paulo. De sanitære forholdene var dårlige, og vi hadde ikke tilgang til rent drikkevann. Det området hvor vi bodde, var beryktet for vold og kriminalitet.
Jeg ble etter hvert voldelig og aggressiv. Jeg var bestandig innblandet i gatekamper, så folk i nabolaget var redd meg. Den måten jeg kledde meg på, mitt ytre ellers og oppførselen min signaliserte at jeg var en tøffing. Ofte drakk jeg meg fra sans og samling. Jeg brukte også narkotika, og det samme gjorde brødrene mine. En av dem døde faktisk av en overdose.
HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: Da jeg traff Jehovas vitner, viste de meg ut fra Bibelen at Gud skal gjøre hele jorden til et paradis. (Lukas 23:42, 43; Åpenbaringen 21:3, 4) Jeg lærte også at de døde ikke vet noen ting, så Gud straffer ikke onde mennesker i et brennende helvete. (Forkynneren 9:5, 6) Det var en stor lettelse å få vite det. Det jeg lærte om Gud, gav meg et sterkt ønske om å forandre livet mitt. Men det var ikke så lett å forandre seg – å slutte å bruke narkotika, drikke, slåss og bruke et stygt språk.
Jeg ble imidlertid veldig oppmuntret av apostelen Paulus’ ord i 1. Korinter 6:9–11. Det skriftstedet viser at noen av de første kristne en gang hadde hatt de samme vanene som jeg hadde. Men det står også: «Det [er] dette noen av dere har vært. Men dere er blitt vasket rene, men dere er blitt helliget, men dere er blitt erklært rettferdige i vår Herre Jesu Kristi navn og med vår Guds ånd.» Disse ordene gav meg håp om at jeg også kunne klare å foreta de nødvendige forandringer for å gjøre Guds vilje.
Da jeg begynte å komme sammen med Jehovas vitner, ble jeg overbevist om at de har den sanne religion. De visste at jeg tidligere hadde vært voldelig og aggressiv, men likevel tok de imot meg på en varm og kjærlig måte.
HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Hvis jeg ikke hadde studert Bibelen og forandret meg, ville jeg sannsynligvis ikke ha vært i live i dag. Jeg har hatt den glede å hjelpe en av brødrene mine til å lære om Bibelen og til å slutte med narkotika. Jeg har også oppmuntret andre slektninger til å begynne å studere Bibelen. Jeg er så takknemlig for at jeg har fått mulighet til å innvie mitt liv til Gud, som bryr seg så mye om oss!
[Uthevet tekst på side 24]
’Jeg bestemte meg for å be når jeg ble utsatt for en fristelse, i stedet for å vente med å be til jeg hadde gjort noe galt, og da merket jeg stor forskjell’