Vær lykkelige lesere av Åpenbaringsboken

«Lykkelig er den som leser opp og lykkelige de som hører denne profetis ord, og som holder de ting som står skrevet i den; for den fastsatte tid er nær.» — ÅPENBARINGEN 1: 3.

1. Hvilken situasjon befant apostelen Johannes seg i da han skrev Åpenbaringen, og i hvilken hensikt ble disse synene skrevet ned?

«JEG, Johannes, . . . kom til å være på den øy som kalles Patmos, fordi jeg hadde talt om Gud og vitnet om Jesus.» (Åpenbaringen 1: 9) Det var under slike omstendigheter apostelen Johannes skrev Apokalypsen, eller Åpenbaringsboken. Man antar at han ble forvist til Patmos i den romerske keiseren Domitians regjeringstid (81—96). Domitian tvang igjennom keiserdyrkelse og ble en som forfulgte de kristne. Mens Johannes var på Patmos, fikk han en rekke syner, og han skrev ned det han så. Det var ikke for å skremme de første kristne at han fortalte om disse synene, men det var for å styrke, trøste og oppmuntre dem med tanke på de trengsler de gjennomgikk og skulle komme til å gjennomgå. — Apostlenes gjerninger 28: 22; Åpenbaringen 1: 4; 2: 3, 9, 10, 13.

2. Hvorfor er den situasjonen som Johannes og hans trosfeller befant seg i, av interesse for kristne som lever i dag?

² De omstendighetene som denne bibelske boken ble skrevet under, er av stor betydning for de kristne i vår tid. Johannes ble forfulgt fordi han var et vitne for Jehova og hans Sønn, Kristus Jesus. Han og hans trosfeller levde i et fiendtlig klima, for selv om de gikk inn for å være gode samfunnsborgere, kunne de ikke utøve keiserdyrkelse. (Lukas 4: 8) I noen land befinner de sanne kristne i vår tid seg i en lignende situasjon fordi staten tiltar seg retten til å avgjøre hva som er riktig på det religiøse område. Det er derfor godt å lese dette som står i innledningen til Åpenbaringsboken: «Lykkelig er den som leser opp og lykkelige de som hører denne profetis ord, og som holder de ting som står skrevet i den; for den fastsatte tid er nær.» (Åpenbaringen 1: 3) Ja, oppmerksomme og lydige lesere av Åpenbaringen kan oppnå sann lykke og mange velsignelser.

3. Hvem er opphavet til Åpenbaringen, som Johannes fikk?

³ Hvem kommer Åpenbaringen egentlig fra, og hvilken kanal blir den formidlet igjennom? Det første verset sier: «En åpenbaring ved Jesus Kristus, som Gud gav ham for å vise sine slaver de ting som snart skal skje. Og han sendte ut sin engel og framstilte det i tegn gjennom ham for sin slave Johannes.» (Åpenbaringen 1: 1) Med andre ord kommer Åpenbaringen i siste instans fra Jehova Gud, som gav den til Jesus, og ved hjelp av en engel gav Jesus den videre til Johannes. Når vi går litt mer i dybden, ser vi at Jesus også brukte den hellige ånd for å overbringe budskaper til menighetene og for å gi Johannes syner. — Åpenbaringen 2: 7, 11, 17, 29; 3: 6, 13, 22; 4: 2; 17: 3; 21: 10; jevnfør Apostlenes gjerninger 2: 33.

4. Hvilke midler bruker Jehova fremdeles for å lede sitt folk på jorden i dag?

⁴ Jehova bruker fremdeles sin Sønn, «menighetens hode», til å undervise sine tjenere på jorden. (Efeserne 5: 23; Jesaja 54: 13; Johannes 6: 45) Jehova bruker også sin ånd for å undervise sitt folk. (Johannes 15: 26; 1. Korinter 2: 10) Og akkurat som Jesus brukte «sin slave Johannes» til å formidle nærende åndelig mat til menighetene i det første århundre, bruker han i vår tid «den tro og kloke slave», som består av hans salvede «brødre» på jorden, til å gi sine tjenestefolk og deres medarbeidere åndelig «mat i rette tid». (Matteus 24: 45—47; 25: 40) Lykkelige er de som anerkjenner Kilden til de ’gode gaver’ vi får i form av åndelig føde, og den kanal Han bruker. — Jakob 1: 17.

Menigheter som blir ledet av Kristus

5. a) Hva blir kristne menigheter og deres tilsynsmenn sammenlignet med? b) Hva vil bidra til vår lykke til tross for vår ufullkommenhet?

⁵ I de første kapitlene i Åpenbaringen blir kristne menigheter sammenlignet med lampestaker. Deres tilsynsmenn blir sammenlignet med engler (sendebud) og med stjerner. (Åpenbaringen 1: 20)a Kristus sa at Johannes skulle skrive om ham: «Dette sier han som holder de sju stjerner i sin høyre hånd, han som går midt blant de sju lampestaker av gull.» (Åpenbaringen 2: 1) De sju budskapene som ble sendt til de sju menighetene i Asia, viser at menighetene og deres eldste i det første århundre hadde sine sterke sider og sine svake sider. Det samme er tilfellet i dag. Vi vil derfor være mye lykkeligere hvis vi aldri taper av syne at Kristus, vårt Hode, er midt iblant menighetene. Han vet nøyaktig hva som skjer. Tilsynsmennene befinner seg billedlig talt ’i hans høyre hånd’. Det vil si at de er underlagt hans kontroll og ledelse og må stå til regnskap overfor ham for den måten de er hyrder for menighetene på. — Apostlenes gjerninger 20: 28; Hebreerne 13: 17.

6. Hva er det som viser at tilsynsmennene ikke er de eneste som skal stå til regnskap overfor Kristus?

⁶ Vi ville imidlertid bedra oss selv hvis vi trodde at det bare er tilsynsmennene som må stå til regnskap overfor Kristus for sine gjerninger. I et av budskapene sa Kristus: «Alle menighetene skal vite at jeg er den som ransaker nyrer og hjerter, og jeg vil gi dere hver især etter deres gjerninger.» (Åpenbaringen 2: 23) Dette er både en advarsel og en oppmuntring. Det advarer oss om at Kristus kjenner våre innerste motiver, og det oppmuntrer oss fordi det forsikrer oss om at Kristus er klar over de anstrengelsene vi gjør oss, og vil velsigne oss hvis vi gjør det vi kan. — Markus 14: 6—9; Lukas 21: 3, 4.

7. Hvordan hadde de kristne i Filadelfia ’bevart ordet om Jesu utholdenhet’?

⁷ Kristi budskap til menigheten i den lydiske byen Filadelfia inneholder ikke noen irettesettelse, men det inneholder et løfte som burde være av største interesse for oss. «Fordi du har bevart ordet om min utholdenhet, vil jeg også bevare deg fra prøvens time, som skal komme over hele den bebodde jord, for å sette dem som bor på jorden, på prøve.» (Åpenbaringen 3: 10) De greske ordene som er oversatt med «bevart ordet om min utholdenhet», kan også bety «holdt mitt ord om utholdenhet». Vers 8 tyder på at de kristne i Filadelfia ikke bare hadde adlydt Kristi bud, men også fulgt hans veiledning om at de selv måtte være trofaste og utholdende. — Matteus 10: 22; Lukas 21: 19.

8. a) Hvilket løfte gav Jesus de kristne i Filadelfia? b) Hvem i vår tid er utsatt for «prøvens time»?

⁸ Jesus tilføyde at han ville bevare dem fra «prøvens time». Vi vet ikke akkurat hva han siktet til med hensyn til de kristne den gangen. Det ble et kort opphold i forfølgelsen etter at Domitian døde i 96, men en ny bølge av forfølgelse begynte under Trajan (98—117), og det medførte nok enda flere prøvelser. Men ordene får sin viktigste oppfyllelse på den «prøvens time» som kommer «på Herrens dag» i «endens tid», som vi lever i nå. (Åpenbaringen 1: 10; Daniel 12: 4) Åndssalvede kristne gjennomgikk en spesiell prøvens tid under og like etter den første verdenskrig. «Prøvens time» fortsetter imidlertid den dag i dag. Den angår «hele den bebodde jord», deriblant de millioner som utgjør den store skare, som har håp om å få overleve den store trengsel. (Åpenbaringen 3: 10; 7: 9, 14) Vi vil være lykkelige hvis vi ’holder Jesu ord om utholdenhet’: «Den som har holdt ut til enden, han skal bli frelst.» — Matteus 24: 13.

Lykkelig underordning under Jehovas overherredømme

9, 10. a) På hvilke måter bør synet av Jehovas trone virke på oss? b) Hvordan kan det at vi leser Åpenbaringen, bidra til vår lykke?

⁹ Kapitlene 4 og 5 i Åpenbaringen beskriver et syn av Jehovas trone og hans himmelske tronsal, et syn som bør fylle oss med ærefrykt. Det bør gjøre inntrykk på oss å lese om hvordan de mektige skapningene i himmelen kommer med inderlig lovprisning mens de med glede underordner seg under Jehovas rettferdige overherredømme. (Åpenbaringen 4: 8—11) Våre stemmer bør høres blant dem som sier: «Ham som sitter på tronen, og Lammet tilkommer velsignelsen og æren og herligheten og makten for evig og alltid.» — Åpenbaringen 5: 13.

¹⁰ Dette betyr i praksis at vi med glede innretter oss etter Jehovas vilje i alle ting. Apostelen Paulus skrev: «Hva dere enn gjør i ord eller i gjerning, gjør alt i Herren Jesu navn, idet dere takker Gud, Faderen, gjennom ham.» (Kolosserne 3: 17) Det at vi leser Åpenbaringen, vil gjøre oss virkelig lykkelige hvis vi innerst inne i sinn og hjerte anerkjenner Jehovas overherredømme og tar hans vilje i betraktning på alle livets områder.

11, 12. a) Hvordan vil Satans verdensordning bli rystet og tilintetgjort? b) Hvem kan ifølge Åpenbaringen, kapittel 7, «bli stående» på den tiden?

¹¹ Gledefylt underordning under Jehovas overherredømme er grunnlaget for lykke på personlig basis og på universell basis. Snart kommer et stort symbolsk jordskjelv til å ryste Satans verdensordning i dens grunnvoller og tilintetgjøre den. Det kommer ikke til å være noe tilfluktssted for mennesker som nekter å underordne seg under Kristi himmelske regjering, som representerer Guds rettmessige herredømme. Profetien sier: «Jordens konger og stormennene og de militære befalingsmennene og de rike og de sterke og hver slave og hver fri skjulte seg i hulene og i fjellenes klipper. Og de sier stadig til fjellene og til klippene: ’Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede, for deres vredes store dag er kommet, og hvem kan bli stående?’» — Åpenbaringen 6: 12, 15—17.

¹² I forbindelse med dette spørsmålet beskriver apostelen Johannes i det neste kapitlet dem som utgjør den store skare, som kommer ut av den store trengsel, og sier om dem at de «stod foran tronen og foran Lammet». (Åpenbaringen 7: 9, 14, 15) Det at de står foran Guds trone, viser at de anerkjenner denne tronen og fullt ut underordner seg under Jehovas overherredømme. Derfor blir de godkjent.

13. a) Hva tilber de fleste av jordens innbyggere, og hva er merket på deres panne og deres hånd et bilde på? b) Så hvorfor vil det bli nødvendig å være utholdende?

¹³ På den annen side beskriver kapittel 13 resten av jordens innbyggere som tilbedere av Satans politiske system, som blir billedlig framstilt som et villdyr. De får et merke på sin «panne» eller sin «hånd», noe som viser at de støtter dette systemet mentalt og fysisk. (Åpenbaringen 13: 1—8, 16, 17) Og kapittel 14 tilføyer: «Hvis noen tilber villdyret og dets bilde og får et merke på sin panne eller på sin hånd, da skal han også drikke av Guds vredesvin, som er skjenket ublandet i hans harmes beger . . . Det er her det betyr utholdenhet for de hellige, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus.» (Åpenbaringen 14: 9, 10, 12) Etter hvert som tiden går, vil spørsmålet i stadig større grad bli: Hvem støtter du? Jehova og hans overherredømme eller det ugudelige politiske system som blir symbolsk framstilt som villdyret? Lykkelige vil de være som unngår å få på seg dyrets merke, og som trofast holder ut og underordner seg under Jehovas overherredømme.

14, 15. Hva blir beskrivelsen av Harmageddon avbrutt med, og hva betyr dette budskapet for oss?

¹⁴ Herskerne «på hele den bebodde jord» er på kollisjonskurs med Jehova på grunn av spørsmålet om overherredømme. Oppgjøret blir Harmageddon, «krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag». (Åpenbaringen 16: 14, 16) Midt i beskrivelsen av at jordens herskere samler seg til krig mot Jehova, står det en interessant innskutt bemerkning. Jesus selv bryter inn i synet for å si: «Se, jeg kommer som en tyv. Lykkelig er den som holder seg våken og bevarer sine ytterkledninger, så han ikke skal gå naken og folk se hans skam.» (Åpenbaringen 16: 15) Jesus kan ha hentydet til det at levitter som holdt vakt i templet, ble kledd nakne og utsatt for offentlig vanære hvis de ble funnet sovende på post.

¹⁵ Budskapet er klart: Hvis vi ønsker å overleve Harmageddon, må vi holde oss åndelig årvåkne og beholde de symbolske klærne som identifiserer oss som trofaste vitner for Jehova Gud. Lykkelige vil vi være hvis vi unngår åndelig sløvhet og fortsetter uten opphold, idet vi ivrig utbrer ’det evige gode budskap’ om Guds opprettede rike. — Åpenbaringen 14: 6.

’Lykkelig er enhver som holder disse ordene’

16. Hvorfor gir de siste kapitlene i Åpenbaringen oss en spesiell grunn til lykke?

¹⁶ Lykkelige lesere av Åpenbaringsboken kan ikke annet enn bli fylt av glede når de leser de siste kapitlene, som beskriver vårt strålende håp — en ny himmel og en ny jord, det vil si en rettferdig, himmelsk regjering som hersker over et nytt, renset menneskesamfunn, alt til pris for «Jehova Gud, Den Allmektige». (Åpenbaringen 21: 22) Da alle synene var over, sa engelen til Johannes: «Disse ord er troverdige og sanne; ja, Jehova, profetenes inspirerte uttalelsers Gud, har utsendt sin engel for å vise sine slaver de ting som snart skal skje. Og se, jeg kommer hurtig. Lykkelig er enhver som holder ordene i denne bokrullens profeti.» — Åpenbaringen 22: 6, 7.

17. a) Hvilken forsikring kommer Åpenbaringen 22: 6 med? b) Hva bør vi være påpasselige med å unngå?

¹⁷ Åpenbaringens lykkelige lesere vil huske at disse ordene ligner på det som står i begynnelsen av ’bokrullen’. (Åpenbaringen 1: 1, 3) Disse ordene forsikrer oss om at alle «de ting» som er forutsagt i denne siste boken i Bibelen, «snart skal skje». Vi lever så langt inne i endens tid at betydningsfulle begivenheter som Åpenbaringen forutsier, avgjort må skje snart i rask rekkefølge. Om Satans ordning skulle se stabil ut, må vi ikke lulle oss i søvn. Den våkne leser vil huske de advarslene som ble gitt i de budskapene som ble sendt til de sju menighetene i Asia, og vil unngå de feller som består i materialisme, avgudsdyrkelse, umoral, lunkenhet og frafall i form av sekterisme.

18, 19. a) Hvorfor må Jesus fortsatt komme, og hva sier vi i likhet med Johannes? b) I hvilken hensikt skal Jehova fortsatt ’komme’?

¹⁸ I Åpenbaringsboken sier Jesus flere ganger: «Jeg kommer hurtig.» (Åpenbaringen 2: 16; 3: 11; 22: 7, 20a) Han må fortsatt komme for å fullbyrde dommen over Babylon den store, over Satans politiske system og over alle mennesker som nekter å underordne seg under Jehovas overherredømme, som nå blir representert ved det messianske rike. Vi sier som Johannes: «Amen! Kom, Herre Jesus.» — Åpenbaringen 22: 20b.

¹⁹ Jehova selv sier: «Se, jeg kommer hurtig, og den lønn jeg gir, har jeg med meg, for å gi enhver etter som hans gjerning er.» (Åpenbaringen 22: 12) Mens vi venter på den storslåtte lønnen — enten evig liv som en del av den lovte ’nye himmel’ eller evig liv som en del av den ’nye jord’ — bør vi ivrig være med på å gi denne innbydelsen videre til alle oppriktige mennesker: «’Kom!’ Og la enhver som tørster, komme; la enhver som ønsker det, ta livets vann for intet.» (Åpenbaringen 22: 17) Måtte også de bli lykkelige lesere av den inspirerte og inspirerende Åpenbaringsboken!

[Fotnote]

Repetisjonsspørsmål

◻ Hvilken kanal brukte Jehova for å formidle Åpenbaringen, og hva kan vi lære av dette?

◻ Hvorfor bør vi være glad for å lese de budskapene som ble sendt til de sju menighetene i Asia?

◻ Hvordan kan vi bli bevart i trygghet under «prøvens time»?

◻ Hvilken lykke vil vi erfare hvis vi holder ordene i den bokrullen som inneholder Åpenbaringen?

[Bilde på side 15]

Lykkelige er de som anerkjenner Kilden til de gledelige nyheter

[Bilde på side 18]

Lykkelig er den som holder seg våken