Fryd dere i Jehova og vær glade

DET bringer alltid glede å fullføre et virkelig meningsfylt prosjekt. Den avslutningshøytideligheten som ble holdt ved Vakttårnets undervisningssenter ved Patterson i staten New York den 13. mars 1999, var uten tvil en gledens tid for de 48 elevene i den 106. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead.

Theodore Jaracz, som er medlem av det styrende råd, og som gjennomgikk Gileads sjuende klasse, tjente som ordstyrer under programmet ved avslutningshøytideligheten. I sine innledende bemerkninger trakk han fram ordene i Salme 32: 11: «Fryd dere i Jehova og vær glade, dere rettferdige.» For å forklare hvorfor det var passende at alle gledet seg ved denne anledningen, sa han: «Det er på grunn av det Jehova utretter med dem som er rettskafne av hjertet, deriblant Gilead-elevene, at vi gleder oss ved slike anledninger som dette.» Elevene hadde lagt planer for å komme til Gilead-skolen, og de hadde anstrengt seg kraftig for å bli kvalifisert for misjonærtjenesten, men det var Jehova som sørget for at det hele kunne bli gjennomført på en vellykket måte. (Ordspråkene 21: 5; 27: 1) Bror Jaracz understreket at det er dette som gir oss grunn til å ’fryde oss i Jehova’.

Blant dem som befant seg i auditoriet på Patterson, var elevenes familie og venner, som hadde kommet fra tolv land for å være med på denne glederike begivenheten. Til sammen var det 5198 som var til stede — innbefattet medlemmer av Betel-familien i Brooklyn, Patterson og Wallkill som fulgte programmet via telefon- og TV-overføring — og alle disse var tydelig preget av spent forventning og en glad ånd.

Formant til å bevare en glad ånd

Da bror Jaracz var ferdig med sine innledende bemerkninger, introduserte han den første av fem talere som hadde forberedt oppmuntrende bibelsk veiledning ikke bare til Gilead-elevene, men til alle som overvar programmet.

Den første taleren var William Malenfant, som gjennomgikk Gileads 34. klasse, og som nå tjener som assistent for det styrende råds undervisningsutvalg. I forbindelse med temaet «’Alt’ er ikke tomhet!», basert på Forkynneren 1: 2, reiste han spørsmålet: «Mente virkelig Salomo at alt, i ordets absolutte forstand, er tomhet?» Svaret var: «Nei. Han påpekte at menneskelig streben som ikke tar Guds vilje i betraktning, virksomhet som ikke har noe med Guds vilje å gjøre — alt det er tomhet.» Det er derimot ikke tomhet å tilbe den sanne Gud, Jehova, og det er heller ikke tomhet å studere Guds Ord, Bibelen, og lære andre om det som står der. Gud glemmer ikke de bestrebelsene hans tjenere gjør seg i denne forbindelse. (Hebreerne 6: 10) Selv om de som har hans gunst, skulle bli utsatt for ulykker og prøvelser, skal de «vise seg å være innsvøpt i livets pose hos Jehova». (1. Samuelsbok 25: 29) For en hjertevarmende tanke! Å huske på disse punktene kan hjelpe alle Jehovas tilbedere til å bevare en glad ånd.

John Barr, som er medlem av det styrende råd, oppmuntret klassen gjennom talen «Finn glede i ditt oppdrag som misjonær». Han viste at misjonærtjenesten er noe som alltid har stått Jehova Guds hjerte nær. «Den var noe som var uløselig knyttet til Jehovas kjærlighet til verden. Han sendte sin enbårne Sønn til jorden. Jesus var den største misjonær, den fremste misjonær.» Elevene kunne meditere over de forandringene Jesus hadde vært nødt til å foreta for å utføre sitt jordiske oppdrag på en vellykket måte. I tillegg er de gagnlige resultatene av Jesu misjonærtjeneste fremdeles tilgjengelige for alle som ønsker å benytte seg av dem. Det er fordi, som bror Barr påpekte, Jesus gledet seg over å gjøre Guds gjerning og dessuten hadde kjærlighet til menneskesønnene. (Ordspråkene 8: 30, 31) Bror Barr oppfordret elevene til å holde fast ved sitt oppdrag, ikke bare som følge av utholdenhet, men fordi de finner glede i å gjøre det. «Stol på Jehova; han svikter dere ikke,» understreket han overfor elevene. — Salme 55: 22.

«La oss vandre i Jehovas navn for evig» var det temaet som var blitt valgt av den neste taleren, Lloyd Barry, som også er medlem av det styrende råd. Bror Barry tjente som misjonær i Japan i over 25 år etter at han hadde gjennomgått Gileads ellevte klasse, så han kunne fortelle om noe av det de første misjonærene opplevde, og beskrive de utfordringene de hadde stått overfor. Hvilke praktiske råd gav han elevene? «Bevar framfor alt deres åndelighet. Lær dere dessuten språket, og bli kjent med kulturen. Bevar deres humoristiske sans. Og hold ut i arbeidet. Gå ikke trett, og gi ikke opp.» Bror Barry sa til elevene at i de landene de skulle bli sendt til, ville de treffe mange mennesker som vandrer i forskjellige guders navn, og han minnet dem om Mikas ord: «Alle folkeslagene kommer til å vandre hvert i sin guds navn; men vi for vår del skal vandre i Jehova vår Guds navn til uavgrenset tid, ja for evig.» (Mika 4: 5) Tidligere misjonærers eksempel er virkelig en kraftig spore for alle Guds tjenere til å fortsette å vandre i Jehovas navn og tjene ham trofast.

Den neste taleren på programmet var en av lærerne ved Gilead, Lawrence Bowen. Hans tema var «Hva vil dere vise dere å være?» Han framhevet at gode resultater i tjenesten for Jehova er avhengig av at man tror på ham og har tillit til ham. Fordi kong Asa stolte fullt og fast på Jehova, vant han en stor seier over en fiendehær på en million mann. Likevel minnet profeten Asarja ham om hvor viktig det var at han og resten av folket fortsatte å stole på Gud: «Jehova er med dere så lenge dere viser dere å være med ham.» (2. Krønikebok 14: 9—12; 15: 1, 2) Guds navn, Jehova, overbringer tanken om at han viser seg å være hva som helst som er nødvendig for at hans hensikt skal bli oppfylt — enten det betyr at han må være en Forsørger, en Beskytter eller til og med en Domsfullbyrder. Misjonærer som stoler på Jehova og arbeider i harmoni med hans hensikt, vil derfor vise seg å være slike som utfører sitt oppdrag på en vellykket måte. (2. Mosebok 3: 14) Bror Bowen avsluttet med å si: «Glem aldri at så lenge dere gjør Jehovas hensikt til deres egen hensikt, vil han la dere bli hva som helst som er nødvendig for at dere skal fullføre deres oppdrag.»

Den siste taleren under denne delen av programmet var Wallace Liverance, en tidligere misjonær som nå er Gilead-skolens sekretær. Hans tale, som hadde temaet «La Guds Ord være levende og virksomt i dere», henledet oppmerksomheten på Guds ufeilbarlige budskap, eller løfte, som alltid er på vei mot sin oppfyllelse. (Hebreerne 4: 12) Det påvirker folks liv hvis de stiller seg åpne for det. (1. Tessaloniker 2: 13) Hvordan kan vi la dette ordet være levende og virksomt i vårt liv? Ved å være flittige til å studere Bibelen. Bror Liverance minnet elevene om de metodene for bibelstudium som de hadde lært på Gilead, blant annet det å lese og redegjøre for betydningen og anvendelsen av det som står i Guds Ord. Han siterte noe som en gang ble sagt av Albert Schroeder, et medlem av det styrende råd som tjente som ordstyrer i det utvalget som opprettet Gilead-skolen for over 50 år siden: «Ved å ta sammenhengen i betraktning kan man få del i den fulle, åndelige kraft som Gud har gjort tilgjengelig i sitt Ord.» Denne måten å studere Bibelen på gjør Guds Ord levende og virksomt.

Glederike opplevelser og intervjuer

Etter talene fikk forsamlingen høre om noen av de glederike opplevelsene som elevene hadde hatt. Under ledelse av Mark Noumair, en tidligere misjonær som nå er lærer ved Gilead, fortalte og demonstrerte en gruppe elever hvordan de bestrebet seg på å avlegge et vitnesbyrd i mange forskjellige situasjoner. Noen hadde klart å starte og lede bibelstudier med folk i distriktet ved å merke seg deres livssituasjon og synspunkter og ved å vise dem personlig interesse. På den måten gav elevene ’stadig akt på seg selv og på sin undervisning’ og var oppriktig interessert i å hjelpe andre til å oppnå frelse. — 1. Timoteus 4: 16.

Det ble gitt mange praktiske forslag, og gleden over misjonærtjenesten kom tydelig fram i uttalelsene til en rekke erfarne brødre som på det tidspunktet fikk undervisning på skolen for medlemmer av utvalgene ved avdelingskontorene, en skole som holder til på Vakttårnets undervisningssenter. Bror Samuel Herd og bror Robert Johnson fra staben ved hovedkontoret ledet livlige intervjuer med representanter fra Selskapets avdelingskontorer i Bolivia, Zimbabwe, Nicaragua, Den sentralafrikanske republikk, Den dominikanske republikk, Papua Ny-Guinea og Kamerun.

Etter opplevelsene og intervjuene holdt Gerrit Lösch, som gjennomgikk Gileads 41. klasse og nå er medlem av det styrende råd, den avsluttende talen. Den hadde det tankevekkende temaet «Er du en ’verdsatt person’?» Bror Lösch minnet først elevene om at Jesus, Guds fullkomne Sønn, ikke ble verdsatt av folk flest, men ble «foraktet og unngått av mennesker». (Jesaja 53: 3) Derfor er det ikke så overraskende at en misjonær i dag i mange deler av verden blir betraktet som persona non grata, en mislikt, uvelkommen person. På den annen side ble Daniel under sin mangeårige tjeneste i Babylon tre ganger kalt «høyt verdsatt» av Skaperen gjennom en engel. (Daniel 9: 23; 10: 11, 19) Hva var det som gjorde Daniel til en slik person? Han gikk aldri på akkord med bibelske prinsipper når han tilpasset seg kulturen i Babylon. Han var ærlig på alle måter og utnyttet aldri sin stilling for å oppnå personlige fordeler. Han studerte nidkjært Guds Ord. (Daniel 1: 8, 9; 6: 4; 9: 2) Han bad også regelmessig til Jehova og var rask til å gi ham æren for det han utrettet. (Daniel 2: 20) Ved å følge Daniels eksempel kan Guds tjenere vise seg å være verdsatt, ikke nødvendigvis av verden, men av Jehova Gud.

Som avslutning på det åndelig oppbyggende programmet leste ordstyreren noen av de telegrammene og meldingene som hadde kommet fra forskjellige deler av verden. Deretter fikk hver av de 24 ekteparene sine avgangsvitnesbyrd, og det ble opplyst hvilket land de skulle bli sendt til. Til slutt leste en representant for klassen opp et brev som var stilt til det styrende råd og Betel-familien, og som gav uttrykk for klassens verdsettelse av den opplæringen de hadde fått de siste fem månedene.

Da programmet var over og forsamlingen brøt opp, var stemningen som en «gledesfest, ja med takksigelser». — Nehemja 12: 27.

[Ramme på side 27]

Statistikk over klassen

Antall land elevene kom fra: 10

Antall land de ble sendt til: 19

Antall elever: 48

Antall ektepar: 24

Gjennomsnittsalder: 33

Gjennomsnittlig antall år i sannheten: 16

Gjennomsnittlig antall år i heltidstjenesten: 13

[Bilde på side 25]

Den 106. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead

På listen under er rekkene nummerert fra den forreste til den bakerste, og i hver rekke er navnene ført opp fra venstre mot høyre.

(1) D. Deakin; M. Puopolo; M. Laguna; S. Davault; E. Dominguez; J. Burke. (2) S. Gauter; W. Vazquez; A. Seabrook; A. Mosca; L. Helly; L. Breward. (3) T. Brandon; N. Olivares; D. Coleman; V. Scott; L. Petersen; K. McLeod. (4) J. McLeod; J. Thompson; F. Luberisse; B. Speta; M. Lehtimäki; J. Laguna. (5) U. Gauter; R. Dominguez; F. Helly; M. Smith; D. Beyer; A. Mosca. (6) K. Scott; V. Seabrook; R. Speta; R. Coleman; L. Breward; W. Davault. (7) D. Smith; T. Lehtimäki; P. Petersen; G. Thompson; R. Vazquez; A. Beyer. (8) M. Luberisse; C. Deakin; D. Brandon; D. Puopolo; O. Olivares; S. Burke.