Raschi — en innflytelsesrik bibelkommentator

HVA var en av de aller første bøkene som ble trykt på hebraisk? Det var en kommentar til Pentateuken (de fem Mosebøkene). Den ble utgitt i Reggio Calabria i Italia i 1475. Hvem var forfatteren? En mann som var kjent som Raschi.

Hvorfor fikk en kommentar denne spesielle æren? I en bok om Raschi sier Esra Shereshevsky at Raschis kommentar «ble en grunnleggende tekst i det jødiske hjem og i studiehuset. Ikke noe annet verk i den jødiske litteratur er noen gang blitt verdsatt så høyt . . . Man kjenner til over 200 utfyllende kommentarer som direkte tar for seg Raschis kommentar til Pentateuken». — Rashi—The Man and His World.

Har Raschis kommentar bare hatt betydning for jødene? Selv om mange ikke er klar over det, har denne kommentaren til De hebraiske skrifter hatt innflytelse på bibeloversettelser gjennom flere hundre år. Men hvem var Raschi, og hvordan gikk det til at han fikk så stor innflytelse?

Hvem var Raschi?

Raschi ble født i Troyes i Frankrike i 1040.a Som ung mann drog han til jødiske religiøse akademier i Worms og Mainz i Rhinland. Der studerte han under noen av de fremste jødiske lærde i Europa. I en alder av omkring 25 år ble han på grunn av personlige omstendigheter nødt til å reise hjem til Troyes. Ettersom han allerede var anerkjent som en fremragende forsker, ble han raskt den religiøse lederen for den jødiske kolonien, og han opprettet sitt eget religiøse akademi. Med tiden fikk dette nye sentret for jødisk lærdom enda større innflytelse enn sentrene til Raschis lærere i Tyskland.

På denne tiden levde jødene i Frankrike stort sett i fred og harmoni med sine naboer, som bekjente seg til kristendommen, og dette gjorde at Raschi fikk større frihet til å drive sin religiøse virksomhet. Likevel var han ingen verdensfjern forsker. Trass i sin anseelse som lærer og leder for akademiet livnærte han seg som vinprodusent. På grunn av sin inngående kjennskap til vanlige yrker kom han i nær kontakt med vanlige jøder, slik at han kunne forstå deres livssituasjon og vise dem medfølelse. Det at han bodde i Troyes, bidrog også til å utvide hans horisont. Byen lå langs viktige handelsruter og tjente som et kosmopolitisk senter, og som følge av det ble Raschi kjent med forskjellige nasjoners seder og skikker.

Hvorfor var det behov for en kommentar?

Jødene var kjent som bokens folk. Men «boken» — Bibelen — var skrevet på hebraisk, og «folket» snakket nå arabisk, fransk, spansk, tysk og en rekke andre språk. Selv om de fleste jøder fremdeles fikk undervisning i hebraisk fra de var små, var det mange bibelske begreper de ikke riktig forstod. Dessuten hadde en framherskende tendens i rabbinsk jødedom gjennom flere hundre år vært årsak til at folk ikke var særlig opptatt av den bokstavelige betydningen av Bibelens tekst. Det fantes tallrike allegorier og legender som var knyttet til bibelske ord og vers. Mange slike utlegninger og historier var skrevet ned i voluminøse skrifter, som samlet ble kalt Midrasj.b

Raschis sønnesønn, rabbi Samuel ben Meir (Rashbam), var også bibelkommentator. I sin kommentar til 1. Mosebok 37: 2 sa han at «de eldre kommentatorene [før Raschi] . . . var tilbøyelige til å framføre prekener (derasjot), som de anså som det viktigste målet, [men at] de ikke var vant til å gå i dybden når det gjaldt den bokstavelige betydningen av Bibelens tekst». Abraham Cohen (sjefredaktør for Soncino Books of the Bible) skriver om denne tendensen: «Det er sant at rabbinerne stilte opp en regel om at det ikke skulle gis rom for noen fortolkning som var uforenelig med pesjat, den åpenbare betydningen av teksten, men i praksis brydde de seg lite om denne regelen.» I et slikt religiøst klima følte den vanlige jøde seg ganske fortapt når han stod overfor Bibelens tekst, og derfor følte han behov for et forklarende hjelpemiddel.

Raschis mål og metoder

Raschis store mål i livet var å gjøre teksten i De hebraiske skrifter forståelig for alle jøder. For å gjennomføre dette begynte han å samle notatbøker med kommentarer til bestemte ord og vers som han regnet med at leseren ville ha vanskeligheter med å forstå. Notatene gjengav forklaringene til lærerne hans og var basert på hans omfattende kjennskap til hele registret av rabbinsk litteratur. I sin språkforskning drog Raschi full nytte av alle tilgjengelige kilder. Han merket seg hvordan massoretenes punkter og aksenttegn berørte forståelsen av teksten. For å kaste lys over betydningen av et ord henviser hans kommentar til Pentateuken ofte til den arameiske oversettelsen (Targum Onkelos). Raschi viste fleksibilitet og oppfinnsomhet når han undersøkte tidligere uutforskede muligheter i forbindelse med å redegjøre for preposisjoner, konjunksjoner, verbenes betydning og andre trekk ved grammatikk og syntaks. Slike utlegninger gav et verdifullt bidrag til forståelsen av det hebraiske språkets syntaks og grammatikk.

I kontrast til den dominerende tendensen i rabbinsk jødedom prøvde Raschi alltid å rette oppmerksomheten mot den enkle, bokstavelige betydningen av en tekst. Men det lot seg ikke gjøre å se bort fra den omfattende midrasjiske litteraturen, som jødene var så godt kjent med. Et fremtredende trekk ved Raschis kommentar er den metoden han bruker for å knytte sine utlegninger til nettopp de midrasjiske skriftene som ofte hadde fordunklet den bokstavelige betydningen av Bibelens tekst.

I sin kommentar til 1. Mosebok 3: 8 sier Raschi: «Det finnes mange aggadiskec midrasjim som våre vismenn allerede har ordnet på en passende måte i Beresjit Rabbah og andre midrasjiske antologier. Jeg for min del er imidlertid utelukkende opptatt av den likeframme betydningen (pesjat) av verset og av slike aggadot som redegjør for den bibelske beretning i sin sammenheng.» Mens Raschi valgte ut og redigerte de midrasjim som etter hans mening bidrog til å klargjøre betydningen av et vers eller den sammenhengen det står i, utelot han de midrasjim som var årsak til selvmotsigelser og forvirring. Som følge av dette redigeringsarbeidet ble senere generasjoner av jøder mest fortrolige med Raschis velvalgte utdrag fra Midrasj.

Selv om Raschi sjenerøst gjorde ære på lærerne sine, nølte han ikke med å si seg uenig når han syntes at deres forklaringer var i strid med klare resonnementer ut fra en tekst. Når han ikke forstod en bestemt passasje eller kom fram til at han tidligere hadde forklart den på en gal måte, var han villig til å innrømme dette, og han beskrev til og med tilfeller der elevene hans hadde hjulpet ham til å få en mer korrekt forståelse.

Påvirket av sin samtid

Det er ingen tvil om at Raschi fulgte med tiden. Én forfatter oppsummerte det slik: «[Raschis] store bidrag til jødisk kultur var hans nye fortolkninger av alle relevante passasjer på datidens folkemål, i et slikt klart, lettfattelig språk, med slik varme og menneskelighet, med slik uvanlig dyktighet og fagkunnskap, at hans kommentarer ble æret som autoritative skrifter og elsket som skjønnlitteratur. Raschi skrev hebraisk som om det skulle være fransk, med vidd og eleganse. Når han manglet det presise hebraiske ordet, brukte han et fransk ord i stedet, stavet med hebraiske bokstaver.» Disse transkriberte franske ordene — Raschi brukte over 3500 av dem — er blitt en verdifull kilde for dem som studerer gammelfransk filologi og uttale.

Mens Raschi levde under forholdsvis fredelige forhold i den første delen av sitt liv, ble han senere vitne til økende spenning mellom jødene og dem som bekjente seg til kristendommen. I 1096 brakte det første korstog ødeleggelse over de jødiske samfunnene i Rhinland, der Raschi hadde studert. Tusenvis av jøder ble massakrert. Det ser ut til at nyheten om disse massakrene virket inn på Raschis helsetilstand (som stadig ble forverret inntil han døde i 1105). Fra da av ble det en markert forandring i hans kommentarer til Bibelen. Et godt eksempel på det er Jesaja, kapittel 53, som forteller om Jehovas lidende tjener. Tidligere hadde Raschi anvendt denne teksten på Messias, slik Talmud gjør. Men etter korstogene ser det ut til at han mente at disse versene fikk sin anvendelse på det jødiske folket, som hadde gjennomgått urettferdige lidelser. Dette skulle vise seg å bli et vendepunkt i den jødiske fortolkning av denne teksten.d Kristenhetens ukristne opptreden fikk altså mange, deriblant jøder, til å vende seg bort fra sannheten om Jesus. — Matteus 7: 16—20; 2. Peter 2: 1, 2.

Hvilken innflytelse fikk han på oversettingen av Bibelen?

Raschis innflytelse nådde snart utenfor jødedommen. Den franske fransiskaneren og bibelkommentatoren Nicolaus fra Lyra (1270—1349) henviste så ofte til synspunktene til «rabbi Salomo [Raschi]» at han fikk økenavnet «Salomos ape». Mange kommentatorer og oversettere ble på sin side påvirket av Lyra, deriblant forløperne for oversetterne av den engelske oversettelsen King James Version og reformatoren Martin Luther, som revolusjonerte bibeloversettingen i Tyskland. Luther støttet seg i så høy grad til Lyra at et populært ordtak lød: «Hadde ikke Lyra spilt på lyren, ville ikke Luther ha danset.»

Raschi var sterkt påvirket av rabbinsk tankegang som ikke er i harmoni med den kristne sannhet. Men på grunn av hans dype innsikt i bibelhebraiske ord og bibelhebraisk syntaks og grammatikk og på grunn av hans stadige streben etter å forstå tekstens klare og bokstavelige betydning er Raschis verk likevel et viktig sammenligningsgrunnlag for bibelforskere og bibeloversettere.

[Fotnoter]

[Bilderettigheter på side 26]

Tekst: Per gentile concessione del Ministero dei Beni Culturali e Ambientali