Har du en tro lik Abrahams?

«Når Menneskesønnen kommer, vil han da virkelig finne troen på jorden?» — LUKAS 18: 8.

1. Hvorfor er det vanskelig å bevare en sterk tro i dag?

DET er ikke lett å bevare en sterk tro i dag. Verden legger sterkt press på de kristne for å avlede deres oppmerksomhet fra åndelige spørsmål. (Lukas 21: 34; 1. Johannes 2: 15, 16) Mange må kjempe for å overleve fordi de står overfor kriger, katastrofer, sykdommer eller matmangel. (Lukas 21: 10, 11) I en rekke land er samfunnet sterkt sekularisert, og alle som lever i samsvar med sin tro, blir betraktet som urimelige og til og med fanatiske. I tillegg er det mange kristne som blir forfulgt for sin tros skyld. (Matteus 24: 9) Jesus stilte et høyst betimelig spørsmål for nesten 2000 år siden: «Når Menneskesønnen kommer, vil han da virkelig finne troen på jorden?» — Lukas 18: 8.

2. a) Hvorfor er det nødvendig for en kristen å ha en sterk tro? b) Hvem var et godt eksempel for oss med hensyn til tro?

² Vi kommer likevel ikke bort fra at det er nødvendig å ha en sterk tro for å kunne leve et lykkelig liv nå og oppnå det lovte evige liv i framtiden. Apostelen Paulus siterte Jehovas ord til Habakkuk og skrev: «’Min rettferdige skal leve på grunn av tro’, og ’hvis han viker tilbake, har min sjel ikke behag i ham’. . . . uten tro er det umulig å behage [Gud].» (Hebreerne 10: 38 til 11: 6; Habakkuk 2: 4) Til Timoteus sa han: «Strid troens gode strid, få et fast grep om det evige liv, som du ble kalt til.» (1. Timoteus 6: 12) Men hvordan er det mulig å ha en urokkelig tro? Vi kan få hjelp til å finne svaret på det spørsmålet ved å rette oppmerksomheten mot en mann som levde for omkring 4000 år siden, og som hadde en tro som fremdeles blir høyt aktet i tre store religioner — islam, jødedommen og kristendommen. Denne mannen er Abraham. Hvorfor var hans tro så bemerkelsesverdig? Kan vi etterligne ham i dag?

Lydighet mot Guds befalinger

3, 4. Hvorfor flyttet Tarah med sin familie fra Ur til Karan?

³ Abraham (som opprinnelig het Abram) blir første gang nevnt ganske tidlig i Bibelen. I 1. Mosebok 11: 26 leser vi at ’Tarah ble far til Abram, Nakor og Haran’. Tarah og hans familie bodde i kaldeernes Ur, en blomstrende by i det sørlige Mesopotamia. Men de ble ikke værende der. «Tarah [tok] med seg sin sønn Abram og sin sønnesønn Lot, Harans sønn, og sin svigerdatter Sarai [Sara], sin sønn Abrams hustru, og de drog med ham ut fra kaldeernes Ur for å reise til Kanaans land. Med tiden kom de til Karan og bosatte seg der.» (1. Mosebok 11: 31) Abrahams bror Nakor flyttet også med sin familie til Karan. (1. Mosebok 24: 10, 15; 28: 1, 2; 29: 4) Men hvorfor flyttet Tarah fra den velstående byen Ur til den fjerne byen Karan?

⁴ Da den trofaste mannen Stefanus omkring 2000 år etter Abrahams tid stod framfor det jødiske Sanhedrinet, forklarte han hvorfor Tarahs familie foretok denne uvanlige reisen. Han sa: «Herlighetens Gud viste seg for vår forfader Abraham mens han var i Mesopotamia, før han bosatte seg i Karan, og han sa til ham: ’Dra ut fra ditt land og fra dine slektninger og kom til det land jeg skal vise deg.’ Så drog han ut fra kaldeernes land og bosatte seg i Karan.» (Apostlenes gjerninger 7: 2—4) Tarah rettet seg etter Jehovas hensikt med Abraham da han flyttet med sin nærmeste husstand til Karan.

5. Hvor drog Abraham etter at hans far var død, og hvorfor?

⁵ Tarahs familie slo seg til ro i sin nye hjemby. Da Abraham flere år senere snakket om «mitt land», siktet han til området ved Karan, ikke Ur. (1. Mosebok 24: 4) Karan skulle likevel ikke bli Abrahams permanente hjem. Stefanus sa: «Etter at [Abrahams] far var død, fikk Gud ham til å flytte derfra til dette landet, som dere nå bor i.» (Apostlenes gjerninger 7: 4) I lydighet mot Jehovas befaling gikk Abraham, ledsaget av Lot, over Eufrat og inn i Kanaans land.a

6. Hvilket løfte hadde Jehova gitt Abraham?

⁶ Hvorfor ville Jehova at Abraham skulle flytte til Kanaan? Det hadde å gjøre med Guds hensikt med denne trofaste mannen. Jehova hadde sagt til Abraham: «Dra bort fra ditt land og fra dine slektninger og fra din fars hus til det land som jeg skal vise deg; og jeg skal gjøre deg til en stor nasjon, og jeg skal velsigne deg, og jeg vil gjøre ditt navn stort; og vis deg å være en velsignelse. Og jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som nedkaller ondt over deg, skal jeg forbanne, og alle jordens slekter skal visselig velsigne seg ved hjelp av deg.» (1. Mosebok 12: 1—3) Abraham skulle bli far til en stor nasjon som skulle få Jehovas beskyttelse og bo i Kanaans land. Virkelig et storslått løfte! Men Abraham måtte foreta radikale forandringer i sitt liv for å arve dette landet.

7. Hvilke forandringer måtte Abraham være rede til å foreta for å få del i Jehovas løfte?

⁷ Da Abraham forlot Ur, forlot han en velstående by og trolig også sin fars slekt — viktige kilder til trygghet på patriarkenes tid. Da han forlot Karan, skilte han lag med sin fars husstand, deriblant sin bror Nakors familie, og flyttet til et ukjent land. I Kanaan avstod han fra å søke tilflukt innenfor en bys murer. Hvorfor det? Like etter at han kom inn i landet, sa Jehova til ham: «Dra omkring i landet i hele dets lengde og i hele dets bredde, for til deg skal jeg gi det.» (1. Mosebok 13: 17) Den 75 år gamle Abraham og hans 65 år gamle hustru, Sara, rettet seg etter denne befalingen. «Ved tro bodde han som utlending i løftets land som i et fremmed land og bodde i telt.» — Hebreerne 11: 9; 1. Mosebok 12: 4.

Tro lik Abrahams i dag

8. Hva bør vi framelske, i betraktning av det eksempel Abraham og andre av fortidens vitner foregikk med?

⁸ Abraham og hans familie er tatt med blant den store «sky av [førkristne] vitner» som blir omtalt i Hebreerne, kapittel 11. I betraktning av den tro som disse Guds tjenere i gammel tid viste, oppfordrer Paulus de kristne til å «avlegge alt som tynger, og den synd [mangel på tro] som lett vikler seg om oss». (Hebreerne 12: 1) Ja, mangel på tro kan ’lett vikle seg om oss’. Men både på Paulus’ tid og i vår tid har de sanne kristne klart å framelske en sterk tro som kan sammenlignes med den tro Abraham og andre i gammel tid viste. Paulus snakket om seg selv og sine medkristne da han sa: «Vi [er ikke] av det slaget som viker tilbake, til tilintetgjørelse, men av det slaget som har tro, så sjelen blir bevart i live.» — Hebreerne 10: 39.

9, 10. Hva er det som viser at mange i dag har en tro lik Abrahams?

⁹ Verden har riktignok forandret seg siden Abrahams tid. Men vi tjener uansett den samme ’Abrahams Gud’, og han forandrer seg ikke. (Apostlenes gjerninger 3: 13; Malaki 3: 6) Jehova fortjener i like høy grad å bli tilbedt i dag som han gjorde på Abrahams tid. (Åpenbaringen 4: 11) Mange innvier seg uforbeholdent til Jehova og foretar i likhet med Abraham alle de forandringer i sitt liv som er nødvendige for at de skal kunne gjøre Guds vilje. I fjor var det 316 092 som offentlig gav til kjenne at de hadde innviet seg, ved at de lot seg døpe i vann «i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn». — Matteus 28: 19.

¹⁰ De fleste av disse nye kristne har ikke behøvd å reise til fjerne, fremmede land for å leve opp til sin innvielse. Men i åndelig forstand har mange av dem foretatt lange reiser. Et eksempel på det er Elsie, en kvinne på Mauritius som drev med trolldom. Alle var redd henne. En spesialpioner begynte å studere Bibelen med datteren hennes, og det gav Elsie muligheten til å ’vende seg fra mørke til lys’. (Apostlenes gjerninger 26: 18) På grunn av datterens interesse sa hun seg villig til å studere Min bok med fortellinger fra Bibelen. Studiet ble ledet tre ganger i uken fordi hun trengte stadig oppmuntring. Hennes okkulte virksomhet hadde ikke gjort henne lykkelig, og hun hadde mange personlige problemer. Men med tiden klarte hun å gjennomføre den lange reisen fra demonisme til sann tilbedelse. Når folk kom for å søke hennes tjenester, fortalte hun dem at det bare var Jehova som kunne beskytte dem mot det onde. Elsie er nå et døpt vitne for Jehova, og 14 personer fra hennes familie og bekjentskapskrets har tatt imot sannheten.

11. Hvilke forandringer er de som innvier seg til Jehova, villige til å foreta?

¹¹ De fleste av dem som i fjor innviet seg til Gud for å tjene ham, behøvde ikke å foreta slike radikale forandringer. Men alle forandret seg fra å være åndelig døde til å bli åndelig levende. (Efeserne 2: 1) Selv om de fremdeles befinner seg i verden fysisk sett, er de ikke lenger en del av den. (Johannes 17: 15, 16) I likhet med de salvede kristne, som har sitt «borgerskap i himlene», er de «utlendinger og midlertidige innbyggere». (Filipperne 3: 20; 1. Peter 2: 11) De har begynt å leve i samsvar med Guds normer, først og fremst fordi de elsker Gud og sin neste. (Matteus 22: 37—39) De streber ikke etter å nå selviske, materialistiske mål og er ikke opptatt av å realisere seg selv i denne verden. I stedet retter de blikket mot de lovte «nye himler» og den lovte «nye jord», der ’rettferdighet skal bo’. — 2. Peter 3: 13; 2. Korinter 4: 18.

12. Hvilken virksomhet som ble rapportert i fjor, viser at Jesus virkelig har funnet «troen på jorden» under sitt nærvær?

¹² Da Abraham flyttet til Kanaan, var han og hans familie alene der, med bare Jehova til å støtte og beskytte seg. Men disse 316 092 nylig døpte kristne er langt fra alene. Jehova støtter og beskytter dem selvfølgelig ved hjelp av sin ånd, slik han gjorde i tilfellet med Abraham. (Ordspråkene 18: 10) Men i tillegg støtter han dem gjennom en livskraftig, internasjonal «nasjon» som er mer folkerik enn enkelte av denne verdens nasjoner. (Jesaja 66: 8) I fjor gav 5 888 650 borgere av denne nasjonen, flere enn noen gang, uttrykk for sin aktive tro ved å snakke med andre om Guds løfter. (Markus 13: 10) De brukte hele 1 186 666 708 timer i dette arbeidet, på leting etter interesserte personer. Resultatet var at det ble ledet 4 302 852 bibelstudier med andre som ønsker å framelske tro. Som et ytterligere uttrykk for nidkjærhet var det 698 781 i denne ’nasjonen’ som utførte pionertjeneste, enten fast eller i en måned eller mer. (Det blir gitt detaljerte opplysninger om Jehovas vitners virksomhet i fjor på sidene 12 til 15.) Denne bemerkelsesverdige virksomheten utgjør et positivt, levende svar på Jesu spørsmål: «Når Menneskesønnen kommer, vil han da virkelig finne troen på jorden?»

Trofaste trass i prøvelser

13, 14. Beskriv noen av de vanskelighetene som Abraham og hans familie møtte i Kanaan.

¹³ Situasjonen var ofte vanskelig for Abraham og hans husstand i Kanaan. Minst én gang oppstod det en alvorlig hungersnød som gjorde at han måtte forlate Kanaan og dra til Egypt. Dessuten prøvde både herskeren i Egypt og herskeren i Gerar (nær Gaza) å ta Abrahams hustru, Sara, til hustru for seg selv. (1. Mosebok 12: 10—20; 20: 1—18) Det var også konflikter mellom dem som gjette Abrahams buskap, og dem som gjette Lots buskap, noe som førte til at disse to husstandene skilte lag. Abraham lot uselvisk Lot få velge sin del av landet først, og Lot valgte å slå seg ned i Jordan-distriktet, som var så fruktbart og vakkert at det fortonte seg som en Edens hage. — 1. Mosebok 13: 5—13.

¹⁴ Senere ble Lot trukket inn i en krig mellom kongen i det fjerne Elam og hans forbundsfeller og kongene i de fem byene på Siddim-lavsletten. De fremmede kongene beseiret de lokale kongene og tok mye bytte, deriblant Lot og hans eiendeler. Da Abraham fikk høre hva som hadde skjedd, satte han fryktløst etter de fremmede kongene, og han klarte å befri Lot og hans husstand og ta de lokale kongenes gods tilbake. (1. Mosebok 14: 1—16) Dette var imidlertid ikke Lots verste opplevelse i Kanaan. Av en eller annen grunn bosatte han seg i Sodoma, trass i at byen var beryktet for sin umoral.b (2. Peter 2: 6—8) Da to engler varslet ham om at byen skulle bli ødelagt, flyktet han sammen med sin hustru og sine døtre. Men Lots hustru ignorerte englenes konkrete instrukser, og som følge av det ble hun til en saltstøtte. For en tid var Lot henvist til å bo i en hule i Soar sammen med de to døtrene sine. (1. Mosebok 19: 1—30) Disse hendelsene må ha gått sterkt inn på Abraham, særlig fordi Lot hadde kommet til Kanaan som medlem av Abrahams husstand.

15. Hvilken negativ tankegang avviste tydeligvis Abraham, trass i de problemene han ble stilt overfor mens han bodde i telt i et fremmed land?

¹⁵ Lurte Abraham noen gang på om han og Lot burde ha blitt værende i den trygge byen Ur sammen med hans fars slekt eller i Karan sammen med hans bror Nakor? Ønsket han noen gang at han kunne ha slått seg ned i en by omgitt av trygge murer i stedet for å bo i telt? Kan han ha vært i tvil om det virkelig var klokt å bringe så store ofre som han gjorde ved å streife omkring i et fremmed land? Apostelen Paulus sa om Abraham og hans familie: «Hvis de nå virkelig hadde fortsatt å tenke på det stedet som de hadde dratt ut fra, ville de hatt anledning til å vende tilbake.» (Hebreerne 11: 15) Men de vendte ikke tilbake. Uten å la seg avskrekke av vanskelighetene holdt de seg der Jehova ville at de skulle være.

Utholdenhet i dag

16, 17. a) Hvilke vanskeligheter møter mange kristne i dag? b) Hvilken positiv innstilling har de kristne, og hvorfor?

¹⁶ Lignende utholdenhet blir vist av de kristne i dag. Selv om tjenesten for Gud er en kilde til stor glede for dem, er det ikke lett å leve som en sann kristen nå i de siste dager. De lever riktignok i et åndelig paradis, men de lider under det samme økonomiske presset som andre mennesker. (Jesaja 11: 6—9) Mange er blitt uskyldige ofre i nasjonenes kriger, og noen har sunket ned i den ytterste fattigdom uten å ha noe skyld i det selv. I tillegg møter de problemer fordi de tilhører en upopulær minoritet. I mange land forkynner de det gode budskap for mennesker som stort sett er svært likegyldige. I andre land blir de utsatt for bedragerske angrep fra dem som «forårsaker vanskeligheter ved forordninger» og «erklærer endog den uskyldiges blod ondt». (Salme 94: 20, 21) Selv i land der de kristne ikke blir angrepet, og der de blir rost av enkelte for sine høye normer, er de seg bevisst at de skiller seg ut fra sine skolekamerater og arbeidskamerater — akkurat som tilfellet var med Abraham, som bodde i telt, mens de fleste rundt ham bodde i byer. Det er så visst ikke lett å leve i verden og samtidig ikke være «en del» av den. — Johannes 17: 14.

¹⁷ Fører dette til at vi angrer på at vi har innviet oss til Gud? Skulle vi ønske at vi hadde fortsatt å være en del av verden, så vi kunne ha oppført oss som alle andre? Sukker vi over de ofrene vi har brakt i Jehovas tjeneste? På ingen måte! Vi ser oss ikke lengselsfullt tilbake, men er klar over at det vi kan ha ofret, ikke hadde noen virkelig verdi sammenlignet med de velsignelsene vi oppnår nå, og de velsignelsene vi kommer til å oppnå i framtiden. (Lukas 9: 62; Filipperne 3: 8) Er dessuten folk i verden lykkelige? Sannheten er at mange av dem leter etter svar som vi allerede har funnet. De lider fordi de ikke følger den veiledningen som Gud gir oss gjennom Bibelen. (Salme 119: 105) Og mange av dem lengter etter den slags kristne fellesskap og nære vennskap som vi har med våre trosfeller. — Salme 133: 1; Kolosserne 3: 14.

18. Hva blir det endelige utfallet når de kristne viser like stort mot som Abraham?

¹⁸ Noen ganger må vi nok vise like stort mot som Abraham viste da han forfulgte dem som hadde tatt Lot til fange. Men når vi gjør det, velsigner Jehova utfallet. I Nord-Irland har for eksempel hatet slått dype røtter som følge av den sekteriske volden, og det krever mot å være nøytral. Men de trofaste kristne har likevel fulgt Jehovas ord til Josva: «Vær modig og sterk. Bli ikke oppskaket og vær ikke skrekkslagen, for Jehova din Gud er med deg overalt hvor du går.» (Josva 1: 9; Salme 27: 14) I årenes løp har deres fryktløse standpunkt vunnet andre menneskers respekt, og i dag kan de forkynne fritt i alle lokalsamfunnene i dette området.

19. Hva er de kristne glade for å være opptatt med, og hva ser de tillitsfullt fram til å få oppleve så lenge de følger Jehovas rettledning?

¹⁹ Så lenge vi følger Jehovas rettledning, behøver vi aldri å tvile på at uansett hvilken situasjon vi møter, vil det endelige utfallet være til ære for Jehova og til gagn for oss selv på lang sikt. Trass i alle utfordringer og ofre er det ikke noe vi heller vil være opptatt med enn å tjene Jehova, noe som fører til at vi kan glede oss over fellesskapet med våre kristne brødre og se tillitsfullt fram til den evige framtid Gud har lovt oss.

[Fotnoter]

Husker du?

◻ Hvorfor er det nødvendig å ha en sterk tro?

◻ Hvordan viste Abraham at han hadde en sterk tro?

◻ Hvilken forbindelse er det mellom innvielse og det å foreta forandringer i sitt liv?

◻ Hvorfor er vi lykkelige over å tjene Gud trass i de problemene vi kanskje møter?

[Bilde på side 7]

Abraham var villig til å foreta store forandringer i sitt liv for å få del i løftet

[Bilder på side 9]

Kjensgjerningene viser at Jesus virkelig har funnet «troen på jorden» under sitt nærvær