Forkynnere av Guds fred kommer sammen
«VI ER blitt oppbygd av hvert eneste områdestevne vi har vært på,» sier en kristen eldste i USA. «Men årets stevne var bare helt ubeskrivelig. Hver dag gikk vi hjem og lurte på om også den neste dagen skulle overgå våre forventninger, og vi ble ikke skuffet!»
Hvis du var til stede ved et av områdestevnene med temaet «Forkynnere av Guds fred», er du uten tvil enig med denne begeistrede stevnedeltageren. Hver stevnedag ble oppmerksomheten rettet mot en bestemt side av det oppdraget Jehovas vitner utfører som Guds sendebud. La oss repetere noen punkter fra det tre dager lange programmet.
’Hvor vakker er ikke den som forkynner fred’
Slik lød temaet for den første stevnedagen. Det var basert på Jesaja 52: 7. Nå i denne tiden er det mange som tjener Jehova under vanskelige forhold. Talen «Hva noen nidkjære forkynnere av fred kan fortelle» inneholdt intervjuer med noen av disse trofaste. Det var virkelig oppmuntrende å høre om deres personlige erfaringer, og stevnedeltagerne ble på den måten forsikret om at Jehova kan styrke dem også og til og med gi dem «kraft som er over det normale», slik at de kan holde ut. — 2. Korinter 4: 7.
Jehovas krav er ikke byrdefulle. (1. Johannes 5: 3) Det ble gjort klart i den siste talen på formiddagens program, der høydepunktet var frigivelsen av en 32-siders brosjyre med tittelen «Hva krever Gud av oss?» Dette vakkert illustrerte hjelpemidlet til studium kommer uten tvil til å spille en viktig rolle i arbeidet med å hjelpe mange flere til å lære om Guds hensikter. I den siste studieartikkelen i dette bladet og på sidene 16 og 17 finner du en beskrivelse av hvordan denne nye publikasjonen kan brukes.
Talen «Utholdenhet i god gjerning» framhevet at Jehova er fullt klar over våre prøvelser. Å være utholdende vil si å holde stillingen og ikke miste håpet. Jehova har gitt oss sitt Ord, sin ånd og sin organisasjon for å hjelpe oss. Det krever utholdenhet å forkynne, men forkynnelsen hjelper oss i sin tur til å holde ut, for den holder troen levende. Så nær målstreken må vi ikke la våre problemer få lov til å legge en demper på vår nidkjærhet, for det er bare de som holder ut til enden, som skal bli frelst. — Matteus 24: 13.
Den talen som utdypet stevnets tema, «Vår rolle som forkynnere av Guds fred», trakk fram de landflyktige jødene som ble utfridd av fangenskapet i Babylon og gjenopprettet den rene tilbedelse i Jerusalem i år 537 f.v.t. Taleren forklarte at denne begivenheten bare var et forhåndsglimt av det Guds rike snart skal utrette i verdensomfattende målestokk. (Salme 72: 7; Jesaja 9: 7) Vårt nåværende oppdrag er å forkynne det gode budskap om Riket og å leve i harmoni med dette budskapet. Vår kjærlighet til Gud og til vår neste bør drive oss til å fortsette å forkynne uten opphold. — Apostlenes gjerninger 5: 42.
Et høydepunkt under fredagens program var symposiet «Vær på vakt mot skjulte snarer forbundet med underholdning». Dagens musikk, kinostykker, videoer, TV-programmer, videospill, bøker, blad og tegneserier gjenspeiler ofte demoniske tanker. Derfor må vi «avsky det onde» og ’holde fast ved det gode’. (Romerne 12: 9) Ja, vi må betrakte fordervet underholdning som noe vemmelig og vende oss bort fra det. Samtidig må vi dvele ved det som er rent, dydig og rosverdig. (Filipperne 4: 8) De publikasjonene og hjelpemidlene vi har fått gjennom Jehovas organisasjon, stimulerer vårt sinn med oppbyggende tanker og øver oss opp til å skjelne mellom rett og urett. (Hebreerne 5: 14) Vi må holde fast ved disse åndelige gavene, akkurat som vi ville holde fast i en flåte på et opprørt hav.
Deretter kom talen «Stå Djevelen imot — tolerer ingen rivalisering». Like før israelittene gikk inn i det lovte land, var det tusenvis av dem som ble fanget i umoralens snare. Pinehas tolererte ingen rivalisering med den rene tilbedelse. Han gikk besluttsomt til handling mot overtredere, og hans udelte hengivenhet behaget Jehova. (4. Mosebok 25: 1—13) Satans mål er å gjøre hver og én av oss uskikket til å komme inn i Guds nye verden. I likhet med Pinehas må vi derfor stå imot Djevelens forsøk på å besmitte oss. Enten vi er gift eller enslig, må vi ’flykte fra utukt’. — 1. Korinter 6: 18.
«Lojale forsvarere av Guds Ord» var tittelen på den avsluttende talen under den første stevnedagen. Mange oversettere forandrer eller utelater deler av Bibelen. De som har oversatt The New Testament and Psalms: An Inclusive Version, har for eksempel ønsket å blidgjøre dem som kjemper for kvinnenes rettigheter, og derfor omtaler de ikke Gud som Far, men som Far og Mor, og Jesus kaller de «Mennesket» i stedet for «Menneskesønnen». I kontrast til dette følger New World Translation teksten på grunnspråket så nøye at det har bidratt til å klargjøre vår forståelse av en rekke bibelske emner. Taleren sa for eksempel: «Det var de nøyaktige gjengivelsene i New World Translation som . . . dannet grunnlaget for vår reorganisering av menighetene, som bestod i utnevnelser av eldsteråd, slik at vi på den måten kom nærmere det mønster som ble dannet i den kristne menighet i det første århundre.» Vår lojalitet overfor Guds Ord kommer til uttrykk ved at vi leser i Bibelen hver dag og anvender dens veiledning. Taleren sa også: «Vi viser at vi er lojale forsvarere av Guds Ord, ved nidkjært å forkynne det for andre og ved å være nøye med hvordan vi bruker det når vi underviser andre, slik at vi aldri forsøker å få det til å stemme med våre ideer ved å forvrenge det eller tøye det det sier.» På stevnene her i landet skapte det stor begeistring at den norske Ny verden-oversettelsen ble frigitt under denne talen.
’Guds fred overgår all tanke’
Dette temaet, som var basert på Filipperne 4: 7, slo an tonen for den andre stevnedagen. Mye av det stoffet som ble framført, kom inn på hvilket syn vi bør ha på vår tjeneste, familie, innvielse og andre sider av det daglige liv.
Etter en drøftelse av dagsteksten ble det framført et symposium som het «Forkynnere som utbrer fredens gode budskap». Vårt budskap dreier seg om fred, og det bør formidles på en fredelig måte. (Efeserne 6: 15) Vårt mål er å vinne hjerter, ikke diskusjoner. Den opplæringen og de publikasjonene vi får fra Jehovas organisasjon, hjelper oss til å gjøre nettopp det. Vi må ikke la folks likegyldighet ta motet fra oss. I stedet bør vi fortsette å ’gjøre vårt ytterste’ og ha en sunn rutine for personlig studium, møtedeltagelse og forkynnelse. (2. Timoteus 2: 15) Noe vi ikke må overse, er å gjøre godt mot andre, særlig mot dem som er beslektet med oss i troen. (Galaterne 6: 10) Det at vi skal gjøre vårt ytterste, betyr selvfølgelig ikke at vi skal slite oss helt ut. Jehova godtar det som den enkelte klarer å gjøre ut fra sine evner og sin livssituasjon.
Guds tjenere gir av sin tid og sine krefter og ressurser for å fremme Rikets interesser. Talen «Giverglede innen Jehovas organisasjon» pekte på at flere og flere sauelignende mennesker reagerer positivt på budskapet om Riket, og det gjør at det er behov for mer utstyr, flere møtelokaler og utvidelser av eksisterende avdelingskontorer eller bygging av nye avdelingskontorer. Våre bidrag gjør det mulig for organisasjonen å ha til rådighet det som måtte være nødvendig for å fullføre det verdensomspennende forkynnelsesarbeidet. Gavmildhet er også til ære for Jehova og bringer glede til den som gir. Derfor må vi som kristne ikke overse denne viktige siden av vår tilbedelse. — 2. Korinter 8: 1—7.
Formiddagens program ble avsluttet med dåpstalen, som alltid er et høydepunkt under Jehovas vitners store sammenkomster. For en glede det er å se nylig innviede som følger i Jesu fotspor ved å la seg døpe i vann! (Matteus 3: 13—17) Alle som tar dette skrittet, er blitt utdannet ved hjelp av kilden til den største visdom — Bibelen. De har funnet den virkelige meningen med livet, og de blir velsignet med den fred som følger med vissheten om at de gjør det som er rett. — Forkynneren 12: 13.
Det ble gitt poengtert veiledning i talen «La skjelneevnen verne deg». Det er svært viktig å vise skjelneevne i forbindelse med forretningsforetagender. Vi må ikke beskjeftige oss med personlig forretningsvirksomhet i Rikets sal, og vi må ikke utnytte våre medkristne med tanke på økonomisk vinning. (Jevnfør Johannes 2: 15, 16.) Det er også nødvendig å vise skjelneevne når man vurderer å investere penger i et forretningsforetagende eller å ta opp eller yte et lån. «Noen av dem som forhastet har involvert seg i risikable forretningsforetagender sammen med andre kristne for å tjene penger, er blitt skuffet og har til og med mistet sin åndelighet,» sa taleren. Det er ikke galt av de kristne å gjøre forretninger med hverandre, men det er avgjort på sin plass å være forsiktig. Og når to parter inngår en forretningsavtale, bør betingelsene alltid skrives ned.
Guds norm for menn og kvinner ble drøftet i talen «Til mann og kvinne skapte han dem». Opp gjennom historien er kjønnsrollene blitt forvrengt. «Mange tror at det å være mandig er det samme som å være undertrykkende, bøllete eller aggressiv,» sa taleren. «I visse kulturer er det for eksempel sjelden en ser en mann gråte, offentlig eller privat. Det blir regnet som en skam for en mann å gjøre det. Men Johannes 11: 35 forteller at ’Jesus lot tårene strømme’ da han stod sammen med mange andre utenfor Lasarus’ grav.» Hva med kvinner? Kvinnelighet blir ofte forbundet med det å være fysisk tiltrekkende. Men taleren spurte: «Hvis en kvinne er vakker, men uforstandig og diskusjonslysten, spydig eller arrogant, kan man da si at hun er vakker i ordets egentlige betydning, at hun virkelig er kvinnelig?» (Jevnfør Ordspråkene 11: 22; 31: 26.) I sin tale, oppførsel og klesdrakt bestreber kristne menn og kvinner seg på å følge Bibelens normer. Taleren sa: «Det er lett å respektere en mann som legger åndens frukter for dagen, og det er lett å elske en kvinne som gjør det.» — Galaterne 5: 22, 23.
Deretter fulgte symposiet «Fredens Gud har omsorg for deg». Mange kristne har økonomiske bekymringer. Ikke desto mindre lover Jehova: «Jeg vil slett ikke forlate deg og slett ikke svikte deg.» (Hebreerne 13: 5) Trass i økonomiske vanskeligheter har noen vist tro på dette løftet ved å være hjelpepionerer eller alminnelige pionerer. Andre, som for tiden ikke kan være pionerer, setter Rikets interesser på førsteplassen ved å benytte enhver anledning til å forkynne. (Matteus 6: 33) Alle slike anstrengelser er rosverdige. Jehovas organisasjon har gitt oss en rekke publikasjoner for å hjelpe oss i vår tjeneste og for å hjelpe oss til å takle problemer. Når vi viser verdsettelse av Jehovas åndelige gaver, velsigner han oss med fred i disse økonomisk urolige tidene. — Salme 29: 11.
Dagens siste tale het «Jag etter Guds fred i familien». På slutten av talen gledet stevnedeltagerne seg over å få den nye boken Hemmeligheten ved et lykkelig familieliv. «Vi vil oppfordre dere til å studere denne boken grundig både personlig og som familiegrupper,» sa taleren. «Gjør dere iherdige anstrengelser for å følge den bibelske veiledningen, så vil dere ganske sikkert oppnå enda større fred og lykke i familien.»
’Bevar åndens enhet i fredens forenende bånd’
Dette temaet, som var hentet fra Efeserne 4: 3, passet godt til den siste stevnedagen. Jehovas vitner, som kommer fra alle verdens nasjoner, er blitt opplært av Gud. Derfor elsker de fred. De følger Jesu eksempel og bestreber seg på «å bevare åndens enhet i fredens forenende bånd».
Den fred som preger Guds organisasjon, ble framhevet i symposiet «Den rette slags sendebud identifiseres». I det gamle Israel fantes det falske profeter. Men Guds sanne sendebud — slike profeter som Jesaja, Esekiel og Jeremia — forutsa nøyaktig Jerusalems fall, tiden i landflyktighet og den etterfølgende utfrielsen for Guds folk. Situasjonen er den samme i dag. Det finnes en mengde falske sendebud i religiøse og politiske kretser. Men Jehova har oppreist sine vitner for at de skal kunngjøre hva han har til hensikt å gjøre med denne tingenes ordning. Særlig siden 1919 er Jehovas tjenere blitt brukt til å kunngjøre Guds budskap. Så annerledes de er enn kristenhetens falske sendebud! Måtte vi flittig gjøre vårt i dette arbeidet inntil Jehova sier at det er fullført.
Talen «Lytt til og adlyd Guds Ord» understreket at Bibelen er den beste kilde til rettledning, trøst og håp. (Jesaja 30: 20, 21; Romerne 15: 4) Dagens verden blir stadig mer normløs. Vi har derfor større behov enn noen gang for å lytte til den veiledningen som kommer fra Guds Ord og hans organisasjon. Jehova kjenner våre svakheter, og i sitt Ord har han tydelig staket ut den kurs vi har gagn av å følge. Det at vi vet at Jehova støtter oss, gir oss tillit til at vi kan gå framover uansett hva han krever av oss.
Dette slo an tonen for det bibelske skuespillet som fulgte. Det het «Hvorfor må vi respektere den teokratiske ordning?» Med Bibelens beretning om Gideon som grunnlag framhevet skuespillet et viktig poeng — vi må følge Guds vei og ikke sette våre egne tanker høyere enn Jehovas tanker eller forsøke å gå utenom teokratisk veiledning.
Det offentlige foredraget hadde temaet «Virkelig fred — fra hvilken kilde?» Den fred Gud lover, overgår enhver forestilling som denne verden kan gjøre seg. «Virkelig fred betyr fred hver dag,» sa taleren. «Guds fred betyr en verden uten sykdom, smerte, sorg og død.» Bibelen forteller at Jehova «får kriger til å opphøre til jordens ytterste ende». (Salme 46: 9) Hvordan skal han gjøre det? Ved å fjerne krigshisseren, Satan Djevelen. (Åpenbaringen 20: 1—3) Dermed blir det mulig for de saktmodige å ’ta jorden i eie og finne sin dypeste glede i den store fred’. — Salme 37: 11.
Etter et sammendrag av den artikkelen i Vakttårnet som skulle studeres den uken, ble stevnets avsluttende tale introdusert. Denne ansporende talen hadde temaet «La oss gå framover som forkynnere av Guds fred», og den understreket at vårt forkynnelsesarbeid er unikt og presserende. Dette er ikke en tid da vi kan slappe av og ta det med ro eller vende tilbake til feilaktige synspunkter vi hadde tidligere. Vi har det vi trenger — Guds budskap, hans hellige ånd og en rekke åndelige gaver som kommer fra hans kjærlige, teokratiske organisasjon. Måtte vi derfor som Jehovas tjenere fortsette å gå framover som forkynnere av Guds fred!
[Ramme på side 9]
Kjærlig hjelp til familier
De som overvar den andre dagen av områdestevnet «Forkynnere av Guds fred», gledet seg over å få den nye boken med tittelen «Hemmeligheten ved et lykkelig familieliv». Denne boken inneholder bibelsk veiledning som er til gagn for alle familier som elsker Gud.
En eldste i Connecticut i USA skriver: «Den 15. juni fikk vi den nye ’Familieboken’. Den 16. juni hadde jeg lest halvparten av den. Den 17. hadde vi vårt første familiestudium i den, og vi ble virkelig oppmuntret! Samme dag leste jeg ut hele boken. Denne fine publikasjonen kommer uten tvil til å bli høyt verdsatt av alle dem som benytter seg av den. Bokens åpenhet og aktuelle opplysninger er ytterligere bevis på at ’den tro og kloke slave’ gir oss ’mat i rette tid’ og er fullt klar over våre behov nå i denne vanskelige tiden.» — Matteus 24: 45—47.
[Bilde på side 7]
Både unge og gamle vil gjerne vite hva Gud krever