Er du en likevektig pioner?

FARENS øyne stråler mens han står med utstrakte armer og venter på at datteren skal ta sine første, nølende skritt. Da hun plutselig faller over ende, oppmuntrer han henne til å prøve igjen. Han vet at hun snart vil få bedre balanse og større styrke.

På lignende måte kan en ny pioner trenge tid og ha behov for oppmuntring før han eller hun oppnår den likevekt som skal til for å lykkes som en heltidsforkynner av Guds rike. Mange pionerer fortsetter å tjene med glede i flere tiår. Men noen blir brakt ut av likevekt på grunn av uventede forandringer i livssituasjonen, og noen mister til og med gleden. I ett land har det vist seg at 20 prosent av dem som begynner i pionertjenesten, slutter igjen før det har gått to år. Hvilke omstendigheter kan føre til at en pioner gir avkall på denne svært gledebringende tjenesten? Kan han gjøre noe for å unngå et slikt tilbakeslag?

Riktignok kan dårlig helse, økonomiske behov og familieforpliktelser få noen til å forlate heltidstjenesten, men for andre har det vært en snublestein at de ikke har klart å bevare likevekten mellom sine forskjellige kristne forpliktelser. Likevekt innebærer «en tilstand hvor det ikke er noen bestanddel, faktor eller ytre påvirkning som overbelaster en annen eller står i et urimelig forhold til de andre».

Jesus Kristus viste sine disipler hvordan de skulle utføre det arbeidet som består i å forkynne og gjøre disipler. I sin egen tjeneste illustrerte han også hvordan det er mulig å bevare likevekten. Han viste at de jødiske religiøse lederne manglet likevekt, for han sa til dem: «Dere gir tiende av mynten og dillen og spisskarven, men dere har ignorert de viktigere ting i Loven, nemlig rett og barmhjertighet og trofasthet. Disse ting var det nødvendig å gjøre, men uten å ignorere de andre.» — Matteus 23: 23.

Dette prinsippet har like stor gyldighet i dag, spesielt i forbindelse med pionertjenesten. Drevet av begeistring og gode intensjoner har noen begynt som pioner uten å være godt nok forberedt og uten å ha tenkt igjennom alle sider av saken. (Lukas 14: 27, 28) Andre er blitt så oppslukt av felttjenesten at de har oversett andre viktige sider ved den kristne levemåte. Hvordan kan de oppnå og fortsette å ha likevekt?

Bevar din åndelige styrke

Jesus forsømte aldri sin åndelighet. Folkeskarene som kom for å høre ham og bli helbredet, la beslag på svært mye av hans tid, men han satte likevel av tid til å meditere under bønn. (Markus 1: 35; Lukas 6: 12) Likevektige pionerer i dag må også gjøre god bruk av alle de foranstaltninger som kan hjelpe dem til å bevare sin åndelige styrke. Paulus resonnerte: «Lærer du da ikke deg selv, du som lærer en annen?» (Romerne 2: 21) Det ville uten tvil være et mistak hvis noen brukte all sin tid på å forkynne for andre og forsømte å sette av tid til personlig studium og regelmessig bønn.

Kumiko har vært pioner i 20 år. Hun har tre barn og en ikke-troende mann, og gjennom erfaring har hun funnet ut at for henne er det best å lese og studere Bibelen om kvelden, like før hun legger seg. Når hun studerer, merker hun seg spesielt punkter som hun kan bruke i felttjenesten, slik at den daglige tjenesten fortsatt kan være opplivende og interessant. Andre framgangsrike pionerer står opp før resten av familien for å hente ny åndelig styrke i de stille morgentimene. Du har kanskje satt av andre passende tidspunkter da du forbereder deg til møtene og holder deg à jour med de nyeste kristne publikasjonene. Hvis du skal bevare gleden i tjenesten, må du passe på at du ikke slurver med eller forsømmer ditt personlige studium.

Likevekt i forbindelse med familieforpliktelser

Pionerer som har barn, må også ha i tankene at en viktig del av «Jehovas vilje» for dem er at de skal ta seg av sine barns fysiske, følelsesmessige og åndelige behov. (Efeserne 5: 17; 6: 1—4; 1. Timoteus 5: 8) Noen ganger kan selv en troende ektefelle og barna være redd for at de ikke lenger skal finne trøst og støtte hos sin kone og sin mor etter at hun har begynt i pionertjenesten. Slike følelser fører til en nokså lunken reaksjon på hennes ønske om å bli pioner. Men med god planlegging og forutseenhet kan likevekten bli bevart.

Mange pionerer bestreber seg på å utføre all sin forkynnelse mens de andre i familien er hjemmefra. Kumiko, som ble nevnt tidligere, spiser frokost sammen med familien, ser mannen og barna vel av gårde om morgenen og er hjemme igjen før de andre kommer tilbake. Hun bruker mandagene til å tilberede flere måltider på forhånd, slik at hun har tid til å sitte ned og spise sammen med familien i stedet for å være travelt opptatt ute på kjøkkenet. Noe annet som er til hjelp for henne, er at hun utfører mer enn ett gjøremål om gangen. Hun gjør for eksempel andre typer husarbeid samtidig med at hun tilbereder måltider. På den måten får Kumiko til og med tid til å invitere barnas venner og arrangere hyggelige sammenkomster for dem.

Når barn kommer opp i tenårene, trenger de ofte mer oppmerksomhet fra foreldrene for at de skal greie å mestre de nye følelsene, lystene og bekymringene som overvelder dem. Det krever at foreldrene er årvåkne, og en pioner som har tenåringsbarn, må kanskje gjøre forandringer i timeplanen. Ta for eksempel Hisako, som er pioner og mor til tre barn. Hva gjorde hun da den eldste datteren hennes ble påvirket av verdslige skolekamerater og begynte å vise mangel på glede og begeistring i forbindelse med kristne møter og felttjenesten? Det datteren virkelig hadde behov for, var å gjøre sannheten til en del av seg selv og bli fullt overbevist om at det er til størst gagn å holde seg atskilt fra verden. — Jakob 4: 4.

Hisako forteller: «Jeg bestemte meg for å gjennomgå den grunnleggende læren i ’Paradisboken’ med henne på nytt ved hjelp av et daglig studium. Den første tiden kunne vi bare studere i noen få minutter fordi datteren min ofte klaget over kraftige magesmerter eller sterk hodepine når studiet skulle begynne. Men jeg holdt studiet regelmessig. Etter noen måneder fikk hun en mye bedre innstilling, noe som ganske raskt førte til at hun innviet seg og ble døpt.» Nå gleder Hisako seg over å delta i heltidstjenesten sammen med datteren.

Fedre som er pionerer, må også passe på at de ikke blir så oppslukt av å hjelpe interesserte personer på feltet og å ta seg av sine oppgaver i menigheten at de unnlater å gi barna sine den sterke følelsesmessige støtte og den rettledning de har behov for. Dette er ikke noe en mann kan skyve over på sin kone. En travel kristen eldste som har vært pioner i mange år, og som også driver et lite forretningsforetagende, tar seg tid til å studere med alle de fire barna sine hver for seg. (Efeserne 6: 4) I tillegg forbereder han seg til de ukentlige møtene sammen med familien. Likevektige pionerer forsømmer ikke sin familie i materiell eller åndelig henseende.

Likevekt på det økonomiske område

De daglige behov er et annet område der pionerene bør bestrebe seg på å ha en rett innstilling og bevare likevekten. Her kan vi igjen lære mye av Jesu gode eksempel og veiledning. Han sa at man ikke må være overdrevent bekymret for de materielle behov. I stedet oppmuntret han disiplene til å sette Riket på førsteplassen, og han lovte at Gud ville sørge for dem slik han sørger for sitt øvrige skaperverk. (Matteus 6: 25—34) Ved å følge denne gode veiledningen har mange pionerer klart å holde ut i heltidstjenesten i mange år, og Jehova har velsignet deres bestrebelser på å skaffe seg ’brød for hver dag’. — Matteus 6: 11.

Apostelen Paulus sa til sine medkristne at de måtte ’la sin rimelighet bli kjent for alle mennesker’. (Filipperne 4: 5) Rimelighet innebærer selvfølgelig at vi tar tilstrekkelig vare på helsen. Likevektige pionerer gjør alt de kan for å vise rimelighet i den måten de lever på, og i sin innstilling til materielle ting, for de vet at andre legger merke til det de gjør. — Jevnfør 1. Korinter 4: 9.

Ungdommer som begynner i pionertjenesten, bør la være å trekke for store veksler på foreldrenes gavmildhet. Hvis de bor hjemme hos foreldrene, vil likevekt og verdsettelse få dem til å gjøre sin del av husarbeidet og til å skaffe seg en deltidsjobb som gjør det mulig for dem å være med på å dekke utgiftene til hus og mat. — 2. Tessaloniker 3: 10.

Likevektige pionerer er til stor velsignelse

Du er kanskje en pioner som strever med å bevare likevekten. Gi ikke opp. Akkurat som et lite barn trenger tid for å oppøve balansen når det skal lære å gå, forteller mange pionerer at det tok en viss tid før de fant den rette likevekten mellom sine forskjellige forpliktelser.

Personlig studium, familieforpliktelser og materielle behov er blant de områdene der pionerene prøver å oppnå likevekt. Innkomne rapporter viser at mange pionerer tar seg av disse forpliktelsene på en enestående måte. De er virkelig til velsignelse for samfunnet og til ære for Jehova og hans organisasjon.