Nidkjær for den rene tilbedelse av Jehova

«[Jehova] heter Nidkjær, og en nidkjær Gud er han.» — 2. MOSEBOK 34: 14.

1. Hva er Guds mest fremtredende egenskap, og hvilken tilknytning har den til hans nidkjærhet?

JEHOVA omtaler seg selv som «en nidkjær Gud». Men hans mest fremtredende egenskap er kjærlighet. (1. Johannes 4: 8) Hans nidkjærhet må derfor være til menneskehetens beste. Ja, vi skal se at han må være nidkjær for at det skal bli fred og harmoni i universet.

2. Nevn noen måter som de hebraiske ordene for nidkjærhet kan gjengis på.

² De beslektede hebraiske ordene som er gjengitt med «nidkjærhet», forekommer over 80 ganger i De hebraiske skrifter. I nesten halvparten av tilfellene er de brukt om Jehova Gud. «Når begrepet nidkjærhet blir brukt om Gud,» sier G. H. Livingston, «har det ikke bibetydningen en forkvaklet følelse, men blir brukt om det å kreve at Jehova er den eneste som skal tilbes.» (The Pentateuch in Its Cultural Environment) New World Translation gjengir derfor noen ganger det hebraiske substantivet med «krav om udelt hengivenhet». (Esekiel 5: 13) En annen måte å gjengi det på er «brennende iver». — Salme 79: 5; Jesaja 9: 7.

3. Hvordan kan nidkjærhet komme til uttrykk?

³ Mennesket ble skapt med evnen til å vise nidkjærhet, og nidkjærhet kan utrette mye godt. Nidkjærhet kan få en til å beskytte en som står en nær, mot dårlig innflytelse. Og mennesker kan med rette være nidkjære for Jehova og tilbedelsen av ham. (1. Kongebok 19: 10) Det hebraiske uttrykket kan gjengis med ordene ’ikke tolerere noen rivalisering’ og overbringer dermed den rette forståelsen av hva det vil si å ha nidkjærhet for Jehova. — 2. Kongebok 10: 16, NW.

Gullkalven

4. Hva ble sagt om nidkjærhet i den loven Gud gav Israel?

⁴ Vi har et eksempel på nidkjærhet for Jehova i det som skjedde etter at israelittene hadde fått Loven på Sinai-fjellet. Gjentatte ganger var de blitt advart mot å tilbe menneskelagde guder. Jehova sa til dem: «Jeg, [Jehova] din Gud, er en nidkjær Gud [en Gud som krever udelt hengivenhet, NW; en Gud som ikke tolererer rivalisering, fotnoten i NW, referanseutgaven].» (2. Mosebok 20: 5; jevnfør 2. Mosebok 20: 22, 23; 22: 20; 23: 13, 24, 32, 33.) Jehova inngikk en pakt med israelittene hvor han lovte å velsigne dem og føre dem inn i det lovte land. (2. Mosebok 23: 22, 31) Og folket sa: «Vi vil være lydige og gjøre alt det [Jehova] har sagt.» — 2. Mosebok 24: 7.

5, 6. a) Hvilken alvorlig synd begikk israelittene mens de lå i leir ved Sinai-fjellet? b) Hvordan gav Jehova og hans lojale tilbedere uttrykk for nidkjærhet ved Sinai?

⁵ Men det gikk ikke lang tid før israelittene syndet mot Gud. De lå fremdeles i leir ved foten av Sinai-fjellet. Moses hadde vært på fjellet i flere dager og fått mer veiledning fra Gud, og folket maste på Moses’ bror, Aron, for å få ham til å lage en gud til dem. Aron gjorde som de bad om, og laget en kalv av det gullet som de kom med. De hevdet at denne avguden representerte Jehova. (Salme 106: 20) Dagen etter frambar de offer og «kastet seg ned for» kalven. «Så stod de opp for å danse.» — 2. Mosebok 32: 1, 4, 6, 8, 17—19.

⁶ Moses kom ned fra fjellet mens israelittene festet. Da han så hvor skammelig de oppførte seg, ropte han: «Kom hit til meg, alle som hører [Jehova] til!» (2. Mosebok 32: 25, 26) Levis sønner samlet seg om Moses, og han sa at de skulle spenne på seg sverdet og slå i hjel de avguderiske festdeltagerne. Levittene viste at de var nidkjære for den rene tilbedelse, og slo i hjel omkring 3000 av sine skyldige brødre. Deretter sendte Jehova en plage over de overlevende. (2. Mosebok 32: 28, 35, NW) Han gjentok befalingen: «Du skal ikke tilbe noen annen gud, for [Jehova] heter Nidkjær, og en nidkjær Gud er han.» — 2. Mosebok 34: 14.

Ba’al-Peor

7, 8. a) Hvilken alvorlig synd begikk mange israelitter i forbindelse med Ba’al-Peor? b) Hvordan stanset den pesten Jehova sendte?

⁷ Førti år senere, da Israels nasjon var i ferd med å gå inn i det lovte land, lokket tiltrekkende moabittiske og midjanittiske kvinner mange israelitter til å komme og nyte godt av deres gjestfrihet. Disse mennene skulle ha avslått å ha nær omgang med mennesker som tilbad falske guder. (2. Mosebok 34: 12, 15) De lignet ’okser som føres til slakting’, idet de drev utukt med kvinnene og kastet seg ned for Ba’al-Peor sammen med dem. — Ordspråkene 7: 21, 22; 4. Mosebok 25: 1—3.

⁸ Jehova sendte en pest for å drepe dem som deltok i denne skammelige kjønnsdyrkelsen. Han gav også uskyldige israelitter befaling om å drepe sine skyldige brødre. En høvding i Israel som het Simri, førte i skamløs trass en midjanittisk prinsesse inn i teltet sitt for å ha omgang med henne. Da den gudfryktige presten Pinhas så det, gikk han inn og drepte dette umoralske paret. Da stanset pesten, og Gud erklærte: «Pinhas . . . har vendt min harme bort fra israelittene, fordi han viste sin brennende iver [nidkjærhet, EN] for meg iblant dem. Derfor gjorde jeg ikke ende på dem i min brennende iver [nidkjærhet, EN].» (4. Mosebok 25: 11) Selv om folket som et hele ble spart, var det minst 23 000 israelitter som mistet livet. (1. Korinter 10: 8) De fikk ikke oppleve at det håpet de så lenge hadde hatt, håpet om å få komme inn i det lovte land, ble oppfylt.

En advarsel

9. Hvordan gikk det med folket i Israel og Juda fordi de ikke var nidkjære for den rene tilbedelse av Jehova?

⁹ Men israelittene glemte snart det de burde ha lært av dette. De var ikke nidkjære for den rene tilbedelse av Jehova. «De . . . gjorde [Gud] nidkjær med sine utskårne bilder.» (Salme 78: 58, EN) Som følge av dette tillot Jehova at Israels ti stammer ble tatt til fange av assyrerne i 740 f.v.t. Tostammeriket Juda ble hjemsøkt av en lignende straff da hovedstaden, Jerusalem, ble ødelagt i 607 f.v.t. Mange ble drept, og de overlevende ble ført som fanger til Babylon. For et advarende eksempel for alle kristne i dag! — 1. Korinter 10: 6, 11.

10. Hvordan kommer det til å gå med avgudsdyrkere som ikke angrer?

¹⁰ En tredjedel av jordens befolkning — om lag 1,9 milliarder mennesker — bekjenner seg nå til kristendommen. (1994 Britannica Book of the Year) De fleste av disse tilhører religionssamfunn som bruker ikoner, bilder og kors i sin gudsdyrkelse. Jehova sparte ikke sitt eget folk da de egget ham til nidkjærhet ved sin avgudsdyrkelse. Han vil heller ikke spare mennesker i vår tid som sier at de er kristne, men som tilber ved hjelp av materielle gjenstander. «Gud er en Ånd, og de som tilber ham, må tilbe med ånd og sannhet,» sa Jesus Kristus. (Johannes 4: 24) Bibelen sier dessuten at de kristne må vokte seg for avgudsdyrkelse. (1. Johannes 5: 21) Avgudsdyrkere som ikke angrer, er blant dem som ikke skal arve Guds rike. — Galaterne 5: 20, 21.

11. Hvordan kan en kristen komme til å gjøre seg skyldig i avgudsdyrkelse uten å falle ned for en avgud, og hva vil hjelpe en til å ta avstand fra den slags avgudsdyrkelse? (Efeserne 5: 5)

¹¹ En sann kristen vil aldri kaste seg ned for en avgud, men han må også passe på at han tar avstand fra alt som i Guds øyne er avguderisk, urent og syndig. Bibelen sier for eksempel: «Død derfor deres lemmer som er på jorden, med hensyn til utukt, urenhet, seksuell lyst, skadelig begjær og griskhet, som er avgudsdyrkelse. På grunn av disse ting kommer Guds vrede.» (Kolosserne 3: 5, 6) Å være lydig mot disse ordene innebærer å ta avstand fra umoralsk oppførsel. Det vil blant annet si å holde seg borte fra underholdning som tar sikte på å vekke urene seksuelle lyster. De sanne kristne er nidkjære for den rene tilbedelse av Gud i stedet for å tilfredsstille slike lyster.

Senere eksempler på den nidkjærhet som er av Gud

12, 13. På hvilken måte var Jesus et enestående eksempel ved sin nidkjærhet for den rene tilbedelse?

¹² Det fremste eksempel på en som viste nidkjærhet for den rene tilbedelse av Gud, var Jesus Kristus. Det første året han utførte sin tjeneste, så han griske kjøpmenn drive forretning i forgårdene til templet. Jøder som var på besøk i byen, hadde kanskje behov for å få vekslet utenlandsk valuta i penger som ville bli godtatt som tempelskatt. De trengte også å kjøpe dyr og fugler for å kunne frambære de ofrene som Guds lov påla dem. Slike forretningstransaksjoner skulle ha foregått utenfor templets forgårder. Enda verre var det at kjøpmennene tydeligvis utnyttet sine brødres religiøse behov ved å kreve skyhøye priser. Fortært av nidkjærhet for den rene tilbedelse av Gud brukte Jesus en svepe som han drev ut sauene og kveget med. Han veltet også pengevekslernes bord, idet han sa: «Slutt med å gjøre min Fars hus til et handelsvarehus!» (Johannes 2: 14—16) Jesus oppfylte dermed det som stod i Salme 69: 10: «Brennende iver [nidkjærhet, EN] for ditt hus har fortært meg.»

¹³ Tre år senere fikk Jesus igjen se griske kjøpmenn drive sin virksomhet i Jehovas tempel. Ville han rense templet for andre gang? Hans nidkjærhet for den rene tilbedelse var like sterk nå som da han begynte sin tjeneste. Han drev ut både dem som solgte, og dem som kjøpte. Og han oppgav en enda vektigere grunn til at han handlet som han gjorde: «Står det ikke skrevet: ’Mitt hus skal bli kalt et bønnens hus for alle nasjonene’? Men dere har gjort det til en røverhule.» (Markus 11: 17) For et strålende eksempel på en som var utholdende når det gjaldt å vise den nidkjærhet som er av Gud!

14. Hvordan bør Jesu nidkjærhet for den rene tilbedelse berøre oss?

¹⁴ Den nå herliggjorte Herren Jesus Kristus har ikke forandret personlighet. (Hebreerne 13: 8) Han er like nidkjær for den rene tilbedelse av sin Far nå i det 20. århundre som da han var her på jorden. Det framgår av Jesu budskaper til de sju menighetene. Disse budskapene, som er gjengitt i Åpenbaringen, får sin viktigste anvendelse nå, på «Herrens dag». (Åpenbaringen 1: 10; 2: 1 til 3: 22) I et syn fikk apostelen Johannes se den herliggjorte Jesus Kristus med «øyne som en flammende ild». (Åpenbaringen 1: 14) Det antyder at det ikke er noe som unngår Kristi oppmerksomhet når han inspiserer menighetene for å forvisse seg om at de er rene og skikket til å tjene Jehova. De kristne i vår tid må huske Jesu advarsel mot å tjene to herrer — Gud og rikdom. (Matteus 6: 24) Jesus sa til de materialistiske medlemmene av menigheten i Laodikea: «Fordi du er lunken og verken varm eller kald, kommer jeg til å spy deg ut av min munn. . . . Vær derfor nidkjær og vis anger.» (Åpenbaringen 3: 14—19) Menighetens utnevnte eldste bør ved sitt ord og sitt eksempel hjelpe sine trosfeller til å sky materialismens snarer. De eldste må også beskytte hjorden mot det moralske forderv i denne sexgale verden. Guds folk våger dessuten ikke å tolerere Jesabel-lignende innflytelse i menigheten. — Hebreerne 12: 14, 15; Åpenbaringen 2: 20.

15. Hvordan etterlignet apostelen Paulus Jesu nidkjærhet for tilbedelsen av Jehova?

¹⁵ Apostelen Paulus etterlignet Kristus. For å beskytte nylig døpte kristne mot åndelig usunn påvirkning sa han: «Jeg er nidkjær for dere med en nidkjærhet som er av Gud.» (2. Korinter 11: 2) Paulus’ nidkjærhet for den rene tilbedelse hadde tidligere fått ham til å instruere den samme menigheten om å utstøte en utuktig person som øvde en fordervende innflytelse. Den inspirerte veiledningen som ble gitt den gangen, har vært til stor hjelp for eldste i vår tid i deres bestrebelser for å holde de over 75 500 menighetene av Jehovas vitner rene. — 1. Korinter 5: 1, 9—13.

Guds nidkjærhet er til gagn for hans folk

16, 17. a) Hvilken holdning viste nasjonene da Gud straffet Juda? b) Hvordan viste Jehova sin nidkjærhet for Jerusalem etter at Judas befolkning hadde vært i fangenskap i 70 år?

¹⁶ Da Gud straffet folket i Juda ved å tillate at de ble ført som fanger til Babylon, ble de spottet. (Salme 137: 3) Edomittene viste sitt hat mot Guds folk i en slik grad at de til og med hjalp babylonerne med å føre ulykke over dem, og Gud merket seg det. (Esekiel 35: 11; 36: 15) De overlevende fangene angret, og etter 70 år lot Gud dem vende tilbake til sitt land.

¹⁷ I begynnelsen hadde judeerne det meget vanskelig. Jerusalem og templet lå i ruiner. Og nasjonene omkring dem motarbeidet alle forsøk på å gjenoppbygge templet. (Esra 4: 4, 23, 24) Hvordan så Jehova på det? Den inspirerte beretningen lyder: «Så sier [Jehova], Allhærs Gud: Jeg er nidkjær, jeg er full av brennende iver for Jerusalem og Sion, og stor er min harme mot de trygge hedningfolk, for mens jeg bare var litt harm, gjorde de ulykken større. Derfor sier [Jehova]: I barmhjertighet vender jeg tilbake til Jerusalem. Der skal mitt hus bli bygd, lyder ordet fra [Jehova], Allhærs Gud.» (Sakarja 1: 14—16) I samsvar med dette løftet ble templet og Jerusalem gjenoppbygd.

18. Hva erfarte de sanne kristne under den første verdenskrig?

¹⁸ Den sanne kristne menighet opplevde noe lignende i det 20. århundre. Under den første verdenskrig tuktet Jehova sitt folk fordi de ikke hadde vært helt nøytrale i denne verdslige konflikten. (Johannes 17: 16) Gud tillot at de politiske makter undertrykte dem, og kristenhetens presteskap gledet seg over det. Ja, prester stod i forreste rekke når det gjaldt å få det politiske element til å forby arbeidet til bibelstudentene, som Jehovas vitner ble kalt på den tiden. — Åpenbaringen 11: 7, 10.

19. Hvordan har Jehova vært nidkjær for den rene tilbedelse siden 1919?

¹⁹ Jehova viste imidlertid at han er nidkjær for den rene tilbedelse, og sørget for at hans angrende folk gjenvant hans gunst i etterkrigsåret 1919. (Åpenbaringen 11: 11, 12) Det har ført til at de som lovpriser Jehova, har økt i antall fra under 4000 i 1918 til cirka fem millioner i dag. (Jesaja 60: 22) Og snart kommer Jehovas nidkjærhet for den rene tilbedelse til å bli tilkjennegitt på langt mer dramatiske måter.

Gud viser sin nidkjærhet i framtiden

20. Hva kommer Gud om kort tid til å gjøre for å vise sin nidkjærhet for den rene tilbedelse?

²⁰ Kristenhetens kirkesamfunn har i flere hundre år fulgt samme kurs som de frafalne jødene som egget Jehova til nidkjærhet. (Esekiel 8: 3, 17, 18) Snart vil Jehova Gud gå til handling ved å inngi en drastisk tanke i hjertet til medlemmer av De forente nasjoner. Det vil få disse politiske maktene til å ødelegge kristenheten og resten av falsk religion. (Åpenbaringen 17: 16, 17) De sanne tilbedere vil overleve denne skremmende fullbyrdelsen av Guds dom. De kommer til å reagere positivt på følgende oppfordring fra skapninger i himmelen: «Lovpris Jah! . . . For han har fullbyrdet dommen over den store skjøge [den falske religion], som fordervet jorden med sin utukt [sin falske lære og sin støtte av korrupt politikk], og han har hevnet sine slavers blod og krevd det av hennes hånd.» — Åpenbaringen 19: 1, 2.

21. a) Hva kommer Satan og hans ordning til å gjøre etter at den falske religion er blitt ødelagt? b) Hvordan kommer Gud til å reagere?

²¹ Hva kommer til å skje etter at den falske religions verdensrike er ødelagt? Satan kommer til å egge de politiske makter til å rette et globalt angrep mot Jehovas folk. Hvordan kommer den sanne Gud, Jehova, til å reagere på dette forsøket fra Satans side på å utslette den sanne tilbedelse fra jordens overflate? I  Esekiel 38: 19—23 leser vi: «I min brennende iver [eller nidkjærhet] og glødende harme sier jeg: . . . Jeg straffer ham [Satan] med pest og blodsutgytelse. Jeg sender høljende regn og haglsteiner; ild og svovel lar jeg regne over ham og hans fylkinger og over alle folkene som er med ham. Slik åpenbarer jeg min storhet og hellighet og gir meg til kjenne for øynene på mange folkeslag. Da skal de sanne at jeg er [Jehova].» — Se også Sefanja 1: 18; 3: 8.

22. Hvordan kan vi vise at vi er nidkjære for den rene tilbedelse av Jehova?

²² Hvor godt er det ikke å vite at den Høyeste i universet er nidkjær i sin omsorg for sine sanne tilbedere! La oss, som et uttrykk for vår dype verdsettelse av Jehova Guds ufortjente godhet, være nidkjære for den rene tilbedelse av ham. Måtte vi med iver fortsette å forkynne det gode budskap og tillitsfullt vente på den store dag da Jehova skal opphøye og hellige sitt store navn. — Matteus 24: 14.

Punkter du kan meditere over

◻ Hva vil det si å være nidkjær for Jehova?

◻ Hva kan vi lære av israelittenes eksempel?

◻ Hvordan kan vi unngå å egge Jehova til nidkjærhet?

◻ Hvordan har Gud og Kristus vist at de er nidkjære for den rene tilbedelse?

[Ramme på side 12]

Kjærligheten er ikke skinnsyk

BIBELKOMMENTATOREN Albert Barnes, som levde i det forrige århundre, skrev følgende om misunnelse: «Det er et av de mest alminnelige utslag av ondskap og viser klart hvor fordervet mennesket er blitt.» Han sa videre: «Hvis noen kunne spore alle kriger og stridigheter og verdslige planer tilbake til deres kilde — spore alle de onde planer og forsetter som selv de som kaller seg kristne, har, planer og forsetter som i så høy grad skjemmer deres religion og gjør dem verdsligsinnet, tilbake dit hvor de har sitt egentlige utspring — ville de bli overrasket over å se hvor mye som kan tilskrives misunnelse. Det er en pine for oss å se at andre er mer velstående enn vi; vi ønsker å eie det andre har, selv om vi ikke har rett til det; og dette fører til at vi følger forskjellige kritikkverdige metoder for å gjøre deres glede over det mindre, eller for å skaffe oss det selv, eller for å vise at de egentlig ikke har så mye som det blir antatt at de har. . . . for på denne måten vil misunnelsens ånd i vårt bryst bli tilfredsstilt.» — Romerne 1: 29; Jakob 4: 5.

Som en motsetning til dette kom Barnes med en interessant uttalelse om kjærligheten, som ’ikke misunner’. (1. Korinter 13: 4, NO) Han skrev: «Kjærligheten misunner ikke andre deres lykke; den gleder seg over at det går dem vel; og etter hvert som deres lykke blir større . . . , vil de som lar seg lede av kjærlighet, . . . ikke gjøre deres lykke mindre; de vil ikke få dem til å føle seg forlegne på grunn av det de har; de vil ikke forringe denne lykken; de vil ikke murre eller gi uttrykk for skuffelse over at de selv ikke er så begunstiget. . . . Hvis vi elsket andre — hvis vi gledet oss over deres lykke, ville vi ikke misunne dem.»

[Bilde på side 10]

Pinhas var nidkjær for den rene tilbedelse av Jehova