Kan du forbedre din skjelneevne?

SKJELNEEVNE er «evne til å skjelne, se klart,» sier Norsk Riksmålsordbok. Det er evne til å skille noe fra noe annet, se forskjell på; god dømmekraft. Skjelneevne er følgelig en ønskverdig egenskap. Salomo viste hvor verdifull denne egenskapen er, da han sa: «Når visdommen kommer inn i ditt hjerte og kunnskapen blir liflig for din sjel, er det . . . skjelneevnen som skal verne deg, for å fri deg fra den onde vei.» — Ordspråkene 2: 10—12, NW.

Ja, skjelneevne vil hjelpe oss til å motstå «den onde vei», som omgir oss på alle kanter i dag. Skjelneevne vil også være til gagn for oss på mange andre måter. Foreldre hører for eksempel ofte barna sine si: «Dere skjønner jo ingenting!» Foreldre som har skjelneevne, vet hvordan de skal gå fram for å få barna til å utøse sitt hjerte og fortelle om hvilke følelser eller problemer som plager dem. (Ordspråkene 20: 5, NW) En ektemann som har skjelneevne, vil lytte til sin kone og skaffe seg innsikt i hennes måte å tenke og føle på. Han vil ikke være for snar til å trekke konklusjoner. Det samme gjelder henne i forholdet til ham. «Ved visdom bygges en husstand opp, og ved skjelneevne vil den vise seg å være grunnfestet.» — Ordspråkene 24: 3, NW.

Skjelneevne hjelper en person til å takle situasjoner på en god måte. I Ordspråkene 17: 27 (NW) står det: «Den som holder sine ord tilbake, er i besittelse av kunnskap, og en mann med skjelneevne er kald i sin ånd.» En som har skjelneevne, er nøktern og holder hodet kaldt; han kaster seg ikke ut i enhver situasjon uten å tenke seg om. Han tenker nøye igjennom hva utfallet kan bli, før han forplikter seg til noe. (Lukas 14: 28, 29) Han har også et mer fredelig forhold til andre fordi han med «sin kloke munn» velger sine ord med omhu. (Ordspråkene 10: 19; 12: 8, NW) Men en som har skjelneevne, er framfor alt ydmyk og er klar over sine egne begrensninger. Han ser hen til Gud, ikke til mennesker, for å få rettledning. Dette behager Gud, noe som gir oss enda en grunn til å utvikle vår skjelneevne. — Ordspråkene 2: 1—9, NW; Jakob 4: 6.

Israels mangel på skjelneevne

Noe som skjedde tidlig i Israels historie, viser hvor farlig det er ikke å ha god skjelneevne. Salmisten så tilbake på den tiden og skrev under inspirasjon: «Da våre fedre var i Egypt, gav de ikke akt på [de viste ingen innsikt i, NW] dine under. De tenkte ikke på alle dine velgjerninger, ved Sivsjøen viste de trass mot deg.» — Salme 106: 7.

Da Moses førte israelittene ut av Egypt, hadde Jehova allerede vist at han hadde stor makt, og at han aktet å utfri sitt folk, ved at han hadde sendt ti plager over denne mektige verdensmakten. Etter at farao hadde latt israelittene dra sin vei, førte Moses dem til Rødehavets bredd. Men Egypts hær satte etter dem. Det kunne se ut som om israelittene var fanget i en felle, og at deres nyvunne frihet skulle bli svært kortvarig. Bibelen sier om israelittene: «De ble livende redde og ropte til [Jehova].» Og de vendte seg mot Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss bort fra Egypt og gjort dette mot oss? . . . Det er bedre for oss å tjene [egypterne] enn å dø i ørkenen.» — 2. Mosebok 14: 10—12.

Vi synes kanskje det er forståelig at de ble redde, men ikke når vi husker at de allerede hadde sett ti bemerkelsesverdige måter som Jehova hadde bevist sin makt på. De hadde selv erfart det som Moses skulle minne dem om cirka 40 år senere: «[Jehova] førte oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med store, skremmende gjerninger, med tegn og under.» (5. Mosebok 26: 8) Som salmisten skrev, viste israelittene «ingen innsikt» da de trosset Moses’ ledelse. Likevel holdt Jehova sitt løfte og tilføyde de egyptiske styrkene et knusende nederlag. — 2. Mosebok 14: 19—31.

Vi kan også komme til å vakle i troen hvis vi nærer tvil eller er rådville når vi møter prøvelser. Skjelneevne vil hjelpe oss til alltid å se tingene i det rette perspektiv og huske hvor mye større Jehova er enn dem som måtte motarbeide oss. Skjelneevne vil også hjelpe oss til å huske hva Jehova allerede har gjort for oss. Det vil hjelpe oss til aldri å tape av syne at han «verner alle som elsker ham». — Salme 145: 18—20.

Hvordan vi kan få åndelig skjelneevne

Skjelneevne er ikke noe som automatisk kommer med alderen. Det er en evne som må utvikles. Den vise kong Salomo, som vant internasjonalt ry for sin skjelneevne, sa: «Lykkelig er det menneske som har funnet visdom, og det menneske som oppnår skjelneevne, for å få den som vinning er bedre enn å få sølv som vinning, og å få den som utbytte er bedre enn gull.» (Ordspråkene 3: 13, 14, NW) Hvor fikk Salomo sin skjelneevne fra? Fra Jehova. Da Jehova spurte Salomo hvordan han ville at Han skulle velsigne ham, svarte Salomo: «Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille [altså skjelne] mellom godt og ondt.» (1. Kongebok 3: 9) Ja, Salomo så hen til Jehova som sin hjelper. Han bad om skjelneevne, og Jehova gav ham det i usedvanlig grad. Hva førte det til? «Salomo hadde større visdom enn alle østmennene og egypterne.» — 1. Kongebok 4: 30.

Det Salomo erfarte, viser hvor vi må vende oss for å få skjelneevne. I likhet med Salomo må vi se hen til Jehova. Hvordan? Jehova har jo gitt oss sitt Ord, Bibelen, som gir oss innsikt i hans måte å tenke på. Når vi leser Bibelen, graver vi på en måte i et verdifullt steinbrudd — vi henter fram kunnskap som vil fungere som byggesteiner når vi skal skaffe oss åndelig skjelneevne. Det vi lærer når vi leser Bibelen, bør vi meditere over. Så kan vi bruke det til å treffe rette avgjørelser. Etter hvert vil våre oppfatningsevner ha utviklet seg i den grad at vi er blitt «fullvoksne i forstandsevner» og kan «skjelne mellom rett og urett». — 1. Korinter 14: 20; Hebreerne 5: 14; jevnfør 1. Korinter 2: 10.

Det er interessant å merke seg at vi den dag i dag kan ha nytte av den skjelneevne som Jehova gav Salomo. Hvordan kan det ha seg? Salomo ble en mester til å komme med visdomsord i form av ordspråk, som i virkeligheten var konsentrater av guddommelig inspirert visdom. Mange av disse ordspråkene er bevart i den bibelske boken Ordspråkene. Ved å studere den boken kan vi dra nytte av Salomos skjelneevne og også utvikle skjelneevne selv.

I vårt bibelstudium kan vi bruke forskjellige hjelpemidler, for eksempel bladene Vakttårnet og Våkn opp! Helt siden Vakttårnet kom ut på engelsk for over 116 år siden, har det forkynt om Jehovas rike for oppriktige mennesker. Bladet Våkn opp! og dets forgjengere har kommentert verdensforholdene siden 1919. Disse to bladene gransker Bibelens sannheter og gir oss en gradvis åndelig opplysning som hjelper oss til å skjelne mellom rett og urett både når det gjelder kristenhetens lære, og når det gjelder tanker som skriver seg fra vårt eget sinn. — Ordspråkene 4: 18.

Noe annet som hjelper oss til å få større skjelneevne, er rett omgang. Et av kong Salomos ordspråk lyder: «Den som omgås vismenn, blir vis, men dårers venn går det ille.» (Ordspråkene 13: 20) Dessverre husket ikke kong Salomos sønn Rehabeam dette ordspråket på et viktig tidspunkt i sitt liv. Etter at hans far var død, kom stammene i Israel til ham og forlangte at han skulle lette det tunge åket som var lagt på dem. Rehabeam rådførte seg først med de eldre mennene, og de viste skjelneevne da de rådet ham til å lytte til undersåttene. Så gikk han til de yngre mennene. De viste at de manglet erfaring og skjelneevne, for de rådet Rehabeam til å svare israelittene med trusler. Rehabeam hørte på de yngre mennene. Hva førte det til? Israel gjorde opprør, og Rehabeam mistet en stor del av sitt rike. — 1. Kongebok 12: 1—17.

Noe som er viktig for at vi skal få større skjelneevne, er at vi søker den hellige ånds hjelp. Bibelskribenten Nehemja fortalte om hvordan Jehova hadde handlet med israelittene etter at de var kommet fri fra fangenskapet i Egypt, og så sa han: «Du rettledet dem med din gode Ånd.» (Nehemja 9: 20) Jehovas ånd kan også rettlede oss, slik at vi blir kloke. Når du ber Jehova om at hans ånd må gi deg skjelneevne, kan du be med tillit, for Jehova «gir gavmildt til alle og uten bebreidelser». — Jakob 1: 5; Matteus 7: 7—11; 21: 22.

Skjelneevne og innsikt

Apostelen Paulus viste at han hadde skjelneevne, når han forkynte sannheten for folk av nasjonene. En gang han var i Aten, gikk han ’omkring og betraktet nøye de ting’ de dyrket. Paulus var omgitt av avgudsbilder, og ’hans ånd ble opprørt i ham’. Nå måtte han treffe en avgjørelse. Skulle han holde seg på trygg grunn og la være å si noe? Eller skulle han si rett ut hva han mente om all den avgudsdyrkelsen han irriterte seg over, selv om det kunne være farlig å gjøre det?

Paulus viste skjelneevne. Han hadde fått øye på et alter med denne innskriften: «For en ukjent gud.» På en taktfull måte viste Paulus at han var klar over deres gudhengivenhet, og så brukte han dette alteret for å komme inn på emnet «den Gud som dannet verden og alt som er i den». Ja, Jehova var den Gud de ikke kjente! Paulus tok dermed hensyn til deres følsomhet på dette området og fikk avlagt et glimrende vitnesbyrd. Hva førte dette til? En rekke mennesker tok imot sannheten, deriblant «Dionysios, en dommer ved Areopagos-domstolen, og en kvinne som het Damaris, og noen andre med dem». (Apostlenes gjerninger 17: 16—34) For et eksempel Paulus var når det gjaldt å vise skjelneevne!

Skjelneevne er ikke noe som kommer lett eller av seg selv. Men vi kan klare å framelske denne egenskapen hvis vi er tålmodige, benytter oss av bønn, gjør oss oppriktige anstrengelser, har god omgang, studerer Bibelen og mediterer over det vi studerer, og har tillit til Jehovas hellige ånd.