Den trøst som blir gitt av «all trøsts Gud»
«Velsignet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far, den inderlige barmhjertighets Far og all trøsts Gud, som trøster oss i all vår trengsel.» — 2. KORINTER 1: 3, 4.
1, 2. Hva slags trøst trenger de som sørger?
SØRGENDE mennesker trenger sann trøst — ikke plattheter og klisjeer. Vi har alle hørt ordtaket ’tiden leger alle sår’, men hvem finner vel trøst i en slik tanke like etter et dødsfall, når sorgen er størst? Kristne mennesker vet at Gud har gitt løfte om en oppstandelse, men det betyr ikke at de ikke føler dyp sorg og fortvilelse når de plutselig mister en som står dem nær. Og hvis du har mistet et barn, kan ikke gjenlevende barn erstatte dette dyrebare barnet.
2 Når vi sørger, er det best å få sann trøst, trøst som er solid basert på Guds løfter. Vi trenger også empati. Det har virkelig folk i Rwanda fått føle, ikke minst de mange hundre familiene som er Jehovas vitner, og som mistet noen av sine nærmeste i den djevelske etniske massakren. Hos hvem kan alle som sørger, hente trøst?
Jehova — trøstens Gud
3. Hvordan har Jehova ved sitt eksempel vist oss hvordan vi bør trøste andre?
3 Jehova er vårt eksempel. Han gir oss alle trøst. Han sendte sin enbårne Sønn, Kristus Jesus, til jorden for å gi oss evig trøst og håp. Jesus lærte oss dette: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» (Johannes 3: 16) Han sa også til sine etterfølgere: «Ingen har større kjærlighet enn denne, at en overgir sin sjel for sine venner.» (Johannes 15: 13) Ved en annen anledning sa han at «Menneskesønnen ikke er kommet for å bli tjent, men for å tjene og gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange». (Matteus 20: 28) Og Paulus skrev: «Gud anbefaler sin egen kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» (Romerne 5: 8) Gjennom disse og mange andre skriftsteder får vi et begrep om Guds og Kristi Jesu kjærlighet.
4. Hvorfor stod apostelen Paulus i særlig stor gjeld til Jehova?
4 Apostelen Paulus var spesielt oppmerksom på Jehovas ufortjente godhet. Han var blitt reddet ut fra en åndelig død tilstand, fra å være en fanatisk forfølger av Kristi etterfølgere til selv å bli en forfulgt kristen. (Efeserne 2: 1—5) Han skriver om sine egne erfaringer: «Jeg er den ringeste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å bli kalt apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet. Men ved Guds ufortjente godhet er jeg det jeg er. Og hans ufortjente godhet mot meg har ikke vist seg å være forgjeves, men jeg har strevd mer enn dem alle, skjønt ikke jeg, men Guds ufortjente godhet som er med meg.» — 1. Korinter 15: 9, 10.
5. Hva skrev Paulus om den trøst som Gud gir?
5 Det passer derfor godt at Paulus skrev: «Velsignet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far, den inderlige barmhjertighets Far og all trøsts Gud, som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, ved hjelp av den trøst som vi selv blir trøstet med av Gud. For liksom lidelsene for Kristus kommer til oss i overflod, så er det også ved Kristus en overflod av den trøst vi får. Men om vi er i trengsel, da er det til trøst og frelse for dere; eller om vi blir trøstet, da er det til trøst for dere, en trøst som bevirker at dere holder ut de samme lidelser som vi også lider. Og derfor er vårt håp for dere urokkelig, ettersom vi jo vet at liksom dere har del i lidelsene, skal dere også på samme måte ha del i trøsten.» — 2. Korinter 1: 3—7.
6. Hva ligger det i det greske ordet som blir gjengitt med «trøste»?
6 Disse ordene er virkelig inspirerende. Det greske ordet som her er gjengitt med «trøste», er forbundet med «det å bli kalt til ens side». Det innebærer derfor «å stå ved siden av en person for å oppmuntre ham når han gjennomgår alvorlige prøvelser». (A Linguistic Key to the Greek New Testament) En bibelkommentator skrev: «Trøst . . . betyr noe langt mer enn lindrende sympati. . . . Den kristne trøst er den slags trøst som bringer mot og setter en i stand til å mestre det som livet kjører opp mot en med.» (Din daglige studiebibel av William Barclay) Den omfatter også trøsterike ord som er basert på et pålitelig løfte og håp — det som gjelder de dødes oppstandelse.
Jesus og Paulus — medfølende trøstere
7. Hvordan klarte Paulus å trøste sine kristne brødre?
7 Paulus var et godt eksempel for oss med hensyn til det å trøste. Han skrev til brødrene i Tessalonika: «Vi ble milde iblant dere, som når en ammende mor steller med sine egne barn. Ettersom vi altså nærte inderlig hengivenhet for dere, ville vi gjerne gi dere, ikke bare Guds gode budskap, men også våre egne sjeler, fordi dere var blitt oss kjære. I samsvar med dette vet dere godt hvordan vi stadig formante hver og en av dere, som en far gjør med sine barn, og trøstet dere og vitnet for dere.» I likhet med kjærlige, omsorgsfulle foreldre kan vi alle vise andre varme og forståelse når de har det vanskelig. — 1. Tessaloniker 2: 7, 8, 11.
8. Hvorfor er Jesu lære til trøst for dem som sørger?
8 Da Paulus viste en slik omsorg og godhet, etterlignet han sitt store eksempel, Jesus. Husk den oppfordringen Jesus i sin medlidenhet kommer med til alle, ifølge Matteus 11: 28—30: «Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget av byrder, og jeg vil gi dere ny styrke. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler. For mitt åk er skånsomt, og min byrde er lett.» Ja, Jesu lære gir styrke fordi den gir oss håp og et løfte — løftet om oppstandelsen. Dette er det håp og det løfte vi gjør folk kjent med, for eksempel når vi gir dem brosjyren Når en du er glad i, dør. Dette håpet kan hjelpe oss alle, selv om vi har sørget lenge.
Hvordan vi kan trøste dem som sørger
9. Hvorfor bør vi ikke være utålmodige med folk som sørger?
9 Sorgen er ikke tidsbegrenset, slik at den bare varer en viss tid like etter at en av ens kjære har dødd. Noen mennesker bærer sorgens tunge byrde resten av sitt liv, spesielt de som har mistet barn. Et trofast kristent ektepar i Spania mistet sin elleve år gamle sønn i 1963 på grunn av meningitt. De feller fremdeles en tåre når de snakker om sin sønn Paquito. Spesielle årsdager, fotografier og suvenirer kan vekke triste minner. Vi bør derfor aldri være utålmodige og tenke at andre burde ha kommet over sitt tap etter så og så lang tid. I et medisinsk tidsskrift heter det: «Depresjon og følelsesmessige svingninger kan vare i flere år.» Husk derfor at følelsesmessige arr akkurat som arr etter sår på kroppen kan vare livet ut.
10. Hva må vi gjøre for å hjelpe dem som sørger?
10 Hva kan vi rent praktisk gjøre for å trøste dem i den kristne menighet som sørger? Vi sier kanskje i all oppriktighet til en bror eller søster som trenger trøst: «Hvis det er noe jeg kan gjøre for å hjelpe deg, må du bare si ifra.» Men hvor ofte hender det at en som sørger, faktisk ringer til oss og sier: «Jeg har tenkt på noe du kan gjøre for å hjelpe meg»? Det er tydelig at vi må ta initiativet selv hvis vi skal være til noen trøst for en som sørger. Hvordan kan vi så være til hjelp? Her kommer noen praktiske forslag.
11. Hvordan kan det at vi hører på andre, være til trøst for dem?
11 Hør etter: Noe av det beste du kan gjøre, er å vise din deltagelse ved å høre på det den etterlatte har å si. Du kan kanskje spørre: «Har du lyst til å snakke om det?» La vedkommende avgjøre dette selv. En kristen forteller hvordan det var da hans far døde: «Det var til stor hjelp for meg at andre spurte om hva som hadde hendt, og så virkelig hørte etter.» Følg Jakobs oppfordring og vær snar til å høre. (Jakob 1: 19) Hør tålmodig og medfølende på dem. «Gråt med dem som gråter,» anbefaler Bibelen i Romerne 12: 15. Husk at Jesus gråt med Marta og Maria. — Johannes 11: 35.
12. Hvordan kan vi berolige dem som sørger?
12 Prøv å berolige de etterlatte: Husk at de etterlatte til å begynne med kanskje har skyldfølelse og tenker at det var mer de kunne ha gjort. Du bør forsikre dem om at alt som kunne gjøres, ble gjort (eller hva du ellers måtte vite som er sant og positivt). Trøst dem med at det er helt vanlig å føle det de føler. Fortell om andre du kjenner, som har klart å komme seg igjen etter et lignende tap. Med andre ord, vær fintfølende og forståelsesfull. Vår hjelpsomhet kan bety så mye. Salomo skrev: «Som epler av gull i skåler av sølv er ord som blir talt i rette tid.» — Ordspråkene 16: 24; 25: 11; 1. Tessaloniker 5: 11, 14.
13. Hvordan kan det være til hjelp at vi er tilgjengelige?
13 Vær tilgjengelig: Sørg for at du er tilgjengelig, ikke bare de første dagene, når det er mange venner og slektninger til stede, men også om nødvendig i månedene etterpå, når andre er tilbake i hverdagen igjen. Sørgeperioden kan arte seg svært forskjellig for forskjellige mennesker. Vår kristne interesse og medfølelse kan bety så mye når andre har spesielle behov. Bibelen sier at «det fins venner mer trofaste enn en bror». I et ordtak heter det at «i nødens stund lærer man sine venner å kjenne», og det er en sannhet vi bør prøve å leve opp til. — Ordspråkene 18: 24; jevnfør Apostlenes gjerninger 28: 15.
14. Hva kan vi snakke om når vi ønsker å trøste de etterlatte?
14 Snakk om avdødes gode egenskaper. Det kan være til stor hjelp hvis det skjer på et passende tidspunkt. Fortell hyggelige episoder som du husker om vedkommende. Vær ikke redd for å bruke den dødes navn. Opptre ikke som om den avdøde aldri har eksistert eller ikke betydde noe. Det er en trøst å vite noe som står i en publikasjon fra det medisinske fakultet ved Harvard universitet: «De etterlatte begynner på en måte å komme seg når de kan tenke på den avdøde uten overveldende sorg . . . Etter hvert som de aksepterer og innretter seg etter den nye situasjonen, fortrenges sorgen av gode minner.» «Gode minner» — ja, det er virkelig trøsterikt å tenke tilbake på de gode stundene man har hatt sammen med en man har vært glad i. Et av Jehovas vitner som mistet sin far for noen år siden, sier: «Et minne som betyr særlig mye for meg, er tanken på at jeg leste Bibelen sammen med far like etter at han begynte å studere sannheten. Og at vi lå ved en elvebredd og drøftet noen av mine problemer. Jeg traff ham bare hvert tredje eller fjerde år, så disse opplevelsene vi hadde sammen, er dyrebare for meg.»
15. Hvordan kan vi ta initiativet til å hjelpe de sørgende?
15 Ta initiativet når det er på sin plass: Noen sørgende klarer seg bedre enn andre. Gi praktisk hjelp hvis forholdene gjør det ønskelig. En kristen søster som sørget, forteller: «Mange sa: ’Si ifra hvis det er noe jeg kan gjøre.’ Men én kristen søster spurte ikke. Hun gikk rett inn på soverommet, tok av det tilsølte sengetøyet og vasket det. En annen tok en bøtte, hentet vann og vaskeutstyr og skrubbet det teppet som mannen min hadde kastet opp på. Dette var sanne venner, og jeg kommer aldri til å glemme dem.» Ta initiativet når noen har et tydelig behov for hjelp — kanskje ved å lage mat, hjelpe til med rengjøring eller besørge ærender. Vi må selvfølgelig være forsiktige så vi ikke er påtrengende når en etterlatt ønsker å være alene. Vi bør legge oss på hjertet denne formaningen som Paulus kom med: «Som Guds utvalgte, hellige og elskede skal dere derfor ikle dere medfølelsens inderlige hengivenhet, foruten godhet, ydmykhet, mildhet og langmodighet.» Godhet, tålmodighet og kjærlighet svikter aldri. — Kolosserne 3: 12; 1. Korinter 13: 4—8.
16. Hvorfor kan et brev eller kort være til trøst?
16 Skriv et brev eller send et hyggelig kort: Man overser ofte verdien av et kondolansebrev eller et pent kort med noen trøstens ord. Hva er fordelen med et slikt brev eller kort? Det kan leses om og om igjen. Et slikt brev behøver ikke å være langt, men det bør vitne om at vi føler med de sørgende. Det bør også ha et åndelig preg, men uten å være forkynnende. Bare det å la dem vite at vi føler med dem og gjerne vil støtte dem, kan være en trøst.
17. Hvordan kan bønn være til trøst?
17 Be sammen med dem: Undervurder ikke verdien av de bønnene du ber sammen med og for medkristne som har mistet en av sine nærmeste. Bibelen sier i Jakob 5: 16: «Et rettferdig menneskes påkallelse har stor kraft.» Når de sørgende hører at vi ber for dem, kan det for eksempel hjelpe dem til å bli kvitt en slik negativ følelse som skyldfølelse. I våre svake øyeblikk, når vi er motløse, forsøker Satan å knekke oss med sine «listige anslag». Da trenger vi den trøst og styrke som bønnen kan gi, noe Paulus lot oss forstå da han sa at vi «med enhver form for bønn og påkallelse» skulle fortsette «å be ved enhver anledning i ånd». Han sa videre: «Og hold dere med det for øye våkne med all standhaftighet og med påkallelse for alle de hellige.» — Efeserne 6: 11, 18; jevnfør Jakob 5: 13—15.
Hva vi bør unngå
18, 19. Hvordan kan vi vise finfølelse i våre samtaler?
18 Når noen sørger, er det også visse ting vi ikke bør si eller gjøre. Ordspråkene 12: 18 kommer med en advarsel: «Tankeløs tale stikker som sverd, men vismenn har legedom på tungen.» Noen ganger kan vi helt uforvarende komme til å være taktløse. Vi kan for eksempel si: «Jeg vet hvordan du føler det.» Men vet du egentlig det? Har du lidd nøyaktig samme slags tap? Dessuten reagerer folk forskjellig. Du reagerte kanskje ikke på nøyaktig samme måte som den som nå sørger. Det er kanskje forstandigere å si: «Jeg føler virkelig med deg, for jeg mistet selv min . . . for en tid siden.»
19 Det vil også være forstandig å unnlate å komme inn på om den avdøde vil få en oppstandelse eller ikke. Noen brødre og søstre er blitt dypt såret når andre har gitt uttrykk for bastante meninger om en avdød, ikke-troende ektefelles framtidsmuligheter. Vi er ikke satt til å dømme angående hvem som vil eller ikke vil få en oppstandelse. Vi kan trøste oss med at Jehova, som ser inn i hjertet, vil være langt mer barmhjertig enn de fleste av oss ville være. — Salme 86: 15; Lukas 6: 35—37.
Skriftsteder som gir trøst
20, 21. Nevn noen skriftsteder som kan være til trøst for sørgende.
20 Jehovas løfter angående de døde kan være en av de viktigste kilder til trøst for etterlatte hvis vi snakker om dem på det rette tidspunkt. Disse bibelske tankene vil være til hjelp enten den etterlatte allerede er et av Jehovas vitner eller er en vi treffer i tjenesten. Hvilke skriftsteder kan vi benytte oss av? Vi vet at Jehova er all trøsts Gud, for han sa: «Jeg er den som trøster dere.» Han sa også: «Som moren trøster sin sønn, slik vil jeg trøste dere.» — Jesaja 51: 12; 66: 13.
21 Salmisten skrev: «Dette er min trøst i nøden, at ditt ord holder meg i live. Jeg minnes dine dommer fra gammel tid; [Jehova], da finner jeg trøst. La din godhet være min trøst etter ditt ord til din tjener!» Legg merke til at ordet «trøst» går igjen i disse skriftstedene. Ja, vi kan finne sann trøst for oss selv og andre ved å vende oss til Jehovas Ord når vi har det vanskelig. Dette og brødrenes kjærlighet og medfølelse kan hjelpe oss gjennom vårt tap og bidra til at vi igjen kan fylle livet vårt med glederik virksomhet i den kristne tjeneste. — Salme 119: 50, 52, 76.
22. Hvilke framtidsutsikter har vi?
22 Vi kan også mildne vår egen sorg ved å være travelt opptatt med å hjelpe andre som er nedtrykt. Når vi retter vår oppmerksomhet mot andre som trenger trøst, oppnår vi også den sanne lykken som vi erfarer når vi gir i åndelig forstand. (Apostlenes gjerninger 20: 35) La oss snakke med dem om oppstandelsens dag, da mennesker av alle tidligere nasjoner, generasjon etter generasjon, vil ta imot sine kjære som kommer tilbake fra de døde og får leve i en ny verden. Det er virkelig noe å se fram til! Da vil menneskene felle gledestårer og tenke på at Jehova virkelig er den Gud «som trøster dem som er nedslått». — 2. Korinter 7: 6.
Husker du?
◻ Hvordan er Jehova «all trøsts Gud»?
◻ Hvordan trøstet Jesus og Paulus mennesker som sørget?
◻ Hva kan vi gjøre for å trøste dem som sørger?
◻ Hva bør vi unngå når vi har kontakt med sørgende?
◻ Hvilke skriftsteder finner du mest trøst i når det har skjedd et dødsfall?
[Bilde på side 15]
Ta på en taktfull måte initiativet til å hjelpe dem som sørger