Jehova hersker — ved et teokrati
«[Jehova] er konge til evig tid.» — SALME 146: 10.
1, 2. a) Hvorfor har menneskenes forsøk på å herske slått feil? b) Hvilken styreform har vært den eneste som har vært virkelig vellykket?
SIDEN Nimrods tid har mennesker forsøkt å styre det menneskelige samfunn på forskjellige måter. Det har vært diktaturer, monarkier, oligarkier og forskjellige former for demokrati. Jehova har tillatt dette. Ja, siden Gud er den øverste kilde til all myndighet, har han på en måte satt de forskjellige herskere i deres relative stillinger. (Romerne 13: 1) Likevel har alle menneskenes forsøk på å styre slått feil. Ingen menneskelig hersker har klart å opprette et varig, stabilt og rettferdig samfunn. Det har altfor ofte vært slik at ’det ene menneske har hersket over det andre og voldt ham ulykke’. — Forkynneren 8: 9, EN.
2 Burde dette overraske oss? Selvfølgelig ikke. Ufullkomne mennesker er ikke skapt til å styre seg selv. «Jeg vet at mennesket ikke selv kan rå for sin vei, og at vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt.» (Jeremia 10: 23) Derfor har det opp gjennom hele menneskehetens historie bare vært én virkelig vellykket styreform. Hvilken? Jo, teokratiet under Jehova Guds ledelse. På bibelsk gresk betyr «teokrati» et styre [kraʹtos] ved Gud [the·osʹ]. Hvilket styre kunne vel være bedre enn det som Jehova Gud utøver? — Salme 146: 10.
3. Hvilke eksempler fra gammel tid har vi på teokratier på jorden?
3 En kort tid var det et teokrati i Eden, inntil Adam og Eva satte seg opp mot Gud. (1. Mosebok 3: 1—6, 23) På Abrahams tid var det øyensynlig et teokrati i byen Salem, med Melkisedek som konge og prest. (1. Mosebok 14: 18—20; Hebreerne 7: 1—3) Men det første nasjonale teokrati under Jehova Guds ledelse ble opprettet i Sinai-ørkenen i det 16. århundre før vår tidsregning. Hvordan kom det i stand? Og hvordan fungerte dette teokratiske styre?
Et teokrati blir født
4. Hvordan gjorde Jehova Israel til et teokrati?
4 I 1513 f.v.t. utfridde Jehova israelittene av trelldommen i Egypt, og Faraos hær som forfulgte dem, tilintetgjorde han i Rødehavet. Deretter førte han israelittene til Sinai-fjellet. Da de hadde leiret seg ved foten av fjellet, talte han til dem gjennom Moses og sa: «Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg løftet dere på ørnevinger og bar dere hit til meg. Dersom dere nå vil lytte til mine ord og holde min pakt, så skal dere være min eiendom framfor alle andre folk.» Israelittene svarte: «Alt det [Jehova] har sagt, vil vi gjøre.» (2. Mosebok 19: 4, 5, 8) En pakt ble inngått, og en teokratisk nasjon, Israels folk, ble født. — 5. Mosebok 26: 18, 19.
5. Hvordan kan man si at Jehova hersket i Israel?
5 Hvordan ble så Israel styrt av Jehova, som jo er usynlig for menneskenes øyne? (2. Mosebok 33: 20) Det skjedde ved at Jehova gav folket dets lover og dets presteskap. De som overholdt lovene og tilbad Gud i overensstemmelse med den ordningen han hadde etablert, tjente den store Teokrat, Jehova. Dessuten hadde øverstepresten urim og tummim, og gjennom dem gav Jehova Gud veiledning i vanskelige situasjoner. (2. Mosebok 28: 29, 30) Kvalifiserte eldste representerte Jehova i teokratiet og passet på at Guds lov ble fulgt. Hvis vi ser på beretningen om noen av disse mennene, vil vi lettere forstå hvordan menneskene bør innordne seg under Guds styre.
Utøvelse av myndighet under teokratiet
6. Hvorfor var det en utfordring for mennesker å utøve myndighet i et teokrati, og hva slags menn trengtes til å bære et slikt ansvar?
6 De som var satt til å utøve myndighet i Israel, hadde et stort privilegium, men det var også en utfordring for dem å bevare en likevektig holdning. De måtte passe på at deres eget ego aldri ble viktigere for dem enn helliggjørelsen av Jehovas navn. Den inspirerte uttalelsen som gikk ut på at «vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt», gjaldt like fullt israelittene som resten av menneskeheten. Israel hadde bare framgang når de eldste husket at Israel var et teokrati, og at de skulle gjøre Jehovas vilje, ikke sin egen. Like etter at Israel ble dannet, gav Moses’ svigerfar, Jetro, en god beskrivelse av hva slags menn de skulle være, nemlig «dyktige menn . . . , menn som frykter Gud, er pålitelige og hater urett vinning». — 2. Mosebok 18: 21.
7. Hvordan var Moses et fint eksempel med hensyn til å utøve myndighet under Jehova Guds ledelse?
7 Den første som fikk stor myndighet i Israel, var Moses. Han var et godt eksempel på en teokratisk myndighetsperson. Riktignok hendte det ved en anledning at hans menneskelige svakhet tok overhånd. Men Moses stolte alltid på Jehova. Når det oppstod spørsmål som ikke allerede var blitt avklart, søkte han Jehovas veiledning. (Jevnfør 4. Mosebok 15: 32—36.) Hvordan motstod Moses fristelsen til å benytte sin høye stilling til å skaffe seg selv ære? Selv om han var leder for en nasjon som bestod av flere millioner mennesker, var han «mer ydmyk enn noe annet menneske på jorden». (4. Mosebok 12: 3) Han hadde ingen personlige ambisjoner, men var opptatt av Guds ære. (2. Mosebok 32: 7—14) Og Moses hadde en sterk tro. Apostelen Paulus sa følgende om hvordan Moses forholdt seg før han ble nasjonens leder: «Han fortsatte å være standhaftig, som om han så den usynlige.» (Hebreerne 11: 27) Det er tydelig at Moses aldri glemte at Jehova var folkets egentlige Hersker. (Salme 90: 1, 2) Han var virkelig et fint eksempel for oss som lever nå.
8. Hvilken befaling fikk Josva av Jehova, og hvorfor er det viktig å merke seg dette?
8 Da det ble for mye for Moses alene å føre tilsyn med Israel, la Jehova sin ånd på 70 eldste som skulle hjelpe ham med å dømme folket. (4. Mosebok 11: 16—25) Senere skulle hver by ha sine eldste. (Jevnfør 5. Mosebok 19: 12; 22: 15—18; 25: 7—9.) Etter at Moses døde, gjorde Jehova Josva til folkets leder. Vi kan tenke oss at Josva hadde mye å gjøre da han fikk dette privilegiet. Men likevel sa Jehova til ham at det var én ting han aldri måtte forsømme: «Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn, og du må dag og natt lese i den med dempet stemme, for at du kan akte på å gjøre etter alt som står skrevet i den.» (Josva 1: 8, NW) Legg merke til at selv om Josva hadde over 40 år med tjeneste bak seg, så trengte han å fortsette å lese Loven. Vi trenger også å studere Bibelen og minne oss selv om Jehovas lover og prinsipper — uansett hvor lenge vi har tjent eller hvor mange privilegier vi har. — Salme 119: 111, 112.
9. Hvordan gikk det i Israel i dommertiden?
9 Josva ble etterfulgt av en rekke dommere. I deres tid hendte det dessverre ofte at israelittene gjorde «det som var ondt i [Jehovas] øyne». (Dommerne 2: 11) I beretningen om dommertiden heter det: «I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde som han selv fant for godt.» (Dommerne 21: 25) Enhver traff sine egne avgjørelser angående atferd og tilbedelse, og historien viser at mange israelitter traff dårlige avgjørelser. De henfalt til avgudsdyrkelse, og noen begikk grusomme forbrytelser. (Dommerne 19: 25—30) Men det var også noen som la en eksemplarisk tro for dagen. — Hebreerne 11: 32—38.
10. Hvilken radikal forandring fant sted på Samuels tid med hensyn til forfatningen i Israel, og hva var bakgrunnen for dette?
10 Den siste av dommerne var Samuel. I hans levetid gjennomgikk Israel en krise med hensyn til landets forfatning. Israelittene lot seg påvirke av de fiendtlige nasjonene som omgav dem, og som alle ble styrt av konger, og mente at de også burde ha en konge. De glemte at de allerede hadde en Konge, at deres styreform var et teokrati. Jehova sa til Samuel: «Det er ikke deg de har forkastet; det er meg de har forkastet og ikke vil ha til konge over seg.» (1. Samuelsbok 8: 7) Deres eksempel minner oss om hvor lett det er å miste sitt åndelige syn på tingene og bli påvirket av verden omkring oss. — Jevnfør 1. Korinter 2: 14—16.
11. a) Hvordan kan man si at Israel fortsatt var et teokrati selv om landet fikk konger? b) Hva forlangte Jehova at Israels konger skulle gjøre, og hva var hensikten med dette?
11 Jehova gikk likevel med på det israelittene forlangte, og han valgte ut de to første kongene deres, Saul og David. Israel fortsatte å være et teokrati som ble styrt av Jehova. For at landets konger skulle huske dette, var hver og en av dem forpliktet til å lage sin egen avskrift av Loven og lese i den hver dag, «så han kan lære å frykte [Jehova] sin Gud. Han skal akte på alle bud og forskrifter i denne loven og leve etter dem, så han ikke i hovmod hever seg over sine landsmenn». (5. Mosebok 17: 19, 20) Ja, Jehova ønsket at de som utøvde myndighet i hans teokrati, ikke skulle opphøye seg selv, og at deres handlinger skulle være i samsvar med hans Lov.
12. Hva kan vi si om Davids trofasthet?
12 Kong David hadde en usedvanlig sterk tro på Jehova, og Gud inngikk en pakt om at han skulle bli stamfar til en kongerekke som aldri skulle opphøre. (2. Samuelsbok 7: 16; 1. Kongebok 9: 5; Salme 89: 30) Davids ydmyke underkastelse under Jehova var verd å etterligne. Han sa: «[Jehova]! Kongen gleder seg over din makt. Hvor høyt han jubler over hjelpen fra deg!» (Salme 21: 2) Selv om David av og til begikk feil på grunn av kjødelig svakhet, stolte han som regel på Jehovas styrke, ikke på sin egen.
Uteokratiske handlinger og holdninger
13, 14. Nevn noen av de uteokratiske handlingene som ble begått av Davids etterfølgere.
13 Ikke alle Israels ledere var som Moses og David. Mange viste en alvorlig mangel på respekt for den teokratiske ordningen og tillot falsk tilbedelse i Israel. Til og med noen av de trofaste herskerne opptrådte uteokratisk ved visse anledninger. Et meget tragisk tilfelle har vi i Salomo, som fikk stor visdom og velstand. (1. Kongebok 4: 25—29) Likevel trosset han Jehovas lov og tok seg mange hustruer og tillot avgudsdyrkelse i Israel. Salomos styre var tydeligvis undertrykkende i hans senere år. — 5. Mosebok 17: 14—17; 1. Kongebok 11: 1—8; 12: 4.
14 Salomos sønn Rehabeam ble oppfordret til å lette byrdene for sine undersåtter. I stedet for å opptre med mildhet i denne situasjonen demonstrerte han sin myndighet på en krigersk måte — og mistet 10 av de 12 stammene. (2. Krønikebok 10: 4—17) Den første kongen i utbryterriket, tistammeriket, var Jeroboam. I et forsøk på å hindre at hans rike noen gang ville bli gjenforent med sin søsternasjon, fikk han i stand kalvedyrkelse. Dette kan ha fortont seg som et dyktig trekk politisk sett, men det vitnet om grov ringeakt for teokratiet. (1. Kongebok 12: 26—30) Etter at kong Asa hadde tjent trofast gjennom et langt liv, tillot han at hans gode rykte ble tilflekket på grunn av stolthet. Da en profet kom til ham med veiledning fra Jehova, behandlet han denne profeten dårlig. (2. Krønikebok 16: 7—11) Ja, også de som har tjent i mange år, trenger av og til veiledning.
Enden på et teokrati
15. Hvordan sviktet de jødiske lederne som myndighetspersoner i et teokrati da Jesus var på jorden?
15 Da Jesus Kristus var på jorden, var Israel fremdeles et teokrati. Men mange av landets ansvarlige eldste var dessverre ikke åndeligsinnet. De unnlot i høy grad å framelske den ydmykhet som Moses hadde lagt for dagen. Jesus pekte på deres åndelige forderv da han sa: «De skriftlærde og fariseerne har satt seg på Mose stol. Alt det de sier dere, skal dere derfor gjøre og holde, men gjør ikke etter deres gjerninger, for de sier det, men gjør det ikke.» — Matteus 23: 2, 3.
16. Hvordan viste de jødiske lederne i det første århundre at de ikke hadde noen respekt for teokratiet?
16 Etter at de jødiske lederne hadde overgitt Jesus til Pontius Pilatus, viste de hvor langt de hadde fjernet seg fra det å underordne seg under teokratiet. Pilatus forhørte Jesus og kom fram til at han var uskyldig. Da Pilatus så førte Jesus ut til jødene, sa han: «Se! deres konge!» Jødene forlangte at Jesus måtte dø, og Pilatus spurte: «Skal jeg pælfeste deres konge?» Overprestene svarte: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.» (Johannes 19: 14, 15) De anerkjente keiseren som konge, og ikke Jesus, ’som kom i Jehovas navn’! — Matteus 21: 9.
17. Hvordan opphørte det kjødelige Israel å være en teokratisk nasjon?
17 Da jødene forkastet Jesus, forkastet de dermed også teokratiet, for han skulle være hovedpersonen i den framtidige teokratiske ordning. Jesus var den kongelige Davids sønn som skulle herske for evig. (Jesaja 9: 6, 7; Lukas 1: 33; 3: 23, 31) Derved opphørte det kjødelige Israel å være Guds utvalgte folk. — Romerne 9: 31—33.
Et nytt teokrati
18. Hvilket nytt teokrati ble født i det første århundre? Forklar.
18 Det at Gud forkastet det kjødelige Israel, betydde imidlertid ikke slutten for teokratiet på jorden. Ved Jesus Kristus opprettet Jehova et nytt teokrati. Dette teokratiet var den salvede kristne menighet, som faktisk var en ny nasjon. (1. Peter 2: 9) Apostelen Paulus kalte denne nasjonen «Guds Israel», og dens medlemmer kom etter hvert «fra hver stamme og hvert tungemål og hvert folk og hver nasjon». (Galaterne 6: 16; Åpenbaringen 5: 9, 10) Dette nye teokratiet ble i sannhet styrt av Gud, selv om dets medlemmer fremdeles var underlagt de menneskelige regjeringene som hadde makten der de bodde. (1. Peter 2: 13, 14, 17) Like etter at det nye teokratiet var født, forsøkte herskerne i det kjødelige Israel å tvinge noen av disiplene til å slutte å adlyde en befaling Jesus hadde gitt dem. Hvordan reagerte de? «Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker.» (Apostlenes gjerninger 5: 29) Dette var virkelig en teokratisk holdning!
19. Hvordan kunne den kristne menighet i det første århundre betegnes som et teokrati?
19 Hvordan fungerte så dette nye teokratiet? Det fantes en konge, Jesus Kristus, som representerte den store Teokrat, Jehova Gud. (Kolosserne 1: 13) Selv om kongen var usynlig og befant seg i himlene, var hans styre virkelig for hans undersåtter, og hans ord styrte deres liv. Det fantes også en synlig tilsynsordning ved at det ble utnevnt åndelig kvalifiserte eldste. I Jerusalem virket en gruppe slike menn som et styrende råd. Reisende eldste som Paulus, Timoteus og Titus representerte dette rådet. Og de enkelte menigheter ble tatt hånd om av en gruppe eldste. (Titus 1: 5) Når det oppstod et vanskelig problem, rådførte de eldste seg med det styrende råd eller en av dets representanter, for eksempel Paulus. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 15: 2; 1. Korinter 7: 1; 8: 1; 12: 1.) Hvert enkelt medlem av menigheten gjorde dessuten sitt for å støtte teokratiet. Enhver var ansvarlig overfor Jehova for å følge Bibelens prinsipper i sitt liv. — Romerne 14: 4, 12.
20. Hva kan vi si om teokratiet i tiden etter apostlenes død?
20 Paulus advarte om at det ville komme et frafall etter apostlenes død, og nøyaktig slik gikk det. (2. Tessaloniker 2: 3) Antall mennesker som utgav seg for å være kristne, vokste etter hvert til flere millioner og senere til flere hundre millioner. De utviklet forskjellige slags kirkesamfunn, for eksempel hierarkiske, presbyterianske og kongregasjonalistiske. Men verken de gjerninger eller de trosoppfatninger som kjennetegnet disse kirkesamfunnene, tydet på at de ble styrt av Jehova. De var ikke teokratiske.
21, 22. a) Hvordan har Jehova gjenopprettet teokratiet i endens tid? b) Hvilke spørsmål angående teokratiet vil bli besvart i den neste artikkelen?
21 I løpet av endens tid for denne tingenes ordning skulle sanne kristne skilles ut fra falske kristne. (Matteus 13: 37—43) Dette skjedde i 1919, som var et avgjørende år i teokratiets historie. På den tiden ble den storslagne profetien i Jesaja 66: 8 oppfylt: «Hvem har hørt noe slikt, hvem har sett noe lignende? Kan et land bli til på en eneste dag, kan et folk [en nasjon, NW] bli født på et øyeblikk?» Svaret på disse spørsmålene var et rungende ja! I 1919 var det igjen slik at den kristne menighet eksisterte som en atskilt «nasjon». Et teokratisk «land» var faktisk blitt født så å si på en eneste dag. Etter hvert som en kom lenger ut i endens tid, ble det foretatt justeringer i organiseringen av denne nye nasjonen, for at den skulle bli brakt mest mulig i samsvar med den ordning som var i det første århundre. (Jesaja 60: 17) Men den har hele tiden vært et teokrati. Bibelens lover og prinsipper, som er inspirert av Gud, har hele tiden gjenspeilt seg i dens tro og gjerninger. Og den har alltid vært underordnet kongen Jesus Kristus, som sitter på tronen. — Salme 45: 18; 72: 1, 2.
22 Er du knyttet til dette teokratiet? Har du en stilling som innebærer myndighet i det? Vet du i så fall hva det vil si å handle på en teokratisk måte? Vet du hvilke fallgruver det gjelder å unngå? De to siste spørsmålene vil bli drøftet i den neste artikkelen.
Kan du forklare dette?
◻ Hva er et teokrati?
◻ På hvilken måte var Israel et teokrati?
◻ Hvilken ordning traff Jehova for å minne kongene om at Israel var et teokrati?
◻ På hvilken måte var den kristne menighet et teokrati, og hvordan var den organisert?
◻ Hvilken teokratisk organisasjon er blitt opprettet i vår tid?
[Bilde på side 12]
Foran Pontius Pilatus anerkjente de jødiske lederne keiseren framfor Jehovas teokratisk utnevnte konge