Snart — en verden uten krig!

DEN 24. desember 1914 gikk en ung britisk soldat som het Jim Prince, gjennom ingenmannsland for å snakke med en tysk infanterist. «Jeg er sakser. Du er angelsakser. Hvorfor slåss vi?» spurte tyskeren ham. Mange år senere innrømmet Prince: «Jeg vet fremdeles ikke svaret på det spørsmålet.»

I én ekstraordinær uke i 1914 møttes britiske og tyske soldater som venner; de spilte fotball og utvekslet til og med julegaver. Denne våpenhvilen var naturligvis uoffisiell. Generalene ville ikke at troppene deres skulle oppdage at «fienden» ikke var det onde monstret som krigspropagandaen framstilte. Den britiske soldaten Albert Moren sa senere: «Hvis våpenstillstanden hadde vart en uke til, ville det ha vært svært vanskelig å få krigen i gang igjen.»

Denne spontane våpenhvilen vitner om at selv mange yrkessoldater lengter etter fred; de ønsker ikke krig. De fleste soldater som har opplevd krigens redsler, vil si seg enig i det spanske ordtaket: «La ham gå til krig som ikke vet hva krig er.» En verdensomfattende meningsmåling blant alminnelige mennesker ville utvilsomt avdekke at et overveldende flertall foretrekker fred framfor krig. Men hvordan kan dette universelle ønsket om fred omsettes til virkelighet — en verden uten krig?

Før det kan bli slutt på krig, må det skje en holdningsendring. I vedtektene til FNs organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur heter det: «Ettersom krig begynner i menneskenes sinn, er det i menneskenes sinn at en må bygge opp forsvaret av freden.» Men dagens samfunn, hvor mistillit og hat florerer, blir stadig mer voldelig, ikke mer fredelig.

Ikke desto mindre har Gud selv lovt at mennesker som er rettferdig innstilt, en dag vil bli innprentet fred i sinnet. Gjennom profeten Jesaja sa han: «Han [Gud] skal skifte rett mellom folkeslag, felle dom [bringe orden i forholdene, NW] for mange folk. De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke mer løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig.» — Jesaja 2: 4.

Å få fred i sinnet

Er det mulig å foreta en så betydelig holdningsendring? Vil folk noen gang lære å verne om freden i stedet for å forherlige krig? Tenk på det som skjedde med Wolfgang Kusserow. I 1942 ble denne tyske 20-åringen halshogd av nazistene fordi han ikke ville «lære å føre krig». Hvorfor valgte han å dø? I en skriftlig erklæring siterte han flere bibelske prinsipper, blant annet: «Du skal elske din neste som deg selv», og: «Alle som griper til sverd, skal omkomme ved sverd.» (Matteus 22: 39; 26: 52) Han spurte så ironisk: «Har vår Skaper latt alt dette bli nedskrevet for trærne?»

Guds ord, som er nedskrevet i Bibelen, «utfolder kraft» og drev dette unge vitnet for Jehova til å jage etter fred, uten hensyn til konsekvensene. (Hebreerne 4: 12; 1. Peter 3: 11) Men Wolfgang Kusserow var ikke den eneste som på den måten jaget etter fred. I boken The Nazi Persecution of the Churches 1933-45 viser J. S. Conway til offisielle naziarkiver som bekrefter at Jehovas vitner som gruppe betraktet nektet å gripe til våpen. Som Conway påpeker, betydde et slikt modig standpunkt praktisk talt at de undertegnet sin egen dødsdom.

Jehovas vitner fortsetter å jage etter fred i dag, uansett hvilken rase eller nasjonalitet de tilhører. Hvorfor? Fordi de har lært ut fra Bibelen at sanne tjenere for Gud må smi sine sverd om til plogskjær. Alejandro, en ung argentiner som flyttet til Israel i 1987, kan personlig bekrefte dette.

Alejandro bodde i en kibbutz i tre år mens han studerte ved et universitet og arbeidet på forskjellige hoteller og restauranter. I denne tiden begynte han å lese i Bibelen, og han prøvde å finne meningen med livet. Framfor alt lengtet han etter en verden hvor folk kunne leve sammen i fred og rettferdighet. Alejandro — som er jøde — arbeidet sammen med både jøder og arabere, men han ønsket ikke å ta parti for noen av partene.

I 1990 ble Alejandro innbudt til et endagsstevne i Haifa av en venn som studerte Bibelen sammen med Jehovas vitner. Han ble forbløffet over å finne 600 jøder og arabere i lykkelig forening på stevnet, og han tenkte med seg selv: ’Dette er den rette måten å leve på.’ I løpet av seks måneder ble han selv et av Jehovas vitner, og nå vier han mesteparten av sin tid til forkynnelsen av Bibelens fredsbudskap.

Hvordan Gud vil innføre fred

Disse eksemplene gjør inntrykk på oss, men de representerer unntaket snarere enn regelen i dagens verden. Selv om den nåværende ordning gir inntrykk av å arbeide for fred, fortsetter den å gi næring til krig. Kunne du tenke deg å bo i en gate hvor beboerne brukte mellom 7 og 16 prosent av sin inntekt på våpen og sikkerhetstiltak? Det er i virkeligheten det nasjonene har gjort gjennom sine militære utgifter i de senere år. Det er derfor ikke overraskende at Jesajas profeti viser at menneskeheten som et hele ikke vil smi sine sverd om til plogskjær før Gud ’bringer orden i forholdene for mange folk’. Hvordan vil han gjøre det?

Det viktigste midlet til å bringe orden i forholdene er Jehova Guds rike. Profeten Daniel forutsa at ’himmelens Gud skal opprette et rike som aldri i evighet går til grunne’. Han sa videre at dette riket «skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene [verdslige regjeringer], men selv skal det bestå i evighet». (Daniel 2: 44) Disse ordene viser at Guds rike vil ta makten over hele jorden. Ved å fjerne nasjonale grenser vil Riket gjøre slutt på all rivalisering. Og fordi dets undersåtter vil være «opplært av [Jehova]», skal ’freden bli stor’. (Jesaja 54: 13) Da skjønner vi godt hvorfor Jesus lærte oss å si i bønn til Gud: «La ditt rike komme.» — Matteus 6: 10.

Religiøse hindringer fjernes

Gud vil også fjerne religiøse hindringer for fred. Det var religion som stod bak den lengste væpnede konflikten i historien — korstogene, eller de «hellige kriger», som ble satt i gang av pave Urban II i år 1095.a I vårt århundre har presteskapet gått i spissen for å få folk til å støtte kriger, til og med kriger som har hatt en rent verdslig karakter.

Historikeren Paul Johnson skrev angående den rolle navnkristne kirker spilte under den første verdenskrig: «Prestene var ikke i stand til — og vanligvis ikke villig til — å sette den kristne tro framfor nasjonalitet. De fleste valgte den letteste vei og satte likhetstegn mellom kristendom og patriotisme. Kristne soldater fra alle kirkesamfunn ble formant til å drepe hverandre i Frelserens navn.»

Religion har gjort mer for å hisse til krig enn for å fremme fred. Ja, Bibelen framstiller falsk religion som en «skjøge» som smisker for verdens herskere. (Åpenbaringen 17: 1, 2) Gud sier at hun er hovedansvarlig for det utgytte blod av alle dem som er blitt drept på jorden. (Åpenbaringen 18: 24) Jehova Gud vil derfor fjerne denne hindringen for fred én gang for alle. — Åpenbaringen 18: 4, 5, 8.

Men selv om splittende elementer som politikk og falsk religion blir borte, vil freden aldri være sikker før den største av alle krigshissere — Satan Djevelen — blir fjernet. Det er den siste oppgaven Guds rike skal påta seg i programmet for å innføre total fred på jorden. Åpenbaringsboken i Bibelen forteller at Satan vil bli ’grepet’ og ’bundet’ og «kastet . . . i avgrunnen», for at ’han ikke skal villede nasjonene lenger’. Deretter vil han bli fullstendig tilintetgjort. — Åpenbaringen 20: 2, 3, 10.

Bibelens løfte om at det skal bli slutt på krig, er ikke en håpløs drøm. Jehova Gud har allerede satt i gang tiltak for å innføre fred. Hans rike er blitt opprettet i himmelen og er rede til å ta ytterligere skritt for å garantere global fred. I mellomtiden har millioner av Jehovas vitner, som støtter denne himmelske regjeringen, lært å leve i fred.

Vi har derfor god grunn til å tro at krig ikke er uunngåelig. Vi kan faktisk se fram til den dag i nær framtid da Jehova skal gjøre ende på krig for bestandig. (Salme 46: 10) Han vil sørge for at det snart vil komme en verden uten krig.

[Fotnote]

[Bilde på side 7]

Du kan få leve i en verden uten krig