Spørsmål fra leserne

I Romerne 9: 3 sier apostelen Paulus: «For jeg kunne ønske at jeg selv, liksom den som er forbannet, var skilt fra Kristus til gagn for mine brødre, mine slektninger etter kjødet.» Mente han at han ville ofre sitt eget liv for å frelse andre jøder?

Jesus er vårt fremste eksempel når det gjelder kjærlighet. Han var villig til å overgi sin sjel, eller sitt liv, til gagn for den syndige menneskehet. Under hele sin offentlige tjeneste anstrengte han seg iherdig til gagn for sine landsmenn — jødene — for at så mange som mulig av dem skulle kunne være blant dem som fikk høste gagn av hans gjenløsningsoffer. (Markus 6: 30—34) Det at de ikke reagerte positivt på budskapet om frelse, og den motstand de gjorde mot det, la aldri noen demper på Jesu kjærlige omtanke for det jødiske folk. (Matteus 23: 37) Og han ’etterlot oss et eksempel, for at vi skulle følge i hans fotspor’. — 1. Peter 2: 21.

Er det mulig for ufullkomne mennesker å følge Jesu eksempel hva det å vise kjærlighet angår? Ja, det er det. Apostelen Paulus’ eksempel viser det. Han var så opptatt av andre jøders ve og vel at han av kjærlighet til dem sa at han kunne ønske at han selv «liksom den som er forbannet, var skilt fra Kristus» til gagn for dem.

Paulus brukte her en form for hyperbol, eller overdrivelse, for å understreke et poeng. Jesus brukte en lignende overdrivelse i Matteus 5: 18, da han sa: «Snarere skal himmel og jord forsvinne enn at den minste bokstav eller en liten del av en bokstav på noen måte skal forsvinne fra Loven og ikke alt finne sted.» Jesus visste at himmel og jord ikke ville forsvinne. Paulus ville heller ikke bli forbannet, og alle jøder ville heller ikke ta imot kristendommen. Men Paulus’ poeng var at han ville gjøre så å si hva som helst for å hjelpe jødene til å benytte seg av Guds foranstaltning for frelse ved Jesus Kristus. Det var ikke så rart at apostelen kunne komme med følgende oppfordring til sine medkristne: «Bli etterlignere av meg, liksom jeg er det av Kristus.» — 1. Korinter 11: 1.

De kristne i vår tid bør ha den samme omtanke for ikke-troende som den Jesus og Paulus hadde. Vi bør aldri la mangel på interesse og heller ikke direkte motstand fra mennesker i vårt distrikt få legge noen demper på vår kjærlighet til våre medmennesker og vår iver etter å hjelpe dem til å lære hvordan de kan bli frelst. — Matteus 22: 39.