Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • w92 1.5. s. 24–25
  • Han sørget for Israel i Sinai

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Han sørget for Israel i Sinai
  • Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1992
  • Lignende stoff
  • Spørsmål fra leserne
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike (studieutgave) – 2023
  • Sinai — Mosesfjellet, der Jehova viste sin barmhjertighet
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1993
  • Juda ødemark — øde, men fascinerende
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1989
  • Sinai-fjellet
    Ny verden-oversettelsen av Bibelen (studieutgave)
Se mer
Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1992
w92 1.5. s. 24–25

Scener fra det lovte land

Han sørget for Israel i Sinai

FORESTILL deg millioner av mennesker — menn, kvinner og barn — som setter kursen mot en ’stor, uhyggelig ørken hvor det er giftslanger og skorpioner, et uttørret land hvor det ikke er vann’.

Disse ord fra Gud, som vi finner i 5. Mosebok 8: 15, henleder oppmerksomheten på det som kan ha fortont seg som en fryktinngytende reise for israelittene da de drog ut av Egypt og vandret inn i Sinai-ørkenen. Det oppstod et alvorlig problem: Hvem ville sørge for tilstrekkelig med mat og vann?

Israelittene hadde vært i trelldom mens de befant seg i Nil-deltaet, men de hadde ikke manglet noe. Veggmalerier i gamle gravkamre skildrer et matvareutvalg bestående av druer, meloner og andre jordbruksprodukter, så vel som fisk og fjærfe, som kunne gi et variert kosthold. Hvor treffende er derfor ikke de lengselsfulle klageropene i ørkenen: «Å, om vi kunne få spise kjøtt! . . . Vi minnes fisken som vi spiste i Egypt, og som vi fikk for ingenting. Vi minnes agurkene, melonene og purren, rødløken og hvitløken.» — 4. Mosebok 11: 4, 5; 20: 5.

Etter at israelittene hadde dratt gjennom Rødehavet, gikk det snart opp for dem hvordan det egentlig var i Sinai. De fulgte ikke den velkjente handelsveien mot nord, men svingte av mot spissen av Sinai-halvøya. På det tidspunkt da de hadde forflyttet seg cirka 80 kilometer gjennom ørkenen, så det ut til at vannmangelen var kritisk. De kunne ikke drikke det vannet de fant, for det var beskt og kunne være sykdomsframkallende. «Hva skal vi drikke?» ropte de. Gud grep inn og gjorde vannet godt. — 2. Mosebok 15: 22—25.

Legg merke til kamelkaravanen du ser ovenfor. Du kan sikkert forstå at Israels folk lurte på hvordan de skulle klare å fortsette gjennom ørkenen mot Sinai-fjellet. Hvordan skulle de fortsatt kunne finne nok vann — og mat — til seg selv og buskapen sin, som de måtte holde i live?

De drog nå lenger mot sør og fant snart forfriskende vann og mat ved Elim. (2. Mosebok 15: 27) Dette var imidlertid ikke bestemmelsesstedet deres. De satte kursen mot «Guds fjell», Sinai-fjellet. (2. Mosebok 3: 1; 18: 5; 19: 2; 24: 12—18) Det var 120 kilometer borte — kilometer med ulendt, ufruktbart land.

Da den enorme folkemengden rykket fram mot Sinai-fjellet, kom de forbi den store oasen som er kjent som Feiran, og stoppet sannsynligvis der. En liten del av oasen kan ses på fotografiet på motstående side.a Oasen løper gjennom et pass i ørkenen, mot Rødehavet (Suezbukta). Så forfrisket de kunne bli der!

Mens Sinai-ørkenen stort sett passer til beskrivelsen en ’stor og uhyggelig ørken’, kunne israelittene i Feiran-oasen glede seg over den skygge som majestetiske palmer og andre trær gav. De kunne finne mer enn nok av søte mandler, som de kunne spise med en gang og også ta med seg forsyninger av.

Alt dette var mulig fordi grunnvannet strømmet opp til overflaten i Feiran. Forestill deg hvordan du ville føle det hvis du befant deg i ørkenen og plutselig fant friskt vann å drikke. Dette viser at selv i Sinai er det steder der det er mulig å finne vann. Noen ganger må man grave ganske dype brønner. Det ville også kreve anstrengelser å dra opp bøtter eller krukker fulle av den livsviktige væsken, særlig hvis buskapen også trengte vann. Fram til denne dag samles beduinene i Sinai ved brønner, der de kan dra opp vann til seg selv og kamelene sine. — Jevnfør 1. Mosebok 24: 11—20; 26: 18—22.

Ja, selv om det oppstod tilsynelatende håpløse situasjoner da israelittene knurret over at de led mangel, hadde de vann og mat. Noen ganger tilveiebrakte Gud dette mirakuløst. (2. Mosebok 16: 11—18, 31; 17: 2—6) Andre ganger ser det ut til at han ledet dem til «et sted hvor de kunne slå seg ned» og få tilfredsstilt sine virkelige behov ved hjelp av det naturen kunne by på. (4. Mosebok 10: 33—36) Hele tiden holdt han fram for dem den overflod som ventet de trofaste i det lovte land. — 5. Mosebok 11: 10—15.

[Fotnote]

a Fotografiet finnes i større utgave i Jehovas vitners kalender 1992.

[Bilderettigheter på side 24]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

[Bilderettigheter på side 24]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

[Bilderettigheter på sidene 24 og 25]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

[Bilderettigheter på side 25]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

    Norske publikasjoner (1950-2026)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2026 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del