Er det galt å ta hevn?

På en motorvei i De forente stater var en bilfører sen til å kjøre til siden og la bilen bak passere. Bilføreren i den andre bilen tok hevn ved å skyte mot bilen foran, og dermed drepte han en uskyldig passasjer.

En jente i tenårene opplevde at en annen jente fikk den rollen hun ville ha i et skuespill på skolen. Hun hevnet seg ved å fortelle denne jentas venn at hans venninne var sammen med en gutt på en annen skole. På den måten ødela hun forholdet mellom den andre jenta og vennen hennes.

MANGE mener at de har rett til å gjøre gjengjeld når de føler at det er blitt begått en urett mot dem. På den ene eller den andre måten lar de seg lede av mottoet: «Bli ikke sint, bare gi igjen med samme mynt.» Nestekjærligheten befinner seg i dag på et lavmål, mens en hevngjerrig ånd blir mer og mer utbredt. — Matteus 24: 12.

Hvordan ser så du på det å ta hevn? Hvis du tror på Bibelen, mener du kanskje at det i prinsippet er galt å ta hevn. Men siden vi lever i en ugudelig verden, føler du kanskje at det å tilgi, det motsatte av det å ta hevn, ofte er urealistisk. Hvordan ville du reagere hvis du ble svindlet eller ranet? Får du lyst til å hevne deg hvis noen overser deg eller snakker nedsettende om deg til andre? Er du hevngjerrig eller villig til å tilgi?

En hevngjerrig innstilling er skadelig

Det finnes selvfølgelig flere grader av krenkelser. Men de fleste av dem som gjerne vil hevne seg på en eller annen, er ikke blitt utsatt for en kriminell handling, for eksempel blitt slått ned og ranet. De «krenkelsene» som ble omtalt i begynnelsen av denne artikkelen, var heller små, selv om de fortonte seg store for dem som bestemte seg for å ta hevn.

Bibelen sier at vi ikke må framelske en hevngjerrig innstilling. Ordspråkene 24: 29 gir oss dette rådet: «Si ikke: ’Som han har gjort mot meg, slik vil jeg gjøre mot ham.’» Hvorfor ikke? Jo, én grunn er at en slik innstilling er skadelig, både følelsesmessig og fysisk. Hevngjerrige tanker ødelegger sinnsroen og er til hinder for et fornuftig resonnement. Tenk over denne nyhetsmeldingen: «To farmere som skjøt på hverandre fra lastebilene sine, drepte hverandre på en parkeringsplass, og dermed endte en 40 år lang feide som begynte da de var barn.» Man kan bare forestille seg hvordan disse to mennenes tankegang i årenes løp var blitt forgiftet av en hevngjerrig innstilling. — Ordspråkene 14: 29, 30.

En annen grunn til at en ikke skal framelske en hevngjerrig innstilling, er at de som handler galt — selv de som begår alvorlige synder — kan forandre seg. Apostelen Paulus var for eksempel «enig i mordet» på disippelen Stefanus og ’raste mot Herrens disipler og truet dem på livet’. Men han forandret seg. Apostelen Peter — som kunne ha mistet livet på grunn av Paulus’ tidligere atferd — kalte ham flere år senere «vår kjære bror Paulus». (Apostlenes gjerninger 8: 1; 9: 1; 2. Peter 3: 15) De kristne kunne ha prøvd å hevne seg på Paulus, særlig da han var blind og befant seg i Damaskus. (Apostlenes gjerninger 9: 3—15) For et tragisk mistak det ville ha vært!

Paulus kunne derfor med god grunn gi dette rådet, ifølge Romerne 12: 20: «Er din uvenn sulten, så la ham få mat, er han tørst, så la ham få drikke.» Hvorfor? Jo, hvis vi hevner oss på en uvenn, så blir hans holdning enda steilere, og uvennskapet oss imellom blir større. Men hvis vi gjør godt mot den som har fornærmet oss eller såret oss, kan han mykne, og en tidligere uvenn kan bli en venn.

Det at vi er klar over våre egne svakheter, hjelper oss også til å overvinne den bitterheten som kan føre til hevnlyst. Salmisten spurte: «Hvis det var feil du så etter, o Jah, o Jehova, hvem kunne da bli stående?» (Salme 130: 3, NW) Vi har alle såret eller fornærmet andre. Var vi ikke glade hvis de unnlot å hevne seg? Burde så ikke vi vise en lignende selvbeherskelse? Jesus gav oss dette rådet: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» — Matteus 7: 12.

Det er sant at Bibelen sier: «Hat det onde!» (Salme 97: 10; Amos 5: 15) Men den sier ikke at vi skal hate den som gjør det onde. Jesus gav oss i virkeligheten dette påbudet: «Elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere.» (Matteus 5: 44) Hvis vi gjengjelder ondt med ondt, etterligner vi innstillingen til den som handler galt. Et gammelt ordspråk sier: «Si ikke: ’Jeg vil gjengjelde ondt med ondt.’ Vent på [Jehova], så hjelper han deg.» (Ordspråkene 20: 22) Dette er virkelig en forstandig holdning. Det er mye bedre å vise at vi kan seire ved å motstå fristelsen til å etterligne dem som handler galt. — Johannes 16: 33; Romerne 12: 17, 21.

Hvem skal straffe?

Det finnes selvfølgelig alvorligere ting enn personlige fornærmelser. Hva hvis vi blir offer for en forbrytelse? Vi føler naturligvis at det av hensyn til rettferdigheten må bli gjort noe. Men hva? I enkelte samfunn har det ikke vært uvanlig at man tar saken i egen hånd og hevner seg. Men slike samfunn er med tiden ofte blitt kastet ut i blodige feider. I dag tillater verken Guds lover eller, i de fleste tilfelle, myndighetenes lover at enkeltpersoner tar personlig hevn for forbrytelser, og det med god grunn. Slik personlig voldsbruk avler bare mer vold.

Skal så en som blir offer for en kriminell handling, forholde seg passiv og bare finne seg i forbrytelsen? Ikke nødvendigvis. Hvis vi selv er blitt mishandlet, eller hvis noe er blitt stjålet fra oss, kan vi vende oss til myndighetene. Du ønsker kanskje å tilkalle politiet. På arbeidsplassen kan du gå til din overordnede. På skolen vil du kanskje ta det opp med rektor. En av de oppgavene disse har, er nettopp å sørge for rettferdighet. Bibelen sier at myndighetene er «Guds tjener som skal fullbyrde hans straff over den som gjør det onde». (Romerne 13: 4) Rettferdigheten krever at myndighetene utøver sin makt, hindrer gale handlinger og straffer forbryterne.

Det er sant at rettferdighetens kvern noen ganger maler langsomt. En livstrett forfatter sa: «Rettferdigheten er som et tog som nesten alltid er forsinket.» Det hender også at toget aldri kommer. De som gjør urett, kan være så mektige at myndighetene ikke har kontroll over dem. Likevel er det forstandig å vise selvbeherskelse. «En dåre gir luft for alt sitt sinne, men en vismann holder det tilbake,» sier Bibelen. — Ordspråkene 29: 11.

Hvem skal ta hevn?

Det at vi avholder oss fra å ta hevn, er følgelig til gagn for oss selv, og vi kan rolig vente i forvissning om at Gud vil øve rettferdighet når hans tid er inne til det. Jehova er klar over det faktum at når det ikke blir satt en stopper for uretten, fører det til at ondskapen florerer. (Forkynneren 8: 11) Han vil ikke tillate at de som er forherdet i ondskap, får undertrykke menneskene for bestandig. Det er grunnen til at apostelen Paulus gav oss denne veiledningen: «Ta ikke hevn, mine venner, men overlat straffen til Gud. For det står skrevet: Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren.» (Romerne 12: 19) Ja, Bibelen viser virkelig at Skaperen vil sette i verk en hevnens dag. Når kommer denne hevnens dag? Og hvem vil bli rammet av Guds hevn? Det vil bli drøftet i den neste artikkelen.

[Ramme på side 4]

For å kunne holde trangen til å ta hevn under kontroll må du huske at

◻ Gud er opptatt av rettferdighet

◻ å ha en hevngjerrig innstilling er skadelig

◻ å være vennlig ofte fører til et bedre forhold til andre

◻ andre overser mange av våre overtredelser

◻ den som handler galt, kan forandre seg

◻ vi seirer over verden ved ikke å bli lik den