Fra Moder Jord til fruktbarhetsgudinner

KAN du se hvilken gudinne som er avbildet på forsiden av dette bladet? Det er Isis, en morgudinne i det gamle Egypt. Hvis du har vært på et historisk museum eller bladd igjennom en bok om oldtidshistorie, har du sikkert sett avguder som ligner denne. Tenk over dette: Ville du bøye deg for gudinnen Isis og dyrke henne?

Hvis du tilhører et av kristenhetens religionssamfunn, synes du sikkert at dette er et merkelig spørsmål. Du sier nok at du tilber Skaperen, ham som vi tiltaler med ordene: «Fader vår, du som er i himmelen!» (Matteus 6: 9) Tanken om å bøye seg for en morgudinne virker nok fjern, til og med frastøtende. Ikke desto mindre har slik dyrkelse vært utbredt opp gjennom historien, og du blir kanskje sjokkert over å få vite hvem det er som dyrker den store morgudinne i dag.

Men før vi drøfter det, skal vi skaffe oss litt bakgrunnsopplysninger ved å se på hvor omfattende dyrkelsen av morgudinner har vært i tidligere tider. Det ser ut til at denne form for tilbedelse har vært en svært tidlig form for falsk religion. Arkeologer har funnet statuetter og bilder av nakne morgudinner fra gammel tid på funnplasser over hele Europa og fra middelhavslandene til India.

Moder Jord ble betraktet som det konstante opphavet til alle former for liv, som den som gav liv og så tok det tilbake da de døde. Hun ble derfor både dyrket og fryktet. Til å begynne med trodde man at hennes forplantningsevne ikke var forbundet med seksualitet. Så fødte hun ifølge mytologien den maskuline Fader Himmel og ble hans hustru. Dette paret frembrakte utallige andre guder og gudinner.

Den babylonske urformen

I den babylonske gudeverden var Istar den fremste gudinnen. Hun var identisk med den sumeriske fruktbarhetsgudinnen Inanna. Paradoksalt nok var hun både krigs-, kjærlighets- og vellystsgudinne. Den franske orientalisten Édouard Dhorme sa om Istar i sin bok Les Religions de Babylonie et d’Assyrie: «Hun var gudinnen, fruen, den barmhjertige mor som hører bønner og går i forbønn hos de sinte gudene og blidgjør dem. . . . Hun ble opphøyd over alle andre, hun ble gudinnenes gudinne, alle guders dronning, den høyeste av himmelens og jordens guder.»

De som dyrket Istar, tiltalte henne som «Jomfruen», «Hellige jomfru» og «Den jomfruelige mor». Den gamle sumerisk-akkadiske «Klagebønn til Istar» lyder: «Jeg ber til deg, fruenes frue, gudinnenes gudinne. Istar, alle folkeslagenes dronning. . . . Du som har all guddommelig makt, som bærer herredømmets krone. . . . Kapeller, hellige steder og helligdommer gir akt på deg. . . . Hvor finner vi ikke avbildninger av deg? . . . Se til meg, min Frue; ta imot mine bønner.»a

Dyrkelsen av morgudinner sprer seg

Édouard Dhorme snakker om «det økte omfanget av Istardyrkelsen». Den spredte seg over hele Mesopotamia, og Istar selv eller gudinner som hadde andre navn, men lignende egenskaper, ble tilbedt i Egypt, Fønikia og Kanaan, foruten i Anatolia (Lilleasia), Hellas og Italia.

Den fremste morgudinnen som ble dyrket i Egypt, var Isis. Historikeren H. G. Wells skrev: «Isis tiltrakk mange hengivne tilhengere, som viet sitt liv til henne. Avbildningene av henne stod i templet, kronet som Himmeldronningen og med barnet Horus i armene. Stearinlysene dryppet foran henne og kastet et urolig lys over henne, og votivgavene laget av voks hang omkring alteret.» (The Outline of History) Isisdyrkelsen var ytterst populær i Egypt. Den spredte seg også over hele middelhavsområdet, spesielt til Hellas og Roma og nådde til og med Vest- og Nord-Europa.

I Fønikia og Kanaan var dyrkelsen av en morgudinne konsentrert om Astarte, som angivelig var Ba’als hustru. I likhet med sitt babylonske motstykke, Istar, var hun både fruktbarhets- og krigsgudinne. I Egypt er det funnet gamle innskrifter hvor Astarte kalles himmelens frue og himmeldronningen. Israelittene måtte hele tiden kjempe imot den fordervende innflytelsen fra dyrkelsen av denne fruktbarhetsgudinnen.

I den nordvestlige delen av Anatolia var det Kybele som tilsvarte Istar. Hun var kjent som Den store mor, gudenes mor. Hun ble også omtalt som den som avler alle, den som nærer alle, og Alle de saliges mor. Fra Anatolia spredte Kybelekulten seg først til Hellas og derfra til Roma, hvor den fortsatte å bli utøvd til langt ut i vår tidsregning. Dyrkelsen av denne fruktbarhetsgudinnen innbefattet vill dansing, presters selvlemlestelse, prestekandidaters selvkastrering og opptog hvor statuen av gudinnen ble båret med pomp og prakt.b

Grekerne dyrket en Moder Jord-gudinne som ble kalt Gaia. Men deres gudeverden kom også til å omfatte gudinner som minnet om Istar, for eksempel Afrodite, som var fruktbarhets- og kjærlighetsgudinne, Atene, som var krigsgudinne, og Demeter, som var jordbruksgudinne.

I Roma var det Venus som var kjærlighetsgudinnen, og som sådan tilsvarte hun grekernes Afrodite og babylonernes Istar. Men romerne dyrket også gudinnene Isis, Kybele og Minerva (som tilsvarte grekernes Atene). Alle disse gjenspeilte på en eller annen måte den babylonske urformen Istar.

Det er tydelig at dyrkelsen av morgudinner var en mektig rival til den rene tilbedelse av den store Skaper, Jehova, i tusener av år. Døde dyrkelsen av den store morgudinne ut? Eller har den overlevd fram til i dag? Vi oppfordrer deg til å lese videre.

[Fotnoter]

[Bilde på side 3]

Babylons ISTAR legemliggjort som en stjerne

[Rettigheter]

Med velvillig tillatelse av British Museum

[Bilde på side 4]

Egypts ISIS med guden Horus i armene

[Rettigheter]

Musée du Louvre, Paris