Rapport fra Rikets forkynnere
Oppførsel som er en pryd for vår kristne tjeneste
APOSTELEN PETER formaner de kristne med disse ordene: «Lev rett og godt blant hedningene!» (1. Peter 2: 12) Apostelen Paulus viser at vi ved vår gode oppførsel «i ett og alt kan være en pryd for Guds, vår frelsers lære». (Titus 2: 10) Jehovas vitner over hele verden er kjent for sin gode oppførsel. Legg merke til noen eksempler på dette.
God oppførsel gjorde inntrykk på en lærer
◻ Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Costa Rica rapporterer at et stort antall ungdommer der i landet foregår med et godt eksempel. En bror forteller hva som fikk ham til å bli interessert i sannheten: «Det som tiltalte meg mest, var den gode oppførselen både ungdommer og voksne hadde, og da særlig ungdommenes oppførsel. Mens jeg arbeidet som lærer, hadde jeg anledning til å betrakte vitnene på skolen på nært hold. Og ettersom jeg bodde hos en familie som var Jehovas vitner, og også spiste sammen med dem, kunne jeg i tillegg betrakte oppførselen til barna i denne familien.
Jeg kunne ikke annet enn å legge merke til forskjellen mellom de elevene som var vitner, og de andre elevene på skolen. Vitnene var alltid punktlige og veloppdragne, de løy aldri, og de gjorde alltid leksene sine. Jeg la også merke til at de var ærlige under prøver, selv om de andre elevene i alminnelighet fusket. De var dessuten høflige og respektfulle overfor meg som lærer. Fordi de unge vitnene på skolen og i den familien jeg bodde hos, gjorde så dypt inntrykk på meg, begynte jeg å undersøke religionen deres og tok til slutt imot sannheten.»
Gode resultater av kristen oppførsel på et stevne
◻ Et av Jehovas vitner som tilhører en menighet i den vestlige delen av El Salvador, ønsket å dele det gode budskap om Riket med sine to kjødelige brødre. Den ene var lydhør og begynte å studere Bibelen med Jehovas vitner. Den andre tilhørte et evangelisk kirkesamfunn som blir kalt Fredsfyrsten, og han sa til broren: «Ikke prek for meg; du tjener Djevelens interesser.»
Da det skulle holdes områdestevne, inviterte den av brødrene som studerte, den andre til å bli med på stevnet. Broren sa: «Javel, jeg skal bli med; jeg drar bare for å finne ut hvordan jeg kan sette fast vitnene.» De to brødrene overvar stevnet sammen. Det store antallet som var til stede, og det at alt var preget av orden, gjorde inntrykk på den broren som tilhørte det evangeliske kirkesamfunnet. Han sa at han aldri tidligere hadde sett noe lignende. Da han kom hjem, sa han til broren: «Rekk meg hånden din.» «Hva skal det være godt for?» spurte broren. «Bare rekk meg hånden din», var svaret. De tok hverandre i hånden, og den av brødrene som hadde tilhørt det evangeliske kirkesamfunnet, sa: «Fra nå av skal jeg studere med Jehovas vitner. Jeg visste faktisk ikke hva jeg gikk glipp av.» Nå er også han en aktiv og nidkjær forkynner av det gode budskap om Guds rike.