Tenk på dem som er eksempler ved sin langmodighet

«Gud . . . [har] med stor langmodighet . . . tolerert vredens kar, som var gjort egnet til tilintetgjørelse.» — ROMERNE 9: 22, NW.

1. a) Hvordan er Guds Ord til gagn for oss? b) Hvorfor blir i den forbindelse egenskapen langmodighet drøftet her?

JEHOVA Gud, vår Skaper, gav oss sitt inspirerte Ord, Bibelen. Det skal tjene som ’en lykt for vår fot og et lys på vår sti’. (Salme 119: 105) Guds Ord hjelper oss også til å bli «rustet til all god gjerning». (2. Timoteus 3: 16, 17) Én måte det ruster oss på, er at det gir oss fine eksempler til etterfølgelse når det gjelder langmodighet. Denne egenskapen er en av Guds ånds frukter og er uunnværlig for at vi skal kunne oppnå hans godkjennelse og komme godt overens med våre medmennesker. — Galaterne 5: 22, 23, EN.

2. Hva betyr det greske ordet for «langmodig», og hvem er det først og fremst som viser denne egenskapen?

² Det greske ordet for «langmodig» betyr bokstavelig «lang av ånd». Det er blitt definert som «egenskapen selvbeherskelse som til tross for provokasjon ikke overilt gjengjelder eller straks straffer». (Vine’s Expository Dictionary of Old and New Testament Words av W. E. Vine, bind 3, side 12) I den norske oversettelsen av 1978/85 er det blant annet oversatt med synonymene overbærenhet og tålmodighet. Å være langmodig vil blant annet si å vise selvkontroll og å være sen til vrede. Og hvem er det først og fremst som er sen til vrede, som viser langmodighet? Det er Jehova Gud. I 2. Mosebok 34: 6 leser vi derfor at Jehova er «en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet». New World Translation gjengir her «langmodig» med «sen til vrede». Ifølge den samme oversettelsen står det faktisk åtte andre steder i Bibelen at Jehova er «sen til vrede». (Den norske oversettelsen av 1978/85 bruker ordet «langmodig» i disse åtte versene.) — 4. Mosebok 14: 18; Nehemja 9: 17; Salme 86: 15; 103: 8; 145: 8; Joel 2: 13; Jona 4: 2; Nahum 1: 3.

3. Hvilke egenskaper gjør at Jehova er langmodig?

³ At Jehova Gud er langmodig, sen til vrede, er bare noe vi skulle kunne regne med, for han har uendelig stor makt og visdom, han er fullkomment rettferdig, og han er selve personifikasjonen av kjærlighet. (5. Mosebok 32: 4; Job 12: 13; Jesaja 40: 26; 1. Johannes 4: 8) Han har sine egenskaper under kontroll; han sørger for at det hele tiden er fullkommen likevekt mellom dem. Hva viser hans Ord med hensyn til hvorfor og hvordan han har vært langmodig mot ufullkomne mennesker?

Langmodig for sitt navns skyld

4. Av hvilke gode grunner har Gud vist langmodighet overfor syndere?

⁴ Hvorfor er Jehova langmodig? Hvorfor straffer han ikke syndere med en gang? Det er ikke fordi han er likegyldig, og heller ikke fordi han ikke er nidkjær eller rettferdig nok. Nei, det er gode grunner til at Jehova er sen til vrede og ikke straks straffer mennesker. Én grunn er at hans navn på den måten kan bli kjent. En annen grunn er at det måtte gå en tid for at de stridsspørsmålene som oppstod i og med opprøret i Eden, skulle bli avgjort, nemlig stridsspørsmålene om hans overherredømme og om menneskenes ulastelighet. Enda en grunn til at Gud er langmodig, er at det gir dem som handler galt, anledning til å forbedre seg.

5, 6. Hvorfor viste Jehova langmodighet i forbindelse med menneskenes opprør?

⁵ Jehova var langmodig mot det første menneskepar i Edens hage. Da de brøt hans bud ved å spise frukten på treet som gav kunnskap om godt og ondt, kunne han straks ha tilintetgjort dem og den falne engelen som hadde bedratt Eva. Det var ikke tvil om at Jehovas rettferdighetssans var blitt krenket, at han var vred på de tre opprørerne. Han ville ha vært i sin fulle rett om han hadde tilintetgjort dem med en gang. Han hadde gitt det første menneske, Adam, denne advarselen: «Treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.» (1. Mosebok 2: 17) Den samme dagen som Adam syndet, krevde Gud overtrederne til regnskap og uttalte dødsdommen. Juridisk sett døde Adam og Eva den dagen. Men vår langmodige Skaper lot Adam få leve i 930 år. — 1. Mosebok 5: 5.

⁶ Gud hadde gode grunner til å være langmodig, sen til vrede, i dette tilfellet. Hvis han hadde tilintetgjort disse opprørerne med en gang, ville ikke det ha besvart Djevelens underforståtte, hånlige påstand om at Jehova Gud ikke fortjener å bli tilbedt og ikke kan ha tjenere blant menneskene som vil bevare sin ulastelighet overfor ham uansett hvilken situasjon de lever i. Spørsmål som disse ville heller ikke ha blitt besvart: Hvem var det som hadde skylden for at Adam og Eva syndet? Kunne man si at Jehova først hadde skapt dem så moralsk svake at de ikke kunne motstå fristelser, og så straffet dem for at de ikke klarte det? Den beretningen vi finner i Jobs bok, kapitlene 1 og 2, gir oss svaret på alt dette. Ved at Jehova lot menneskeslekten få vokse, lot han mennesker få anledning til å bevise at Satans anklager var falske.

7. Hvorfor tilintetgjorde ikke Jehova farao med en gang?

⁷ Da Jehova skulle til å utfri sitt folk, israelittene, av slaveriet i Egypt, viste han igjen at han er langmodig. Han kunne ha tilintetgjort farao og hans militære styrker med en gang. Men istedenfor å gjøre det tolererte han dem en tid. Hvilke gode grunner hadde han til det? Etter hvert som tiden gikk, ble farao mer sta i sin beslutning om å nekte israelittene å forlate Egypt som Jehovas frie folk. Han viste dermed at han var et «kar som var under vreden», som fortjente å bli tilintetgjort fordi han satte seg opp mot Jehova. (Romerne 9: 14—24) Men det var likevel en viktigere grunn til at Gud var langmodig i dette tilfellet. Gjennom Moses sa han til farao: «Jeg kunne allerede ha rakt ut hånden og slått deg og ditt folk med pest, så dere var blitt utryddet fra jorden. Men jeg har likevel holdt deg oppe for å vise deg min makt, og for at mitt navn skal bli forkynt over hele jorden.» — 2. Mosebok 9: 15, 16.

8. Hvorfor tilintetgjorde ikke Gud de opprørske israelittene i ørkenen?

⁸ Jehova hadde også gode grunner til å vise langmodighet da israelittene var i ørkenen. Som de satte hans tålmodighet på prøve! Det gjorde de både ved å tilbe gullkalven og ved å unnlate å vise tro da de ti speiderne kom tilbake med en nedslående melding. Gud utryddet dem ikke som sitt folk, siden hans navn og rykte var berørt. Ja, han viste langmodighet for sitt navns skyld. — 2. Mosebok 32: 10—14; 4. Mosebok 14: 11—20.

Langmodig for menneskers skyld

9. Hvorfor viste Jehova langmodighet på Noahs tid?

⁹ Jehova har vært langmodig for menneskehetens skyld helt siden Adam gjorde sitt framtidige avkom en stor urett ved å synde. Guds langmodighet gjorde det mulig å rette på denne uretten, i og med at han lot angrende mennesker få tid til å bli forsont med ham. (Romerne 5: 8—10) Jehova Gud viste også langmodighet overfor mennesker i Noahs dager. På den tiden så Jehova «at menneskenes ondskap var stor på jorden. Alle tanker som rørte seg i deres hjerter, var onde dagen lang». (1. Mosebok 6: 5) Selv om Gud kunne ha utryddet menneskeheten så snart han så denne tilstanden, erklærte han at han skulle gjøre slutt på denne situasjonen når det hadde gått 120 år. (1. Mosebok 6: 3) Det at han viste langmodighet på denne måten, gav Noah tid til å få tre sønner, det gav sønnene tid til å vokse opp og gifte seg, og det gav denne familien tid til å bygge arken for at deres sjeler skulle kunne bli frelst og dyrelivet bli bevart. På denne måten var det mulig for Gud å gjennomføre sin opprinnelige hensikt med jorden.

10, 11. Hvorfor var Jehova så langmodig mot nasjonen Israel?

¹⁰ En annen definisjon av ordet langmodighet gjelder spesielt den måten Gud behandler sitt folk på. Å være langmodig vil si «tålmodig å lide urett eller å finne seg i en provokasjon, forent med håpet om en gjenopprettelse av det gode forhold». (Hjælp til forståelse af Bibelen, side 781; utgitt av Selskapet Vakttårnet) Dette peker på enda en grunn til at Gud var langmodig mot israelittene. De vendte seg gjentatte ganger bort fra Jehova og kom i trelldom under hedenske nasjoner. Likevel viste han langmodighet ved å utfri israelittene og gi dem anledning til å angre. — Dommerne 2: 16—20.

¹¹ De fleste av Israels konger fikk sine undersåtter til å utøve falsk tilbedelse. Slo Gud hånden av nasjonen med en gang? Nei, han gav ikke straks opp håpet om en gjenopprettelse av det gode forholdet. Han var isteden sen til vrede. Han viste langmodighet ved at han gjentatte ganger gav dem anledning til å angre. Vi leser i 2. Krønikebok 36: 15, 16: «[Jehova], deres fedres Gud, sendte dem advarsler sent og tidlig gjennom sine sendebud; for han ville skåne [han hadde medynk med, NW] sitt folk og sin bolig. Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og holdt hans profeter for narr, inntil [Jehovas] harme mot hans folk ble så stor at det ikke fantes boteråd mer.»

12. Hva sier de kristne greske skrifter om hvorfor Jehova er langmodig?

¹² De kristne greske skrifter viser også at Jehova er langmodig for å hjelpe sitt villfarne folk. Apostelen Paulus spør for eksempel kristne som begikk overtredelser: «Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?» (Romerne 2: 4) Peter sier noe lignende: «Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse.» (2. Peter 3: 9) Vi får med god grunn vite at «når Herren i sitt tålmod dryger», så bør vi «se det som en mulighet til frelse». (2. Peter 3: 15) Vi ser altså at Jehova er langmodig, ikke på grunn av sentimentalitet eller slapphet, men fordi hans navn og hensikter er berørt, og fordi han er barmhjertig og kjærlig.

Jesu eksempel

13. Hvordan viser Bibelen at Jesus Kristus var langmodig?

¹³ Nest etter Guds eksempel har vi det eksempel hans Sønn, Messias, Jesus Kristus, har foregått med når det gjelder langmodighet. Han er et enestående eksempel når det gjelder å vise selvbeherskelse og ikke raskt gjengjelde til tross for provokasjon.a At Messias skulle være langmodig, var forutsagt av profeten Jesaja, som sa: «Han ble mishandlet, men bar det ydmykt; han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres bort for å slaktes, lik sauen som tier når den klippes. Han åpnet ikke sin munn.» (Jesaja 53: 7) Peter bekreftet denne sannhet da han sa: «Han skjelte ikke igjen når han ble utskjelt, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig.» (1. Peter 2: 23) Det må ha vært en prøvelse for Jesus når hans disipler stadig diskuterte hvem av dem som var den største. Likevel var han langmodig og tålmodig overfor dem. — Markus 9: 34; Lukas 9: 46; 22: 24.

14. Hva bør Jesu eksempel få oss til å gjøre?

¹⁴ Vi bør følge det eksempel Jesus foregikk med når det gjelder langmodighet. Paulus skrev: «La oss . . . holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset [en torturpæl, NW] uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.» — Hebreerne 12: 1—3.

15. Hvordan vet vi at Jesus var langmodig og villig utholdt prøvelser?

¹⁵ At Jesus var langmodig og villig utholdt prøvelser, fremgår av den holdning han viste den gangen han ble arrestert. Etter at han hadde refset Peter for at han hadde trukket sverdet for å beskytte sin Mester, sa han: «Mener du at jeg ikke kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler? Men hvordan skulle da skriftene bli oppfylt, de som sier at dette må skje?» — Matteus 26: 51—54; Johannes 18: 10, 11.

Andre eksempler

16. Hvordan viser Bibelen at Jakobs sønn Josef var langmodig?

¹⁶ Selv ufullkomne, syndige mennesker kan vise langmodighet. De hebraiske skrifter inneholder eksempler som viser at ufullkomne mennesker tålmodig har utholdt urett. Vi har for eksempel Josef, sønnen til den hebraiske patriarken Jakob. Han utholdt tålmodig den urettferdige behandlingen han fikk av sine halvbrødre og av Potifars kone. (1. Mosebok 37: 18—28; 39: 1—20) Josef lot ikke disse prøvelsene gjøre ham bitter. Det var tydelig da han sa til brødrene sine: «Nå skal dere ikke være bedrøvet eller urolige fordi dere solgte meg hit. Det var jo for å berge liv at Gud sendte meg i forveien for dere.» (1. Mosebok 45: 4, 5) For et godt eksempel Josef foregikk med når det gjelder langmodighet!

17, 18. Hvordan viste David at han var langmodig?

¹⁷ David er et annet eksempel. Han var en trofast tjener for Jehova som tålmodig utholdt urett; han viste langmodighet. Han ble forfulgt av den sjalu kong Saul, og ved to anledninger kunne han ha tatt igjen ved å drepe Saul. (1. Samuelsbok 24: 1—22; 26: 1—25) Men David ventet på Gud. Det viser det han sa til Abisjai: «[Jehova] skal selv slå ham, enten hans time kommer så han dør, eller han drar i hærferd og faller. [Jehova] fri meg fra å legge hånd på [Jehovas] salvede!» (1. Samuelsbok 26: 10, 11) Ja, det stod i Davids makt å gjøre slutt på Sauls forfølgelse av ham. Men David valgte heller å være langmodig.

¹⁸ Tenk også på det som skjedde da kong David flyktet fra sin svikefulle sønn Absalom. Sjimi, en benjaminitt som hørte til Sauls hus, kastet stein etter David og forbannet ham. Han ropte: «Bort med deg! Bort med deg, din blodhund, din usling!» Abisjai ville at Sjimi skulle drepes, men David ville ikke gjengjelde. Isteden la han igjen egenskapen langmodighet for dagen. — 2. Samuelsbok 16: 5—13.

Tenk på Paulus’ eksempel

19, 20. Hvordan viste apostelen Paulus at han var langmodig?

¹⁹ I de kristne greske skrifter har vi et annet fint eksempel. Apostelen Paulus var også et ufullkomment menneske som viste langmodighet. Han viste tålmodig utholdenhet og overbærenhet, langmodighet, både i forbindelse med sine religiøse fiender og i forbindelse med personer som hevdet at de var kristne. Ja, Paulus viste langmodighet selv om noen i menigheten i Korint sa: «Brevene er myndige og sterke, . . . men når han kommer selv, er han spak, og det han sier, er lite å bry seg om.» — 2. Korinter 10: 10; 11: 5, 6, 22—33.

²⁰ Det var derfor med god grunn Paulus sa til korinterne: «I alt søker vi å vise oss som Guds tjenere, med tålmodighet i vanskeligheter, nød og angst, under slag, fangenskap og opptøyer, i hardt arbeid, nattevåk og sult. Vi går fram med renhet og visdom, med overbærenhet og godhet, i Den Hellige Ånd, med kjærlighet uten svik.» (2. Korinter 6: 4—6) Han kunne også skrive til sin medarbeider Timoteus: «Du har fulgt meg i lære og liv, i holdning, tro, tålmod, kjærlighet, utholdenhet, forfølgelser og lidelser . . . Men Herren har reddet meg ut av dem alle.» (2. Timoteus 3: 10, 11) For et godt eksempel Paulus var når det gjelder å være langmodig!

21. Hvordan kan den neste artikkelen være til hjelp for oss?

²¹ Vi ser tydelig at Bibelen er full av eksempler på personer som har vært langmodige. Jehova og hans elskede Sønn er våre største eksempler. Men så oppmuntrende det er å vite at også ufullkomne mennesker, som Josef, David og Paulus, har vært langmodige! Den neste artikkelen er skrevet for å hjelpe oss til å etterligne slike gode eksempler.

[Fotnote]

Hva svarer du?

◻ Hva vil det si å være langmodig?

◻ Hva er de viktigste grunnene til at Jehova har vært langmodig?

◻ På hvilke måter viste Jesus at han er langmodig?

◻ Hvordan viser Bibelen at ufullkomne mennesker kan være langmodige?

[Bilde på side 10]

Josef, Jesus, David, Paulus og Job viste langmodighet og er derved gode eksempler

[Bilde på side 13]

Jesus var langmodig mot disiplene