Gripende syn som styrker troen
Viktige punkter fra Åpenbaringen
JEHOVAS tjener Johannes befinner seg på den lille øya Patmos like utenfor Lilleasias vestkyst. Her får denne aldrende apostelen se vidunderlige ting — symbolske, ofte rystende, overmåte betydningsfulle syn. Han er hensatt til Herrens dag, som begynner med at Jesus blir innsatt på tronen i 1914, og fortsetter helt til hans tusenårige styre er over. Johannes får se begivenheter som vil finne sted i løpet av den uhyggeligste tiden i menneskehetens historie, men han får også strålende forhåndsglimt av Kristi tusenårige styre. Hvilke velsignelser lydige mennesker da vil kunne glede seg over!
Johannes beskrev disse synene i den bibelske boken Åpenbaringen. Den ble skrevet omkring år 96 e.Kr. og kan styrke vår tro på den Gud som gir profetier, Jehova, og på hans Sønn, Jesus Kristus. — De som ønsker en grundigere redegjørelse for dens innhold, henvises til boken Åpenbaringen — dens store klimaks er nær!, som er utgitt av Selskapet Vakttårnet.
Kristus gir kjærlig veiledning
Noe av det første det fortelles om i den åpenbaringen Gud gav gjennom Kristus, er brevene til sju menigheter som består av Jesu medarvinger til Riket. (1: 1 til 3: 22) Brevene inneholder ros, peker på problemer, gir tilrettevisninger og/eller oppmuntring og viser hvilke velsignelser trofast lydighet vil føre til. Efeserne har for eksempel holdt ut, men de har forlatt sin første kjærlighet. Den åndelig rike menigheten i Smyrna blir oppmuntret til å fortsette å være trofast under lidelser. Menigheten i Pergamon har ikke latt seg overvinne av forfølgelse, men den har tolerert sekterisme. De kristne i Tyatira har økt sin virksomhet, men en Jesabel gjør sin innflytelse gjeldende der. Menigheten i Sardes må våkne åndelig talt, menigheten i Filadelfia blir oppfordret til å holde fast på det den har, og de lunkne laodikeerne trenger åndelig helbredelse.
Dette er virkelig lærerike ord til framtidige himmelske konger — ja, til alle kristne. Vi kan for eksempel spørre oss selv om noen av oss er blitt lunkne. La oss i så fall gjøre noe med det! Bli like forfriskende som et beger kaldt vann på en varm dag, men begynn også å vise brennende iver for Jehova og tjenesten for ham. — Jevnfør Matteus 11: 28, 29, NW; Johannes 2: 17.
Lammet åpner en bok
Deretter følger et syn av Jehova som sitter på sin trone i herlighet. (4: 1 til 5: 14) Han er omgitt av 24 eldste og fire vesener. Han har en bokrull med sju segl i sin hånd. Hvem kan åpne boken? Jo, Lammet, Jesus Kristus, er verdig til å åpne den.
Dramatiske begivenheter utfolder seg etter hvert som Lammet bryter seks av seglene. (6: 1 til 7: 17) Når det første segl blir brutt, blir Kristus sett på en hvit hest, og han får en krone (i 1914) og drar ut for å seire. Ytterligere tre segl blir brutt, og andre ryttere bringer menneskeheten krig, hungersnød og død. Det femte segl blir brutt, og de som har lidd martyrdøden for Kristi skyld, roper etter hevn for sitt blod. Hver av dem får «en hvit kappe» som et tegn på at de blir betraktet som rettferdige og blir oppreist som udødelige åndeskapninger med kongelige privilegier. (Jevnfør Åpenbaringen 3: 5; 4: 4.) Når det sjette segl blir brutt, blir Guds og Lammets vredesdag innledet med et jordskjelv. Men «jordens fire vinder», som symboliserer en knusende dom, blir holdt tilbake til de 144 000 Guds tjenere er blitt beseglet. Når de er salvet med Guds ånd og adoptert som hans åndelige sønner, får de et pant på sin himmelske arv — et segl. Først etter at de er prøvd, vil seglet bli permanent. (Romerne 8: 15—17; 2. Korinter 1: 21, 22, vers 21 fra NW) Hvor overveldet Johannes må bli når han får se ’en stor skare’ av alle nasjoner — en mengde mennesker som har håp om å få evig liv i et jordisk paradis! De kommer ut av «den store trengsel», en nødstid som det aldri har vært maken til blant menneskene.
Når det sjuende segl blir brutt, inntreffer flere forbløffende begivenheter. (8: 1 til 11: 14) Det blir en halv times stillhet for at de helliges bønner kan bli hørt, og deretter blir ild fra alteret kastet ned til jorden. Sju engler gjør seg så klar til å blåse i basuner for å kunngjøre Guds plager over kristenheten. Basunstøtene lyder gjennom hele endens tid fram til den store trengsel. Blåsingen i fire av basunene innvarsler plager som rammer jorden, havet, ferskvannskildene og solen, månen og stjernene. Når det blir blåst i den femte basunen, viser det seg en gresshoppesverm som er et bilde på salvede kristne som myldrer fram til kamp fra 1919 av og framover. I forbindelse med det sjette basunstøtet finner et kavaleriangrep sted. Dette blir oppfylt ved at de salvede, som siden 1935 er blitt forsterket med den ’store skare’, kunngjør plagsomme domsbudskaper mot kristenhetens religiøse ledere.
Deretter spiser Johannes en liten bok, noe som betegner at de salvede tar imot sitt oppdrag og henter næring i den delen av Guds Ord som inneholder de guddommelige dommene som de forkynner for kristenheten. Apostelen får befaling om å måle tempelhelligdommen, noe som betegner at Jehovas hensikter med tempelordningen helt sikkert vil bli gjennomført, og at de som er knyttet til den, vil holde mål når det gjelder å følge Guds normer. Så blir Guds salvede «to vitner» satt til å profetere kledd i sekk, og de blir drept, men reist opp igjen. Dette hentyder til det som skjedde i 1918—1919, da deres forkynnelsesarbeid ble nesten fullstendig lammet av fiender før Jehovas tjenere på en mirakuløs måte ble gjenopplivet til videre tjeneste.
Riket blir født!
Det sjuende basunstøtet er knyttet til kunngjøringen av Rikets fødsel. (11: 15 til 12: 17) En symbolsk kvinne i himmelen (Jehova Guds himmelske organisasjon) føder et guttebarn (Guds rike med Kristus som konge), og draken (Satan) forsøker forgjeves å sluke barnet. Etter Rikets fødsel i 1914 blir det en krig i himmelen. Den ender med at den seierrike Mikael (Jesus Kristus) kaster draken og hans engler ned til jorden. Der fortsetter draken å føre krig mot den salvede rest av den himmelske kvinnens ætt.
Det neste Johannes får se, er et dyr som det blir laget et avskyelig bilde av. (13: 1—18) Dette politiske villdyret med sju hoder og ti horn stiger opp av «havet», de urolige menneskemassene som det menneskelige styre utspringer fra. (Jevnfør Daniel 7: 2—8; 8: 3—8, 20—25.) Hvor får dette symbolske dyret sin makt fra? Ingen annen enn Satan, draken. Og tenk, et dyr med to horn (den angloamerikanske verdensmakt) lager et «bilde» av denne vanskapningen, et «bilde» som nå er kjent som De forente nasjoner. Mange blir tvunget til å tilbe dyret og gå med på å bære dets «merke» ved å gjøre som dyret vil, og la det beherske deres liv. Men Jehovas vitner forkaster standhaftig dyrets demoniske merke.
Jehovas tjenere går til handling
Når sju skåler med Guds vrede blir tømt ut, ses forskjellige Guds tjenere i virksomhet. (14: 1 til 16: 21) Johannes kan høre at de 144 000 på det himmelske Sions berg synger en ny sang. En engel som flyr under himmelhvelvet, har et evig evangelium å forkynne for jordens innbyggere. Hva viser dette? Det viser at Jehovas vitner har englenes støtte i sin forkynnelse av budskapet om Riket.
Johannes må være forundret når han ser at vintreet på jorden blir høstet og hele nasjoner blir knust ved at Guds vredes vinpresse blir tråkket. (Jevnfør Jesaja 63: 3—6; Joel 3: 17—19.) På Jehovas bud tømmer sju engler deretter ut sju skåler som inneholder Guds vrede. Jorden, havet, ferskvannskildene, solen, dyrets trone og elven Eufrat blir berørt av at de første seks skålene blir tømt. Forestill deg hvor spent Johannes må være når han ser at de menneskelige kongene blir samlet til Guds Harmageddon-krig ved hjelp av demonisk propaganda. Og når den sjuende skålen blir tømt ut i luften, får det ødeleggende virkninger.
To symbolske kvinner
Johannes er naturligvis henrykt over å få være vitne til ødeleggelsen av Babylon den store, den falske religions verdensrike, og over å få se de etterfølgende gledelige begivenhetene. (17: 1 til 19: 10) Denne kvinnen er beruset av blodet fra hellige mennesker og sitter på et skarlagenrødt dyr med sju hoder og ti horn (Folkeforbundet og dets etterfølger, De forente nasjoner). Men for en ødeleggelse hun blir utsatt for når hornene blir rettet mot henne!
Det lyder himmelske røster som lovpriser Jah for ødeleggelsen av Babylon den store. Og med rungende lovprisning kunngjøres også Lammets bryllup med sin brud, de oppstandne salvede.
Kristus seirer og hersker
Johannes får deretter se kongenes konge som leder for de himmelske hærstyrker som ødelegger Satans tingenes ordning. (19: 11—21) Ja, Jesus, «Guds Ord», går til krig mot nasjonene. Apostelen ser at dyret (Satans politiske organisasjon) og den falske profet (den angloamerikanske verdensmakt) blir kastet i «ildsjøen», som er et bilde på en fullstendig og evig tilintetgjørelse.
Hva kommer så? Jo, Johannes får se at Satan blir kastet i avgrunnen. Han får også et forhåndsglimt av Kristi tusenårige styre, da Jesus og hans oppstandne meddommere dømmer menneskeheten og løfter lydige mennesker opp til menneskelig fullkommenhet. (20: 1—10) Nå er tiden kommet for en endelig prøve. Satan blir sluppet løs fra avgrunnen og drar ut for å forføre de fullkomne menneskene, men det blir satt en stopper for alle demoniske og menneskelige opprørere mot Gud ved at de blir tilintetgjort.
Når det skjer, kan Johannes se tilbake og fryde seg over at alle de som var i døden, dødsriket (menneskehetens felles grav) og havet, ble oppreist og dømt i påsyn av Gud, som sitter på en stor hvit trone. Og for en befrielse det vil være for de rettsindige å oppleve at døden og dødsriket blir kastet i ildsjøen og aldri mer kan oppsluke noen!
Til sist får Johannes se det nye Jerusalem. (21: 1 til 22: 21) Denne regjeringsbyen kommer ned fra himmelen og bringer lys til nasjonene. Gjennom det nye Jerusalem flyter «en elv med livets vann», som er et bilde på Bibelens sannhet og alle andre foranstaltninger som er basert på Jesu offer, og som Gud har truffet for å utfri lydige mennesker av synd og død og gi dem evig liv. (Johannes 1: 29; 17: 3; 1. Johannes 2: 1, 2) På begge breddene av denne elven ser Johannes trær med blad som er til legedom, noe som er et bilde på en del av den foranstaltning Jehova har truffet for å gi lydige mennesker evig liv. De avsluttende budskapene fra Gud og Kristus følges av en innbydelse. For en enestående opplevelse å høre ånden og bruden innby alle som tørster, til å ’komme og få livets vann for intet’! Når vi leser avslutningsordene i Åpenbaringen, sier vi sikkert like ivrig som Johannes: «Amen. Kom, Herre Jesus!»
[Ramme/bilde på side 21]
La oss holde oss våkne: I tilknytning til de profetiske ordene om Guds krig, Harmageddon, står det: «Se, jeg [Jesus Kristus] kommer som en tyv. Salig [lykkelig, NW] er den som våker, og som vokter sine klær [ytterkledninger, NW], så han ikke må gå naken og vise sin skam.» (Åpenbaringen 16: 15) Dette kan være en hentydning til de pliktene som hvilte på tilsynsmannen ved tempelfjellet i Jerusalem. I vaktperiodene gikk han gjennom templet for å se om de levittiske vaktmennene var våkne eller sov på post. En vaktmann som ble funnet sovende, ble slått med en kjepp og kunne komme til å lide den forsmedelige straff at ytterkledningene hans ble brent. Nå når Harmageddon er så nær, er den salvede rest av det ’kongelige presteskap’ eller ’åndelige hus’ fast bestemt på å holde seg åndelig våkne. Det må også deres medarbeidere gjøre, den ’store skare’, som har et jordisk håp, for de utfører også hellig tjeneste for Gud ved templet. (1. Peter 2: 5, 9, EN; Åpenbaringen 7: 9—17) Spesielt må kristne tilsynsmenn være på vakt så dårlige forhold ikke får utvikle seg i menigheten. Alle lojale tilbedere i Guds åndelige tempel holder seg våkne og får derfor beholde sine «ytterkledninger», det som viser at de har en ærefull tjeneste som vitner for Jehova.