Opprørende seksualmoral — før og nå
HVOR motbydelig var tilbedelsen av Molok, en av moabittenes guder? Paolo Mantegazza skriver i sin bok The Sexual Relations of Mankind at moabittene i bibelsk tid gjorde avskyelige seksuelle handlinger «i fellesskap, når de danset rundt den glødende statuen av Molok, etter at gudens sju bronsemunner hadde fortært de troendes offer, offer som bestod av mel, turtelduer, små lam, værer, kalver, okser og unggutter». Han sier videre: «Alle som har lest Bibelen, må huske de forferdelige forbannelsene Moses slynget ut over de hebreerne som drev utukt med Molok. Ba’al-Peor, som var midjanittenes yndlingsgud, ble også mottatt med en fanatisk begeistring av jødene, og dyrkelsen av ham var ikke mindre avskyelig enn ritene i dyrkelsen av Molok.» — 3. Mosebok 18: 21, fotnoten i NW, referansebibelen, se også fotnoten i EN; 20: 2—5; 4. Mosebok 25: 1—5; Jeremia 32: 35.
Disse jødenes ’fanatiske begeistring’ er en parallell til den «nye moral» som dukket opp i 1960-årene, særlig i USA og andre land i kristenheten.
Dr. Alexandra Mark og dr. Vernon H. Mark, som sammen har skrevet boken The Pied Pipers of Sex, har vurdert de virkningene denne seksuelle revolusjon har hatt på lang sikt. De la fram sitt syn i tidsskriftet Medical World News, som kommer ut i Houston i Texas i USA. I 1985 skrev de:
«De siste 25 årene har samfunnet vært vitne til en dramatisk forandring i seksualmoralen. . . . Det at den tradisjonelle moral på denne måten er blitt satt helt til side, er blitt kalt en seksuell revolusjon.» Etter at de hadde navngitt de medisinske fagfolkene som var ansvarlige for denne forandringen i folks seksuelle holdninger, erklærte de: «I betraktning av deres individuelle bidrag har [disse legene] hatt en forbausende innvirkning på samfunnet og alle dets skikker og sedvaner. Vi står ikke i noen takknemlighetsgjeld til disse seksualitetsentreprenørene; vi trenger heller å minske deres innflytelse ved å fremme en fornuftig og likevektig holdning når det gjelder seksuell atferd og beskyttelse av folkehelsen.
Det at den seksuelle revolusjon har sluppet løs alt sitt raseri, har ennå ikke brakt landet som et hele noen målbare goder — med mindre vi tenker på penger. Men ved at revolusjonen har lagt så stor vekt på sex som en form for avkobling og tilskuersport, har den skapt en rekke problemer som truer oss med sosialt kaos — kjønnssykdommer, for bare å nevne én ting. Kjønnssykdommer er ikke en ny svøpe, men er nå blitt en plage, for de fremkaller nye belastninger som skyldes eksotiske bakterier og viruslignende stoffer. Herpes genitalis, som er uhelbredelig hos voksne, har ført til at spedbarn har dødd av meningoencefalitt [betennelse som rammer både selve hjernen og dens hinner]. AIDS . . . har funnet seg vei inn i hovedstrømmen i vårt samfunn og inn i blodstrømmen til uskyldige offer via infisert blod fra blodgivere.»
Disse skribentene kom til følgende konklusjon: «Det voksende bevismateriale som anklager lederne for den seksuelle revolusjon, er overveldende. De lovte glede, frigjøring og god helse. De har gitt oss elendighet, sykdom og til og med død.» Bibelen viser tydelig hvor slike ledere står. Den sier for eksempel i 1. Korinter 6: 9, 10: «Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Ta ikke feil! Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn . . . skal arve Guds rike.» — Se også Judas 7.