Cæsarea og de første kristne
I DEN gamle kystbyen Cæsarea, som ble grunnlagt av Herodes den store kort tid før Jesu Kristi fødsel, er det i den senere tid blitt gjort en rekke arkeologiske funn. «Kong Herodes’ drøm», en utstilling av disse funnene, vises nå rundt omkring i Nord-Amerika.
Herodes ønsket å innynde seg hos den romerske keiseren Cæsar Augustus. Han kalte derfor byen Cæsarea (som betyr «som hører Cæsar til») og dens havn for Sebastos (det greske ordet for «Augustus»). Herodes’ arbeidere bygde en imponerende havn for kanskje hundre skip, og de oppførte et praktfullt tempel og en stor statue til bruk i tilbedelsen av keiseren.
Romersk styre
Cæsarea ble det offisielle setet for de romerske prokuratorer (stattholdere) — de menn som hersket over Judea. Cæsarea var det romerske senter for politisk og militær virksomhet. Det var der offiseren Kornelius og hans «slektninger og nærmeste venner» ble de første uomskårne ikke-jøder som tok imot kristendommen. (Apostlenes gjerninger, kapittel 10) Evangelisten Filip drog til Cæsarea. Det gjorde apostelen Peter også. Noen av de skipene som apostelen Paulus reiste med på sine misjonsreiser, gikk inn i havnen i Cæsarea. Og omkring år 56 e.Kr. tok Paulus og Lukas inn hos Filip, som tydeligvis hadde slått seg ned der, og som hadde fire døtre som også tjente Gud. — Apostlenes gjerninger 8: 40; 12: 18, 19; 18: 21, 22; 21: 8, 9.
Det var til Cæsarea Paulus ble ført for å stilles fram for den romerske landshøvdingen Feliks. Det var også der Paulus sa de kjente ordene til Festus: «Jeg innanker min sak for keiseren.» — Apostlenes gjerninger, kapitlene 23—26.
Utstillingen
Når du kommer inn i utstillingslokalet, ser du en statue av Tykhe, Cæsareas gudinne. Navnet hennes betyr «lykke» eller «hell». De kristne i Cæsarea satte imidlertid ikke sin lit til en lykkegudinne, men til den sanne Gud, Jehova. De viste også tro på Jesus Kristus, som kong Herodes hadde forsøkt å drepe.
I de neste to rommene ser du hvordan arkeologene avdekket de tingene som ble funnet i Cæsarea, og hvordan havnen ble bygd. I det fjerde rommet ser du en reproduksjon av et av de viktigste funnene i Cæsarea. Det er den eneste kjente innskrift av den romerske landshøvdingen som Jesus Kristus ble ført fram for. Innskriften lyder: «Pontius Pilatus, prefekt i Juda».
I dette rommet finner vi også to små bronsemynter som er svært interessante. Den første (til høyre) har innskriften: «År to av Zions frihet». På den andre finner vi ordene: «År fire for Zions utfrielse». Forskerne daterer disse myntene til år 67 og år 69 e.Kr. Den «frihet» det var snakk om, var den perioden da jødene hadde kontroll over Jerusalem etter at Cestius Gallus trakk sine angripende romerske tropper tilbake i år 66 e.Kr.
Denne tilbaketrekningen gjorde det mulig å flykte fra Jerusalem. De som trodde på Jesus, flyktet, for han hadde uttrykkelig sagt: «Når dere ser Jerusalem kringsatt av hærer, da skal dere vite at byen snart skal bli ødelagt. Da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene, de som er i byen, må komme seg ut, og de som er ute på landet, må ikke dra inn i byen.» (Lukas 21: 20, 21) De som laget disse ’seiersmyntene’, var tydeligvis uvitende om den ødeleggelsen de hadde i vente.
I år 70 e.Kr. vendte den romerske hær tilbake, erobret Jerusalem og ødela templet. Ifølge Josefus drepte romerne mer enn én million mennesker som hadde samlet seg i byen i forbindelse med påsken. Den romerske generalen Titus feiret denne seieren — og sin bror Domitianus’ fødselsdag — med forskjellige kamper i amfiteatret i Cæsarea. Der mistet i alt 2500 fanger livet. Noen ble kastet til villdyrene; andre ble brent i hjel eller drept i gladiatorkamper.
I det neste rommet står det en statue av fruktbarhetsgudinnen Artemis, som blir fremstilt med mange bryster. Det var hennes tilbedere som laget oppstyr i Efesos da Paulus’ forkynnelse fikk mange til å vende seg bort fra avgudsdyrkelse og i stedet følge Jesus Kristus. — Apostlenes gjerninger 19: 23—40.
En utstilling av potteskår bekrefter den utstrakte reisevirksomhet i det første århundre som Bibelen forteller om. I bare én gammel lagerbygning ble det funnet potteskår fra steder som ligger så langt fra hverandre som Jugoslavia, Italia, Spania og kanskje Nord-Afrika. Med en så utstrakt reisevirksomhet forstår vi at besøkende fra Romerrikets vidstrakte område kunne ha vært i Jerusalem på pinsedagen i år 33 e.Kr. Der fikk mange høre det gode budskap på sitt eget språk, kom til troen og ble døpt. Noen reiste sannsynligvis med skip fra Cæsarea og tok på den måten det gode budskap med tilbake til sitt eget land. — Apostlenes gjerninger, kapittel 2.
I det neste rommet finner vi en stor, hvit, rektangulær plate som viser fragmenter av en marmortavle fra det tredje eller det fjerde århundre. Opprinnelig var det en opptegnelse over de 24 avdelinger eller skifter av prestefamilier i den rekkefølge de tjente i ved templet i Jerusalem. Templet hadde ligget i ruiner i flere hundre år, men jødene var sikre på at det snart ville bli gjenreist. Flere århundrer senere bad de fremdeles om at Gud måtte gjeninnføre presteordningen i deres tid. Men templet ble ikke gjenreist. Jesus hadde forutsagt dets ødeleggelse. Og før det ble ødelagt, hadde apostelen Paulus, en jøde og tidligere fariseer, sagt at Gud hadde erstattet templet med noe bedre — med et mye større tempel, et åndelig tempel som den menneskelagde bygningen i Jerusalem bare var en billedlig fremstilling av eller et forbilde på. — Matteus 23: 37 til 24: 2; Hebreerne, kapitlene 8 og 9.
Det ene århundre fulgte etter det andre, og erobrere kom og gikk. Til slutt ble Cæsarea jevnet med jorden. Der ventet ruinene på vår tids arkeologer, som har funnet ting som hjelper oss til å forstå mer om livet i eldre tider og om noe av det vi leser i Guds Ord, Bibelen.
[Bilde på side 24]
Tykhe, Cæsareas lykkegudinne
[Bilderettigheter på side 23]
Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.
Med velvillig tillatelse av Natural History Museum of Los Angeles County
[Bilderettigheter på side 24]
Aaron Levin
Israel Department of Antiquities and Museums; bilder fra Israel Museum, Jerusalem
Med velvillig tillatelse av Natural History Museum of Los Angeles County