Rapport fra Rikets forkynnere

Å bevare troen i et splittet hjem

APOSTELEN PAULUS advarer de kristne: «Gi stadig akt på deg selv og på din undervisning. Hold ved med dette, for ved å gjøre det vil du frelse både deg selv og dem som hører på deg.» (1. Timoteus 4: 16, NW) I et land i Østen førte det å ’holde ved’ med bibelsk undervisning til store velsignelser for fru L— etter at hun ble et av Jehovas vitner.

Fru L— og hennes mann kommer begge fra hinduiske familier. Hun fikk besøk av Jehovas vitner i 1959, og etter å ha studert Bibelen sammen med dem tok hun imot sannheten i Guds Ord. Hun forkynte deretter for sin mann og flere av sine slektninger. (Jevnfør Johannes 1: 40, 41.) Mannen hennes viste ingen interesse, men hennes kjødelige søster R— ble med på studiet. I 1961 ble hun og søsteren døpt som et symbol på sin innvielse til Jehova. Etter hvert som barna til søster L— vokste til, studerte hun med dem og tok dem med på møter. Da den eldste datteren, S—, var ferdig med skolen, innviet hun sitt liv til Jehova, døpte seg og giftet seg med et av Jehovas vitner. Med tiden ble imidlertid både hun og mannen uvirksomme. Den eldste sønnen gikk inn for å skaffe seg en høyere utdannelse og fikk dårlig omgang. Han giftet seg så med en katolsk jente og sluttet å komme sammen med Jehovas folk. Den yngste datteren derimot, innviet sitt liv til Jehova da hun var ferdig med skolen, og ble døpt.

Søster L— fortsatte å forkynne for slektningene sine. En annen kjødelig søster ble interessert, men mannen hennes var bitter motstander; han ødela til og med Bibelen og bøkene hennes. Hun fikk ikke lov til å ta med seg de tre barna sine på møtene, men hun studerte med dem hjemme. Trass i sterk motstand fra sin mann, innviet hun seg også med tiden og ble døpt. Senere ble alle de tre barna hennes innviede og døpte Jehovas vitner.

I mellomtiden fortsatte søster L— å forkynne for sine kjødelige slektninger. Da hun snakket med sin bror og hans kone, viste ikke broren interesse, men hans kone ville høre. Etter at hun hadde fått tilstrekkelig med bibelkunnskap, innviet hun seg til Gud og symboliserte det ved vanndåpen.

Søster L— forkynte for en annen kjødelig bror, som var motstander av sannheten. Men hans kone og datter begynte å studere. Datteren ble sendt til Canada for videre skolegang, men fortsatte bibelstudiet og søkte omgang med vitnene der. Senere tok også hun standpunkt for sannheten og ble døpt. Hun giftet seg med en pionerbror i Canada, og hennes mor og far var til stede i bryllupet. Samværet med brødrene i Canada hadde en svært god virkning på faren.

Resultater av å forkynne for sin familie

De trofaste anstrengelsene søster L— gjorde seg, ble velsignet av Jehova. Med tiden sluttet den yngste datteren hennes i sin godt betalte jobb, fikk seg deltidsarbeid og begynte å tjene Jehova som heltidstjener. Den eldste datteren og hennes mann begynte å studere og overvære møtene igjen og ble aktive i tjenesten. Sønnen hennes som hadde giftet seg med en katolsk jente og glidd bort fra sannheten, begynte også å studere igjen og innviet til slutt sitt liv til Jehova og ble døpt. Den yngste sønnen innviet seg også og ble døpt og inntok et fast standpunkt i nøytralitetsspørsmålet. (Jesaja 2: 4) Han ble dømt til å sone tre år i et militært fengsel, men under rettssaken avla han et mektig vitnesbyrd overfor domstolen. Faren hans, mannen til søster L—, var så imponert over det standpunkt sønnen inntok, at han nå ble interessert og begynte å gå på møtene.

Hvor tilfredsstillende og givende har ikke denne søsterens 29 år i trofast tjeneste i et splittet hjem vært! Hun kan nå glede seg over at 18 familiemedlemmer og kjødelige slektninger er blitt døpt. Måtte denne opplevelsen være en kilde til oppmuntring og trøst for mange av våre brødre og søstre som må holde ut under lignende omstendigheter og kjempe for å bevare troen i et splittet hjem. — 1. Peter 2: 19, 20; 1. Korinter 7: 12—16.