«Åndelige ord» til dem som har psykiske lidelser

OGSÅ trofaste tjenere for Gud kan få psykiske problemer. Av og til kan det bli nødvendig for slike å søke faglig assistanse, men de kan også ha stort utbytte av den hjelp og oppmuntring den kristne menighet kan gi. Da den trofaste kristne Epafroditus ble sterkt «nedtrykt» (NW), skrev Paulus til de troende i Filippi at de ikke måtte ignorere Epafroditus’ nedtrykthet. Han sa: «Ta imot ham i Herrens navn, med inderlig glede, og vis respekt for slike som han.» — Filipperne 2: 25—29.

Jehovas vitner i vår tid er også forpliktet til å «oppmuntre og oppbygge hverandre» og ’ta seg av de svake’. (1. Tessaloniker 5: 11, 14) Kristne eldste bør ta ledelsen i dette. — Jesaja 32: 2.

Men de eldste har naturligvis som oftest ikke de kvalifikasjoner de ville trenge for å opptre som leger eller for å anvende psykiatriens begreper og terminologi. Det ville være ubeskjedent og kanskje til og med farlig. (Ordspråkene 11: 2) De må gjøre som apostelen Paulus, som sa: «[Vi taler] ikke med ord som er lært av menneskelig visdom, men med ord som er lært av ånden, idet vi forbinder åndelige ting med åndelige ord.» (1. Korinter 2: 13, NW) Disse «åndelige ord» omfatter de tanker og prinsipper vi finner i Bibelen. Når de blir anvendt på rette måte, kan de bidra mye til å trøste og bygge opp dem som har psykiske lidelser. — 2. Timoteus 3: 16.

«Snar til å høre»

Aller først må imidlertid de eldste være ’snare til å høre, men sene til å tale’. (Jakob 1: 19) Hvis de ’svarer før de har hørt’, kan de lett komme til å gi et uheldig råd. (Ordspråkene 18: 13) En gruppe eldste forstod ikke en bror som led av depresjon, men stemplet ham som åndelig svak. «Be mer,» sa de til ham — et råd som han i sin nedtrykte sinnstilstand syntes det var vanskelig å følge.

Før de eldste gir råd, bør de derfor høre på alt den som trenger hjelp, har å si. Kanskje det han har størst behov for, er en som er villig til å høre på ham. Ved å være tålmodig og vise god dømmekraft vil de eldste kunne ’dra opp’ det som bor i hans hjerte. (Ordspråkene 20: 5, EN) Hvis den som har psykiske problemer, har vondt for å uttrykke seg, så husk hvordan Elkana stilte sin kone vennlige, men poengterte spørsmål da hun var nedtrykt. Han spurte: «Hvorfor gråter du, Hanna, og hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er du så sorgfull?» (1. Samuelsbok 1: 8) Taktfulle spørsmål stilt på en vennlig måte kan ofte hjelpe en nedtrykt bror til å finne ut hva som er årsaken til hans bekymring. (Ordspråkene 12: 25) I ett tilfelle viste det seg for eksempel at det var ekteskapelige problemer som var årsaken til at en bror var deprimert.

Gi hjelp «uten bebreidelser»

Folk som har psykiske lidelser, har ikke alltid en fornuftig forklaring på hvorfor de føler det slik som de gjør. En som selv har vært mentalt syk, skriver: «Da jeg ble syk, forstod jeg det ikke, og av og til gav jeg Jehova skylden.» De som har psykiske lidelser, kan komme med grunnløse påstander om at de er blitt dårlig behandlet eller avvist av menigheten. Hvordan bør de eldste da reagere?

Jehova foregår med det beste eksempel ved å gi «til alle, villig og uten bebreidelser». (Jakob 1: 5) De eldste må ikke gi dem som har problemer, følelsen av at de er dumme eller uforstandige fordi de tenker slik som de gjør. Deres følelser — selv om de kan være svært ulogiske — er helt virkelige for dem. De trenger medfølelse, ikke kritikk. (1. Peter 3: 8) De eldste må også passe på at de ikke legger stein til byrden for dem ved å anklage dem for å ha gjort noe galt. Den rettferdige mannen Job var så ulykkelig at han utbrøt: «Jeg er inderlig lei av livet.» (Job 10: 1) Men hans tre venner trøstet ham ikke. En av dem sa til og med: «Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?» — Job 22: 5.

Det hender imidlertid at urett oppførsel er årsaken til følelsesmessig ubalanse eller i hvert fall bidrar til at tilstanden er så alvorlig. «Så lenge jeg tidde [i forbindelse med en overtredelse], tærtes jeg bort, jeg stønnet dagen lang,» sa salmisten David. (Salme 32: 3) En bror ble likeledes så sterkt plaget av angst at han ikke klarte å arbeide. Hva var årsaken? Han hadde begått ekteskapsbrudd, men hadde holdt det skjult. Hvis det er grunn til å tro at en overtredelse er inne i bildet, kan de eldste undersøke det som en mulighet. Men de bør gjøre det på en vennlig måte og ikke uten videre anklage vedkommende for å ha gjort noe galt.

En vis tunges legedom

Etter at de eldste har gjort sitt ytterste for å fastslå problemets natur, bør de handle i harmoni med Ordspråkene 12: 18, hvor det står: «Vismenn har legedom på tungen.» Nei, de eldste kan ikke helbrede selve lidelsen. Men ved hjelp av omhyggelig velvalgte ord vil de kunne hjelpe slike som har psykiske problemer, til å bli kvitt unødig angst og stress. De eldste kan begynne med å velge ut artikler fra Vakttårnet og Våkn opp! som handler om psykiske og følelsesmessige problemer. De kan drøfte artiklene med dem som har problemer, for å hjelpe dem til bedre å forstå sin tilstand. De blir ofte lettet over å få vite at problemet skyldes legemlig ufullkommenhet, og ikke at de har mistet Jehovas gunst.

Det skal innrømmes at mentalt ubalanserte personer kan være vanskelige å ha med å gjøre. Noen kan bli svært opphisset. Men en forstandig eldste vil huske at «milde svar demper sinne». (Ordspråkene 15: 1) Hvis han passer på at han alltid snakker i en vennlig tone, vil han ikke unødig gjøre situasjonen enda verre. (Kolosserne 4: 6) En bror som lider av schizofreni, kan for eksempel påstå at han hører stemmer.a Dr. E. Fuller Torrey sier: ’Det virker mot sin hensikt å prøve å argumentere med schizofrene personer for å få dem til å kvitte seg med sine vrangforestillinger. Forsøk på å gjøre det resulterer ofte i misforståelser og sinne. I stedet for å argumentere bør man ganske enkelt si at man ikke er enig.’ De eldste kan med andre ord tålmodig forklare at selv om stemmene høres virkelige ut, er det trolig sinnet som spiller vedkommende et puss.

Det kan også gi gode resultater å bruke Bibelen. (Hebreerne 4: 12) Hvis en som er syk, for eksempel gir uttrykk for en urimelig frykt for at Gud har forlatt ham, kan du på en vennlig måte vise at du føler med ham. Samtidig kan du tålmodig minne ham om den kraft gjenløsningsofferet har. Du kan bruke slike skriftsteder som Salme 103: 8—14 og 1. Johannes 2: 1, 2. Det som står i 1. Peter 5: 6, 7 og Romerne 8: 26, 27, kan hjelpe ham til å forstå at Gud «har omsorg for» ham og hører hans bønner, selv om han har vondt for å finne ord for det han føler. De eldste kan så følge prinsippet i Jakob 5: 14 og be sammen med den syke.

Men sett at den syke har en tendens til å hisse seg opp på grunn av bagateller. Han kan da bli minnet om Bibelens råd om ikke å ’være altfor rettferdig’. (Forkynneren 7: 16) En annen kan ha gagn av rådet i Filipperne 4: 8, som kan hjelpe ham til å kjempe mot umoralske tanker. En tredje klarer kanskje ikke å innse sine begrensninger og mister motet fordi sykdommen innskrenker hans kristne virksomhet. Slike skriftsteder som Matteus 13: 23 og Lukas 21: 1—4 kan hjelpe ham til å forstå at Jehova verdsetter det vi gjør, selv om det på grunn av vår situasjon er begrenset.

Ja, utrustet med en tunge som er opplært i samsvar med Bibelen, kan de eldste gjøre mye for å hjelpe og trøste medtroende som har psykiske lidelser. En søster som hadde psykiske problemer, sier: «Jeg er virkelig takknemlig for det Jesaja 32: 2 sier om de eldste i menigheten. De kom alltid med praktiske råd når jeg trengte dem.»

Møter og felttjeneste

Også en som har psykiske problemer, har et åndelig behov. (Matteus 5: 3, NW) Ja, for noen har det vært av bokstavelig talt livsviktig betydning at de har holdt seg åndelig sterke. Irene, som led av schizofreni i 30 år, sier: «Av og til var jeg veldig forvirret. Men jeg hadde alltid sannheten i tankene — fast som betong. Den hindret meg i å ta livet av meg!»

I den grad det er praktisk gjennomførlig, bør derfor den som er syk, oppmuntres til å delta i forkynnelsesarbeidet og overvære møtene. Han bør ikke ’isolere seg’. (Ordspråkene 18: 1, NW) En søster fortalte hvordan hun følte det da hun var mentalt syk: ’Jeg var overbevist om at jeg hadde begått en utilgivelig synd mot vår Gud, Jehova. Som følge av det rev jeg alt jeg hørte på møtene, ut av sin sammenheng. Når noe ble fordømt, anvendte jeg det på meg selv.’ Men hun fortsatte å overvære møtene, og til slutt hørte hun et foredrag som hjalp henne til å komme over den villfarelsen at Gud hadde forkastet henne.

Men sett at en som er alvorlig syk, blir opphisset og forstyrrer menighetens møter eller felttjeneste. Vedkommende har sannsynligvis ikke noen ond hensikt, men er oppbrakt som følge av en forvirret tankegang. Men dette kan likevel være en stor prøvelse for alle det berører. Hvis forstyrrelsene er små eller ikke inntreffer så ofte, vil menigheten sannsynligvis være langmodig. (Kolosserne 3: 12, 13) Hvis ikke, kan det bli nødvendig å foreslå at den syke sitter på et sted hvor et mulig utbrudd vil skape minst mulig forstyrrelse. Det kan også treffes kjærlige tiltak for å hjelpe en slik person til å være aktiv i forkynnelsesarbeidet. Man kan kanskje sørge for at han alltid får gå sammen med en moden forkynner med god dømmekraft, eller at han er til stede på hjemmebibelstudier hvor tilstanden blir forstått og tolerert.

Det hender imidlertid at en persons oppførsel blir sjokkerende, skammelig eller farlig ukontrollert. Den syke har kanskje sluttet å ta medisinene sine og trenger å oppfordres inntrengende til å følge legens forskrifter. Men hvis det ikke nytter og vedkommende fortsetter å skape store forstyrrelser, kan det bli nødvendig å nekte ham å komme på møtene og å delta i felttjenesten for å bevare ro og orden. (1. Korinter 14: 40) De eldste bør på en vennlig måte forklare den syke at han ikke blir dømt som en troløs, men at sykdommen setter visse grenser for hva han kan gjøre. ’Gud er ikke urettferdig, så han glemmer det han har gjort.’ Gud forstår at han har sine begrensninger. (Hebreerne 6: 10) Regelmessige hyrdebesøk vil hjelpe den syke til å bevare sin åndelighet til situasjonen bedrer seg.

Hjelp de sykes familier

Psykiske lidelser er en stor belastning for den sykes familie. «Det sliter oss helt ut,» sier en bror som har en voksen sønn som har alvorlige psykiske lidelser. «Den ene dagen går etter den andre, og du ser ingen bedring,» sier hans kone. «Det har innvirket på ekteskapet vårt, og noen ganger går vi omkring og småkrangler.» Tenk også på hvor smertefullt det må være når ens ektefelle blir mentalt syk. En bror sier: «Min kone lider av paranoid schizofreni. Hun hører stemmer og nekter å ta imot behandling, for hun tror at hun vil bli ’forgiftet’. Hun tror ikke at jeg er mannen hennes, og hun vil ikke delta i tjenesten eller gå på møtene.» Hvordan kan vi hjelpe familien til dem som har slike lidelser?

Paulus sa: «Sett mot i de motløse.» (1. Tessaloniker 5: 14) Det ville være grusomt å unngå eller ignorere medkristne som strever med å ta seg av et mentalt sykt familiemedlem. «Ta derfor imot hverandre,» sa Paulus. (Romerne 15: 7) Våre kristne møter gir oss god anledning til å ta imot hverandre og gi uttrykk for vår kjærlighet og verdsettelse overfor dem som ’viser sin gudsfrykt i sin egen familie’. — 1. Timoteus 5: 4.

Når de eldste foretar hyrdebesøk, kan de oppmuntre slike personer til å fortsette sitt familiestudium, overvære møtene og være aktive som forkynnere. Men når det gjelder deres materielle og praktiske behov, bør menigheten foreta seg mer enn bare å si: «Hold dere varme og spis dere mette.» (Jakob 2: 16) Kanskje familien trenger hjelp til å komme på møtene. Noen er kanskje i den stilling at de kan hjelpe dem med å dekke store utgifter de måtte ha i forbindelse med den medisinske behandlingen. (1. Johannes 3: 17, 18) Den slags kjærlig omsorg blir høyt verdsatt. Mannen til en mentalt syk søster sier: «Menigheten kjenner til problemet, og den viser på en svært kjærlig måte at den bryr seg om oss.»

Bevar ulasteligheten

«Alt som er skapt, stønner og lider som i fødselsveer helt til denne dag,» sa Paulus. (Romerne 8: 22) Og psykiske lidelser er bare en av de mange smertefulle følgene av ufullkommenheten. En lege kan tilby et visst mål av hjelp og lindring. Men mange som har søkt legehjelp, har opplevd det samme som den kvinnen på Jesu tid som «hadde vært behandlet av mange leger og lidd mye, og alt hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet; det var heller blitt verre med henne». — Markus 5: 26.

Mange må derfor lære seg å leve med problemene og se hen til en fullstendig helbredelse i Guds nye verden. (Åpenbaringen 21: 3, 4) «Lov [Jehova] . . . Han . . . leger all din sykdom,» sa salmisten. (Salme 103: 2, 3) I mellomtiden bør vi ikke først og fremst være opptatt av å ha en fullkommen psykisk eller fysisk helse, men av å bevare vår ulastelighet. (Salme 26: 11, NW; jevnfør 1. Korinter 7: 29—31.) Dette kan være vanskelig for en som har psykiske problemer. Men mange av Guds tjenere har i likhet med Paulus tjent trofast med «en torn i legemet». (2. Korinter 12: 7) «Jeg har kommet til at ingen lege og heller ikke brødrene kan gjøre meg frisk,» sier en som er mentalt syk. «Men jeg har lært å stole på Jehova.» Mennesker med psykiske lidelser kan også stole på sine kjærlige brødre og søstre, som tålmodig taler «åndelige ord» for å trøste og støtte dem.

[Fotnote]

[Bilde på side 21]

«Åndelige ord» fra kjærlige eldste kan gjøre mye for å hjelpe dem som har psykiske lidelser