Stol på Jehova
«Stol på [Jehova] og gjør det gode . . . Ha din lyst og glede i [Jehova].» — SALME 37: 3, 4.
1, 2. a) Hvordan gikk det med dem som ikke stolte på Jehova i det første århundre, og med dem som gjorde det? b) Hvilke spørsmål kan vi stille med hensyn til religion i vår tid?
I DET første århundre påstod de jødiske religiøse lederne at de tilbad Gud. Men de stolte ikke på ham. De brøt hans bud og forfulgte hans representanter. (Matteus 15: 3; Johannes 15: 20) Som følge av det ’ble huset deres forlatt’ av Jehova. (Matteus 23: 38) I år 70 e.Kr. ødela romerske hærstyrker byen Jerusalem og dens tempel, med den følge at svært mange av de religiøse lederne og deres tilhengere mistet livet. Men de som stolte på Jehova, ble beskyttet, for de hadde gitt akt på de advarslene som hans talsmenn hadde kommet med, og hadde flyktet i sikkerhet. — Matteus 24: 15—22; Lukas 21: 20—24.
2 Setter denne verdens religionssamfunn sin lit til den sanne Gud, Jehova, nå som vi lever i de siste dager for denne tingenes ordning? Holder de hans bud, og gjør de hans vilje, eller etterligner de de religiøse lederne i det første århundre som Gud forlot? Hvem i vår tid kan regne med å bli beskyttet av Jehova fordi de ’stoler på Jehova og gjør det gode’? — Salme 37: 3.
Hvor er broderkjærligheten?
3. Hvorfor har ikke religionssamfunnene klart å innføre fred?
3 For ikke så lenge siden sa pave Johannes Paul II at «hele menneskeheten står overfor alvorlige trusler mot sin fortsatte eksistens». Han la vekt på at «disse truslene best kunne avverges ved forskjellige religiøse gruppers forente anstrengelser». Han hevdet at det er Guds vilje at religiøse ledere skal «samarbeide» om å oppnå «fred og forsoning». Men hvis dette er Guds vilje, hvorfor har ikke Gud da velsignet de anstrengelser som er gjort i denne retning gjennom flere hundre år? Det er fordi disse religionssamfunnene ikke har stolt på hans måte å innføre fred på, noe han skal gjøre ved hjelp av sitt himmelske rike. (Matteus 6: 9, 10) De har derimot støttet nasjonenes politikk og kriger. I krigstid har derfor religiøse mennesker i én nasjon drept religiøse mennesker i en annen nasjon og til og med drept mennesker som tilhørte samme religionssamfunn som de selv. Katolikker har drept katolikker, protestanter har drept protestanter og så videre. Men kan de som dreper hverandre mens de påstår at de tjener Gud, være sanne åndelige brødre?
4. Hva sa Jesus var normen for den sanne religion, og hvorfor var dette «et nytt bud»?
4 Jesus viste hva som skulle være normen for den sanne religion, da han sa til sine etterfølgere: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» (Johannes 13: 34, 35) De som utøver den sanne religion, må derfor elske hverandre. Dette var «et nytt bud» i og med at Jesus sa: «Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.» Han var villig til å gi sitt liv for sine etterfølgere. De må være villig til å gjøre det samme — ikke ta sine trosfellers liv, men gi sitt eget liv om nødvendig. Dette var nytt, for Moseloven hadde ikke stilt et slikt krav.
5. Hvordan understreker Guds Ord at det må herske kjærlighet og enhet blant hans sanne tilbedere?
5 Guds Ord sier: «Om noen sier at han elsker Gud, men likevel hater sin bror, da er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, han kan ikke elske Gud som han ikke har sett. Og dette er det bud vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror.» (1. Johannes 4: 20, 21) De som stoler på Jehova, bevarer ved hjelp av en slik kjærlighet den sanne, internasjonale enhet. Apostelen Paulus sier i 1. Korinter 1: 10: «Brødre, jeg formaner dere i vår Herre Jesu Kristi navn at dere må vise enighet. La det ikke være splittelse blant dere, men la alt komme i rett stand, så dere har samme syn og samme tanke.» — Se også 1. Johannes 3: 10—12.
6. Hvorfor kan Jehovas vitner si at de er ’rene for alles blod’?
6 Et leksikon opplyser at 55 millioner mennesker ble drept under den annen verdenskrig. (The World Book Encyclopedia) De ble drept av mennesker som tilhørte alle større religioner bortsett fra Jehovas vitner. Ikke én av dem ble drept av noen av Jehovas vitner, for vitnene adlød budet om å elske hverandre og nektet å bli innblandet i nasjonenes kriger. Mange av dem led martyrdøden på grunn av sin nøytrale holdning, men de kunne si som apostelen Paulus sa: «Jeg er ren for alles blod.» — Apostlenes gjerninger 20: 26, EN.
7, 8. Hvordan innrømmer noen geistlige sin blodskyld?
7 En katolsk feltprest for besetningen på de flyene som slapp atombombene over Japan i 1945, sa for ikke så lenge siden: «I de siste 1700 årene har kirken gjort krig til en respektabel virksomhet. Den har fått folk til å tro at krigføring er et ærbart kristent yrke. Dette er ikke sant. Vi er blitt hjernevasket. . . . Evangeliet om rettferdig krig er et evangelium som Jesus aldri har lært oss. . . . Det er ikke noe i Jesu liv eller lære som tyder på at det er riktig å brenne opp mennesker med napalmbomber eller flammekastere, mens det er galt å brenne dem opp med atomstridshoder.»
8 En katolsk London-avis (Catholic Herald) sa: «De første kristne . . . tok Jesus på ordet og nektet å la seg utskrive til tjeneste i den romerske hær, selv om de ble straffet med døden for det. Ville hele historien ha vært annerledes hvis kirken hadde holdt fast ved sitt opprinnelige standpunkt? . . . Hvis kirkesamfunnene i vår tid kunne gå sammen om en fordømmelse av krig . . . noe som ville føre til at alle deres medlemmer ville føle seg bundet av sin samvittighet til å nekte militærtjeneste i likhet med de første kristne, da kunne freden være sikret. Men vi vet at dette aldri kommer til å skje.»
9. Hvorfor trekker vi den slutning at Jehova har forlatt denne verdens religionssamfunn?
9 Denne verdens religionssamfunn har derfor tatt lett på Guds lover, med katastrofale følger. De stoler ikke mer på ham enn det fariseerne gjorde. «De sier om seg selv at de kjenner Gud, men med sine gjerninger fornekter de ham. De er avskyelige og ulydige, ute av stand til å gjøre noe godt.» (Titus 1: 16) Gud har derfor forlatt denne verdens religionssamfunn, og det er like sikkert som at han forlot den hyklerske jødiske religion i det første århundre. — Matteus 15: 9, 14.
De som stoler på Jehova, får overleve
10, 11. Hva gjorde kong Hiskia da Assyria forlangte at Jerusalem skulle overgi seg, og hvem var det Sankeribs talsmann hånte?
10 Stol ikke på menneskelige løsninger på denne verdens problemer. Stol heller på Ham som kan oppfylle sine løfter. (Josva 23: 14) Vi kan i denne forbindelse merke oss hva som skjedde i det åttende århundre før Kristus, på Juda-kongen Hiskias tid. Bibelen sier om ham: «Hiskia gjorde det som var rett i [Jehovas] øyne.» (2. Kongebok 18: 3) Under hans styre kom den sterke verdensmakten Assyria mot Jerusalem. Assyrerkongen Sankeribs talsmann forlangte at Jerusalem skulle overgi seg, og sa: «Så sier kongen: La ikke Hiskia narre dere! For han er ikke i stand til å berge dere ut av min hånd. La ikke Hiskia få dere til å stole på [Jehova].» — 2. Kongebok 18: 29, 30.
11 Hva gjorde Hiskia? Bibelen sier: «Hiskia bad til [Jehova] og sa: ’[Jehova], Israels Gud, du som troner over kjerubene, du alene er Gud for alle riker på jorden, du som skapte himmel og jord. [Jehova], vend øret til og hør! [Jehova], lukk øynene opp og se! Hør de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud. . . . frels oss nå fra hans vold, [Jehova] vår Gud, så alle riker på jorden må sanne at du alene, [Jehova], er Gud.’» — 2. Kongebok 19: 15—19.
12. Hvordan besvarte Jehova Hiskias bønn?
12 Jehova hørte denne bønnen og sendte profeten Jesaja til Hiskia for at han skulle si til ham: «Så sier [Jehova] om assyrerkongen: Han skal ikke komme inn i denne byen og ikke skyte en pil dit inn. Han skal ikke gå imot den med skjold og ikke kaste opp en voll imot den.» Skulle Hiskia møte Assyria med en hær? Nei, han skulle stole på Jehova, og det gjorde han også. Hva førte det til? «[Jehovas] engel [gikk] ut og slo i hjel 185 000 mann i assyrernes leir.» Sankerib selv fikk unngjelde for at han hadde hånt Jehova og hans tjenere, for senere ble han drept av sine egne sønner. I samsvar med Jehovas ord ble det ikke brukt ett våpen mot Jerusalem. — 2. Kongebok 19: 32—37.
13, 14. På hvilket grunnlag vil mennesker fra alle nasjoner overleve enden for den nåværende tingenes ordning?
13 Noe lignende kommer til å skje i vår tid. De som stoler på Jehova, kommer til å overleve denne verdens hån og denne verdens ende. «De som kjenner ditt navn, har tillit til deg, for du svikter ikke dem som søker deg, [Jehova].» (Salme 9: 11) Men før Jehova fullbyrder dommen over denne verden, som er full av blodskyld, innbyr han alle oppriktige mennesker til å komme til ham og finne trygghet. Disse utgjør ’en stor skare’ fra alle nasjoner, som «kommer ut av den store trengsel». De får overleve enden for denne ordning fordi de stoler på Jehova og tjener ham «dag og natt». — Åpenbaringen 7: 9—15.
14 Disse menneskene tar imot den innbydelsen som blir gitt med tiltagende styrke verden over, slik det er forutsagt i Jesaja 2: 2, 3: «I de siste dager skal det skje at [Jehovas] tempelberg [den sanne tilbedelse av ham] skal stå grunnfestet . . . Mange folk drar av sted og sier: ’Kom, la oss gå opp til [Jehovas] fjell . . . så han kan lære oss sine veier, og vi kan ferdes på hans stier!’» Vers 4 sier: «De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke mer løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig.»
15. Hvem er det som oppfyller profetien i Jesaja 2: 2—4, og hvordan?
15 Hvem er det som i vår tid ’smir sine sverd om til plogskjær’? Hvem er det som ’ikke lenger lærer å føre krig’? Hvem er det som har en ubrytelig kjærlighet til sine åndelige brødre og søstre over hele jorden og virkelig er forent seg imellom? Hvem er det som stoler på Jehova og oppfordrer andre til å gjøre det samme? Kjensgjerningene i vår tid viser at svaret må være Jehovas vitner. I likhet med Hiskia stoler de på Jehova av hele sitt hjerte og viser det ved å holde hans bud.
En lys framtid
16, 17. Hvilken lys framtid gir Jehova dem som stoler på ham?
16 De som stoler på Jehova, kan få en ufattelig lys framtid, for han skal erstatte denne verdens samfunn med et nytt. I den nye verden her på jorden skal det ikke lenger være frykt eller mistillit og heller ikke fattigdom, urettferdighet eller kriminalitet. Ingen kommer til å bli slaktet ned i kriger eller drept ved aborter. Åpenbaringen 21: 4 lover til og med at «døden . . . ikke [skal] være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte».
17 Med tiden vil jorden bli et paradis, slik Jesus lovte. (Lukas 23: 43) Og ettersom til og med døden skal opphøre, vil de som stoler på Jehova, kunne leve evig i paradiset. Mika 4: 4 kommer til å bli oppfylt fullt ut: «Alle skal sitte trygt, hver under sitt vintre og fikentre, og ingen skal skremme dem.» Forestill deg hvordan det må være å leve i et samfunn hvor du kan stole på alle du møter! Hvordan kan det bli slik? Forklaringen finnes i Jesaja 54: 13: «Alle dine barn skal bli opplært av [Jehova], og stor blir freden for dine sønner.»
18. Hvordan blir de som stoler på Jehova, belønnet allerede nå?
18 Millioner av Jehovas vitner verden over blir belønnet allerede nå for at de stoler på Jehova. Fordi Jehovas tjenere følger Jehovas lover og prinsipper, slipper de for eksempel å få lungekreft på grunn av tobakksrøyking. Fordi de lever i et moralsk rent miljø, er de mindre utsatt for å bli rammet av den verdensomfattende epidemien av seksuelt overførte sykdommer, deriblant AIDS. Fordi de ikke misbruker narkotika, er de godt beskyttet mot lidelser som er utbredt blant narkomane, dødelige sykdommer og lidelser som svekker åndsevnene. Og fordi de ikke tar imot blodoverføringer, unngår de dødelige sykdommer som overføres gjennom blod, deriblant hepatitt. Bare i USA er det hvert år 10 000 som dør eller blir pådratt varig skade fordi de har fått hepatitt ved blodoverføring.
19. Hvordan vil Jehova komme dem som tjener ham, til unnsetning, selv om de skulle dø nå?
19 Hvis noen av dem som nå stoler på Jehova, skulle dø på grunn av høy alder, sykdom eller en ulykke, vil Jehova likevel komme dem til unnsetning. Han vil gi dem livet tilbake i oppstandelsen. Som apostelen Paulus viser, bør vi derfor ikke «lite på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde». — 2. Korinter 1: 9.
Jehova støtter sine tjenere
20, 21. a) Hva slags motstand kan vi regne med, på grunnlag av det som skjedde med Jesus? b) Hvordan gir Jehova sitt folk oppreisning, slik han gjorde i Jesu tilfelle?
20 Husk at «hele verden er i den ondes [Satan Djevelens] vold». (1. Johannes 5: 19, LB) Så hvis du stoler på Gud, vil du møte motstand fra Satan og hans verden, som vil forsøke å bryte ned din tillit ved hjelp av hån og forfølgelse. Jesus ble også utsatt for slik motstand. Etter at han ble naglet til torturpælen, «[ristet] de som gikk forbi, . . . på hodet og spottet ham: ’. . . hvis du er Guds Sønn, . . . stig ned av korset [torturpælen, NW]!’ På samme måte gjorde også overprestene narr av ham sammen med de skriftlærde og de eldste, og de sa: ’Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse. . . . Han har satt sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, om han har ham kjær’». — Matteus 27: 39—43.
21 Tre dager senere reddet Gud Jesus ved å reise ham opp fra de døde. Den generasjon av spottere ble derimot drept eller gjort til slaver av romerske hærstyrker. Dersom disse spotterne står opp fra de døde, vil de måtte underordne seg under ham som de spottet for 2000 år siden, for Kristus skal jo være konge i Guds himmelske rike og ha ansvaret for oppstandelsen! Ja, Jehova gir sine tjenere full oppreisning. De sier: «Jeg har tillit til Gud og er ikke redd. Hva kan vel mennesker gjøre meg?» — Salme 56: 12.
22. Hva sier Jehova om dem som setter sin lit til ham, og om dem som ikke gjør det?
22 Jehova sier om sine tjenere: «Velsignet er den mann som stoler på [Jehova] og setter sin lit til ham. Han er lik et tre som er plantet ved vann og strekker røttene mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, men står der med løvet grønt. Det sturer ikke i tørketider og holder ikke opp med å bære frukt.» Men Jehova sier også: «Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker, som støtter seg til svake skapninger og vender seg bort fra [Jehova]. Han er som en busk i ødemarken; han får ikke se at lykken kommer.» — Jeremia 17: 5—8.
23. Hva må vi gjøre hvis vi vil ha evig liv?
23 Nå i disse vanskelige tider bør vi derfor følge oppfordringen: «Stol på [Jehova] og gjør det gode, så skal du få bo i landet. Legg vinn på troskap! Ha din lyst og glede i [Jehova], så gir han deg det ditt hjerte ønsker!» (Salme 37: 3, 4) Måtte det du ber om, bli oppfylt ved at du blant annet får den gave som består i evig liv i den rettferdige, nye verden, som vi har fått løfte om av den Gud vi stoler på.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hvilken norm må de som stoler på Jehova, følge?
◻ Lærer denne verdens religionssamfunn menneskene å sette sin lit til Jehova?
◻ Hva førte det til at kong Hiskia stolte på Jehova?
◻ Hvordan blir profetien i Jesaja 2: 2—4 oppfylt i vår tid?
◻ Hvordan vil framtiden bli for dem som stoler på Jehova?
[Bilde på side 17]
Assyrerkongens talsmann hånte Jehova og forlangte at Jerusalem skulle overgi seg
[Bilde på side 18]
I den nye verden vil de som stoler på Jehova, leve under fullstendig trygge og fredelige forhold