Står Gud bak helbredelse ved bønn?

HAN hadde vært syk i 38 år. «Vil du bli frisk?» spurte Jesus. Dersom du hadde vært denne mannen, ville du ikke da ha svart ja? Jesus sa til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» Hvilken virkning hadde disse ordene? «Og straks ble mannen frisk; han tok båren og gikk.» — Johannes 5: 5—9.

Denne guddommelige helbredelsen var bare én av mange som Jesus utførte i løpet av sin jordiske tjeneste. (Matteus 11: 4, 5) De som helbreder ved bønn i dag, hevder at Gud fortsatt utfører slike helbredelser, og de får støtte av tusener av mennesker som hevder at de er blitt helbredet på denne måten.

Avgjørende forskjeller

Når vi studerer Bibelen, finner vi mange avgjørende forskjeller mellom de helbredelser Bibelen forteller om, og de helbredelser som blir utført i dag. Jesus og hans disipler tok seg for eksempel aldri betalt for å helbrede. Jesus lærte: «For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.» (Matteus 10: 8) På den måten fulgte de Elisjas eksempel. Han ville ikke ta imot en gave fra en mann som het Na’aman, som han helbredet for spedalskhet. (2. Kongebok 5: 1, 14—16) Når de som helbreder ved bønn i dag, tar seg betalt for å helbrede, ignorerer de derfor denne bibelske presedens.

Det er også verdt å merke seg at de helbredelser som ble utført i bibelsk tid, var enten spontane eller inntraff i løpet av kort tid. Da apostelen Peter så en mann «som hadde vært lam hele sitt liv,» sa han til ham: «I Jesu Kristi, nasareerens navn befaler jeg deg: Reis deg og gå!» Beretningen forteller videre: «Straks fikk han styrke i føttene og anklene, han sprang opp, kunne stå og gikk så omkring.» (Apostlenes gjerninger 3: 1—8) Du kan selv lese om andre eksempler i Apostlenes gjerninger 5: 15, 16 og 14: 8—10.

Til sammenligning tar det ofte dager, uker eller måneder før slike helbredelser som blir utført i dag, inntreffer. Det er også verdt å merke seg at slike som helbreder ved bønn, ofte er tilbøyelige til å konsentrere seg om sykdommer av funksjonell art, for eksempel blindhet, lammelse eller døvhet — lidelser som til sine tider har en psykologisk bakgrunn. Kirurgen Paul Brand sier: «Når det foreligger et ubestridelig faktum av organisk art, når en person for eksempel mangler et ben, et øye eller hårsekker, inntreffer det sjelden mirakler.» Jesus helbredet imidlertid «alle sykdommer og plager», også lidelser av organisk art, for eksempel en vissen hånd. — Matteus 9: 35; Markus 3: 3—5, EN.

’Du mangler tro!’

Tragisk nok er det mange mennesker med alvorlige sykdommer som drar på ’helbredelseskorstog’ og vender tilbake like syke som før. De som helbreder ved bønn, bortforklarer slike mislykkede forsøk ved å si: «De mangler tro!» Dette smaker imidlertid av bedrageri. Som dr. William Nolen påpeker: «I motsetning til vanlige leger trenger ikke en psykisk helbreder å påta seg ansvaret når helbredelsene ikke lykkes. Jeg må tilstå at jeg godt kunne tenke meg å bli fritatt for et slikt ansvar når jeg møter en pasient som jeg ikke kan kurere.»

Verken Guds profeter, Jesus eller Jesu disipler trengte noen gang å komme med den unnskyldning at en syk mann ikke ble helbredet fordi han manglet tro. Det er sant at mangel på tro kan ha begrenset antallet av dem som kom for å bli helbredet, men de som kom, ble alltid fullstendig helbredet. — Markus 6: 5, 6.

I virkeligheten ble noen som tydeligvis manglet tro, helbredet. Na’aman, hærføreren for de syriske styrker, trodde for eksempel ikke at han kunne bli helbredet for spedalskhet på den måten profeten Elisja anviste. Det var først etter at han var blitt helbredet, at han innrømmet: «Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel.» (2. Kongebok 5: 11—13, 15) Dermed faller de dårlige unnskyldninger dagens helbredere kommer med, til jorden.

Helbredelse — en gave som opphørte

Men er det ikke så at den mirakuløse gaven å helbrede var vanlig blant de første kristne? (1. Korinter 12: 9) Jo, men det var en god grunn til at det fant sted mirakler på den tiden. Det kjødelige Israel var Guds utvalgte folk i 1500 år, men i det første århundre av vår tidsregning ble Israel forkastet på grunn av mangel på tro og ble erstattet av den nye kristne menighet. De første kristne trengte spesiell hjelp for å bli styrket i troen og for å vise verden at de hadde Jehova Guds støtte.

Det var derfor de mirakuløse gaver, deriblant helbredelse, ble gitt den kristne menighet i dens barndom. Disse mirakuløse gavene tjente som «et tegn» for dem som ikke trodde, og som et middel til å bygge opp troen hos de troende. (1. Korinter 14: 22) Nå, nesten 2000 år senere, befinner imidlertid ikke kristendommen seg lenger i sin barndom. (Jevnfør 1. Korinter 13: 9—13.) Bibelen har vært fullført lenge og finnes i millioner av eksemplarer. Så sanne kristne kan i dag med letthet vise at de har støtte for det de lærer, i Bibelen, og veilede de vantro ut fra den. Mirakuløse tegn er ikke lenger nødvendige.

Paulus sa videre at overnaturlige gaver skulle «opphøre». (1. Korinter 13: 8) Slike gaver ble bare gitt videre direkte eller i nærvær av Kristi Jesu apostler. (Apostlenes gjerninger 8: 18—20; 10: 44—46; 19: 6) Etter apostlenes død opphørte de mirakuløse tegnene.

McClintock og Strongs Cyclopedia of Biblical, Theological, and Ecclesiastical Literature (bind VI, side 320) sier at det er «en ubestridt kjensgjerning at vi i løpet av de første 100 år etter apostlenes død hører lite eller ingenting om at de første kristne utførte mirakler».

Det er grunn til å være på vakt

Jesus Kristus advarte om at det skulle komme en tid da mange skulle si til ham: «Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?» Men da skulle Jesus si til dem: «Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!» (Matteus 7: 22, 23) Hvordan skal vi da forklare at de tilsynelatende lykkes i å gjøre «mektige gjerninger», hvis det ikke er Guds ånd som står bak?

Noen ganger er det direkte bedrageri inne i bildet. Avisen The Herald, som kommer ut i Zimbabwe, forteller for eksempel om tre personer som en kjent mann som helbreder ved bønn, hevdet å ha helbredet. Avisen avslørte dette som et bedrag. «Et barn kan fremdeles verken høre eller snakke; et barn hadde aldri vært døvstum; en kvinne som bare var døv, kan fremdeles ikke høre.»

Enkelte ganger ser det ut til at helbredelse ved bønn har en placeboeffekt på den syke. I andre tilfelle — spesielt når det går lang tid før helbredelsen inntreffer — ser det ut til at kroppens egen helbredelsesmekanisme er inne i bildet. I boken Science and the Paranormal hevder dr. William Nolen at «rundt 80 prosent av de pasientene som går til [en vanlig lege], har sykdommer som begrenser seg selv — det vil si, sykdommer som pasientene kommer over av seg selv». En som helbreder ved bønn, vil derfor med tiden kunne ta æren for helbredelsen.

Bibelen advarer dessuten om at «Satan skaper seg om til en lysets engel» i et forsøk på å bedra menneskene. (2. Korinter 11: 14) Dette forklarte Paulus ytterligere i 2. Tessaloniker 2: 9, 10: «Når Den Lovløse kommer, har han sin kraft fra Satan, og han opptrer med stor makt [alle slags mirakler, The Jerusalem Bible] og med under og falske tegn. Med all slags urett forfører han dem som går fortapt.» Så vær på vakt! Det står ofte demoniske krefter bak helbredelse ved bønn! «Jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med onde ånder,» sa Paulus. «Dere kan ikke drikke både Herrens beger og de onde ånders beger.» — 1. Korinter 10: 20, 21.

Når en kristen er syk

Når en er syk, er det nok så at mirakuløs helbredelse kan fortone seg som en ønskverdig mulighet. Men tenk på apostelen Paulus’ medarbeider Epafroditus, som ble så syk at han var døden nær. (Filipperne 2: 25—27) Paulus’ nære medarbeider Timoteus var også ’ofte syk’. (1. Timoteus 5: 23) Likevel helbredet ikke Paulus disse på mirakuløst vis. Og da Paulus selv trengte legehjelp, er det mulig at han henvendte seg til legen Lukas, som reiste sammen med ham. — Kolosserne 4: 14.

I dag kan kristne som er syke, også søke hjelp hos en kvalifisert lege eller terapeut. De vil ikke ha noe å gjøre med demoninspirerte helbredelser eller det kvaksalveri som blir drevet i mange land i dag. De kan også be, ikke om å bli helbredet på mirakuløst vis, men om å få visdom til å takle sykdommen. (Jakob 1: 5) De kan også bønnfalle Jehova om å være en «støtte på sykesengen». — Salme 41: 4.

Det skal innrømmes at det kan være svært nedslående når legevitenskapen ikke kan helbrede en spesiell lidelse. Ikke desto mindre må en kristen, også når han er syk, bestrebe seg på å «forvisse [seg] om de viktigere ting», og ikke la bekymringer for helsen fullstendig overskygge åndelige interesser. (Filipperne 1: 10, NW) Han kan holde seg oppe i håpet om å få leve under Guds rike, når «ingen borger skal si: ’Jeg er syk’». — Jesaja 33: 24; 65: 17—19.

Håpet om å få leve i en rettferdig, ny verden er virkelig av mye større verdi enn de tomme løftene de som helbreder ved bønn, kommer med. Tenk på Peter, en blind mann som bor i Akumadan i Ghana. Han tilbrakte til sammen 26 år i forskjellige trossamfunn som drev med helbredelse ved bønn, i håp om å bli helbredet. Men ingen av dem som helbreder ved bønn, kunne åpne øynene hans. Da, mens han fremdeles gikk på møtene i slike trossamfunn, ble han kontaktet av Jehovas vitner.

Vitnene viste ut ifra Bibelen at under Guds rike vil alle sykdommer bli fullstendig helbredet. Dette åpnet forstandens øyne hos Peter. Fylt av takknemlighet for Bibelens enestående sannheter begynte han som heltidsforkynner av Guds rike, og det har han vært i over tre år. Han ser fram til den tid da de «blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp» i bokstavelig forstand. — Jesaja 35: 5, 6.

Tusener av andre er også ved hjelp av Guds Ord blitt befridd fra en feilaktig tiltro til slike som helbreder ved bønn.

[Bilde på side 5]

De som helbreder ved bønn, kan sjelden helbrede personer med organiske problemer

[Bilde på side 7]

En kristen som er syk, ber om styrke til å holde ut. Han ser også fram til den nye verden, hvor «ingen borger skal si: ’Jeg er syk’»